Jesaja 16:2
Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For det skal gå slik: Som en hjemløs fugl, jaget ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en omflakkende fugl, jaget fra sitt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som fugler som flykter fra redet, skal Moabs døtre være ved overgangen til Arnon.
For det skal være slik: Som en fugl som flakker og drives bort fra redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For det skal skje at, som en vandrende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være langs Arnon.
Ellers vil det skje, at som en fugl som flakser rundt og er kastet ut av redet, vil Moabs døtre være ved Arnons fergesteder.
Som en flyktende fugl, som en bortjaget rede, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For således skal det være: som en omstreifende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre oppholde seg ved Arnons kryss.
Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Like a bird that wanders from its nest, so the daughters of Moab will be at the fords of the Arnon.
Som en flyktig fugl, skyddes Moabs døtre ved Arnons overganger.
Ellers skal det skee, at ligesom en Fugl vanker hid og did, som bliver udladt af Reden, (saa) skulle Moabs Døttre være ved Arnons Færgesteder.
For it shall be, that, as a wandering bird cast out of the nest, so the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For det skal være slik at, som en omstreifende fugl kastet ut av redet, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For it shall be, that as a wandering bird cast out from the nest, the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For it shall be, that, as a wandering bird cast out of the nest, so the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For som flyktige fugler, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnon-vadestedene.
Som en flyktende fugl, et reir kastet ut, Er Moabs døtre ved Arnons vadesteder.
For slik som fugler på flukt, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For Moabs døtre vil være som flakkende fugler, som et sted hvor de unge fuglene har flydd fra, ved veiene over Arnon.
(For as for the doughters of Moab, they were as it had bene a trymblinge byrde, yt is put out of hir nest, by the fery of Arnon) which messaunger sayde:
For it shall be as a birde that flieth, and a nest forsaken: the daughters of Moab shall be at the foordes of Arnon.
For as for the daughters of Moab they shalbe as a trembling birde that is put out of her neste: for they shall cary them vnto Arnon.
For it shall be, [that], as a wandering bird cast out of the nest, [so] the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
And it hath come to pass, As a wandering bird, a nest cast out, Are daughters of Moab, `at' fords of Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
For the daughters of Moab will be like wandering birds, like a place from which the young birds have gone in flight, at the ways across the Arnon.
For it will be that as wandering birds, as a scattered nest, so will the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
At the fords of the Arnon the Moabite women are like a bird that flies about when forced from its nest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Send lam som skatt til landets hersker, fra Sela, mot ørkenen, til Sions datters fjell.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
3Legg fram råd, fatt en avgjørelse! Gjør din skygge som natten midt på dagen. Skjul de forviste, røp ikke den som flykter.
4La mine fordrevne fra Moab få bo hos deg; vær et skjul for dem mot ødeleggeren. For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, han som tramper, er forsvunnet fra landet.
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i tørsten, du som bor i Dibon, Dibon-datter! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og den som slipper unna: «Hva har hendt?»
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
15og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
6Flykt! Berg deres liv! Bli som Aroer i ørkenen.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
29Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
3For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Bind sekkestrie om dere, sørg og løp omkring mellom innhegningene, for Milkom går i eksil, hans prester og stormenn sammen.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
2Aroers byer er forlatt; de blir til beitemarker for hjorder. De legger seg der, og ingen skremmer dem.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Men Moab blir tråkket ned under ham som halm trampes i møkkvann.
18«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
8Som en fugl som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker bort fra sitt hjem.
12Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender menn som tipper ham, og de skal velte ham. Karene hans skal de tømme, og krukkene deres skal de knuse.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.