Jeremia 48:34
Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
Fra skriket i Hesjbon til Elale, like til Jahas, har de latt sin røst lyde, fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisija. For også Nimrims vann skal bli til ørken.
Fra ropet av Heshbon til Eleale og Jahaz har de latt stemmen høre, fra Tsoar til Horonajim og Eglat-Sjelisjia; for selv Nimrims vann skal bli til ødemark.
Fra ropet i Hesjbon til Ele’ale, og til Jahaza, har de latt sin røst høres, fra So’ar til Horona’im, som en tre års gammelt storfe, for vannene i Nimrim skal bli ødelagt.
Fra gråten i Heshbon til Elealeh, og til Jahaz, har de hevet stemmen; fra Zoar til Horonaim, som en tre-åring av kalv: for vassene av Nimrim skal bli øde.
På grunn av ropet fra Hesbon til Eleale, til Jahaz, har de gitt sin stemme til Zoar, som treffer Horonaim, den tre år gamle kua; for også Nimrims vann skal bli øde.
Slik er ropet fra Hesjbon til Elale, selv til Jahas, høyt opp til Soar og Horonaim, ved Eglat-Sjelisjia, for også Nimrims vann skal bli til ørkenområder.
Fra Heshbons rop til Elealeh, og til Jahaz, har de løftet sine stemmer, fra Soar til Horonaim, som en tre år gammel ku, for også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Heshbons rop helt til Elealeh, og helt til Jahaz, har de løftet sine stemmer; fra Zoar helt til Horonaim, som en treårings kalv, for selv vannene i Nimrim skal bli øde.
Fra Heshbons rop til Elealeh, og til Jahaz, har de løftet sine stemmer, fra Soar til Horonaim, som en tre år gammel ku, for også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
The crying of Heshbon resounds to Elealeh and Jahaz, they have raised their voices from Zoar to Horonaim and Eglath-shelishiyah. Even the waters of Nimrim are dried up.
Fra ropene i Hesjbon til Eleale og Jahas har de hevet sine stemmer. Fra Soar til Horonaim som en treårig kvige; for også vannene i Nimrim blir til ørkener.
For det Skrigs Skyld i Hesbon ind til Eleale udgave de deres Røst indtil Jahaz, fra Zoar indtil Horonaim, den treaars Qvie; thi ogsaa Nimrims Vande skulle blive (aldeles) øde.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, and even unto Jahaz, have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, as an heifer of three years old: for the waters also of Nimrim shall be desolate.
Fra ropet i Heshbon like til Eleale, ja, til Jahaza, har de gitt lyd fra seg, fra Zoar like til Horonaim, som en tre år gammel kalv; for Nimrims vann skal også bli øde.
From the cry of Heshbon even to Elealeh and to Jahaz they have uttered their voice, from Zoar to Horonaim, as an heifer of three years old; for the waters also of Nimrim shall be desolate.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, and even unto Jahaz, have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, as an heifer of three years old: for the waters also of Nimrim shall be desolate.
Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde.
På grunn av ropet fra Hesjbon til Elealeh, til Jahaz har de løftet sin røst, fra Soar til Horonaim, en tre år gammel ku, ja, vannene i Nimrim er ødelagt.
Fra Hesbons rop like til Eleale, like til Jahaz, har de løftet sin stemme, fra Soar, like til Horonajim, til Eglat-Selisia; for Nimrims vann skal også bli øde.
Gråten fra Hesjbon når til Elale; til Jahaza lyder deres røst; fra Soar til Horonaim og til Eglat-Selisia: for Nimrims vann vil tørke opp.
which afore tyme were herde from hesebon to Eleale and Ioaz, which lifted vp their voyce from Zoar vnto Horonaim, that bullock off thre yeare olde. The waters also off Nemrim shalbe dried vp.
From the cry of Heshbon vnto Elaleh and vnto Iahaz haue they made their noyse fro Zoar vnto Horonaim, ye heiffer of three yere old shal go lowing: for ye waters also of Nimrim shalbe wasted.
Whiche aforetyme were hearde from Hesbon to Eleale, and Iahaz, whiche lyfted vp their voyce from Zoar vnto Horonaim, that bullocke of three yere olde: the waters also of Nemrim shalbe dryed vp.
From the cry of Heshbon [even] unto Elealeh, [and even] unto Jahaz, have they uttered their voice, from Zoar [even] unto Horonaim, [as] an heifer of three years old: for the waters also of Nimrim shall be desolate.
From the cry of Heshbon even to Elealeh, even to Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even to Horonaim, to Eglath Shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
Because of the cry of Heshbon unto Elealeh, Unto Jahaz they have given their voice, From Zoar unto Horonaim, A heifer of the third `year', For even waters of Nimrim become desolations.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, even unto Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, even unto Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
The cry of Heshbon comes even to Elealeh; to Jahaz their voice is sounding; from Zoar even to Horonaim and to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim will become dry.
From the cry of Heshbon even to Elealeh, even to Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even to Horonaim, to Eglath Shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
Cries of anguish raised from Heshbon and Elealeh will be sounded as far as Jahaz. They will be sounded from Zoar as far as Horonaim and Eglath Shelishiyah. For even the waters of Nimrim will be dried up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
3I byens gater kler de seg i sekkestrie; på hustakene og på torgene jamrer alle, de synker sammen i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
9For Dimons vann er fylt av blod; og jeg lar enda mer komme over Dimon: en løve over Moabs flyktninger og over dem som er igjen i landet.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
32Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaserhavet. Over din sommerfrukt og din vinhøst har ødeleggeren falt.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten, over Holon og over Jahas og over Mefa’at,
22over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim,
23over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon,
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
35Jeg gjør ende i Moab, sier Herren, på den som ofrer på høyden og på den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
2Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres mot Rabba i Ammon. Den skal bli til en ruinhaug, øde, og datterbyene hennes skal settes i brann. Israel skal drive bort dem som drev det bort, sier Herren.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Bind sekkestrie om dere, sørg og løp omkring mellom innhegningene, for Milkom går i eksil, hans prester og stormenn sammen.
28For ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herskerne over høydene ved Arnon.
30Vi skjøt dem; Hesjbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når til Medeba.
8Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal gå fri. Dalen går til grunne, og sletten blir lagt øde, sier Herren.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i tørsten, du som bor i Dibon, Dibon-datter! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
11Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.