Jeremia 48:1
Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
Om Moab. Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For det er ødelagt. Kirjatajim er gjort til skamme og inntatt. Festningen er gjort til skamme og slått ned.
Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er ydmyket og fanget; festningen er ydmyket og brutt ned.
Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
Mot Moab sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Ve for Nebo, for den er ødelagt! Kiriathaim er forvirret og tatt, og Misgab er både forvirret og fortvilet.
Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
This is what the LORD of Hosts, the God of Israel, says concerning Moab: Woe to Nebo, for it is devastated! Kiriathaim is disgraced and captured; the mighty stronghold is humbled and shattered.
Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, mot Moab: Ve over Nebo, for det er herjet. Kiriataim er blitt til skamme og tatt til fange. Fjellet er blitt til skamme og slått ned.
Imod Moab: Saa sagde den Herre Zebaoth, Israels Gud: Vee Nebo! thi den er ødelagt, den er beskjæmmet, Kirjathaim er indtagen, Misgab er beskjæmmet og forskrækket.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For det er ødelagt. Kiriathaim er forvirret og erobret; Misgab er forvirret og skremt.
Against Moab, thus says the LORD of hosts, the God of Israel: Woe to Nebo, for it is ruined; Kiriathaim is confounded and captured; Misgab is confounded and dismayed.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
Om Moab: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er ødelagt. Kiriataim er blitt til skamme og erobret. Den store festningen er ydmyket og revet ned.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er til skamme, det er tatt; Misgab er til skamme og knust.
Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Thus saieth ye LORDE off hoostes ye God of Israel against Moab: Wo be to ye cite of Nebo, for it shal be layed waist, brought to confucion and taken. Yee ye stroge cite of Cariatharim shalbe brought to shame, and afrayed:
Concerning Moab, thus saith ye Lord of hostes, the God of Israel, Woe vnto Nebo: for it is wasted: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and afraide.
Thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel against Moab: Wo be to the citie of Nebo, for it is layde waste, brought to confusion, and Kiriathaim is taken: Misgab is brought to shame and afraide.
¶ Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded [and] taken: Misgab is confounded and dismayed.
Of Moab. Thus says Yahweh of Hosts, the God of Israel: Woe to Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is disappointed, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Concerning Moab: `Thus said Jehovah of Hosts, God of Israel: Wo unto Nebo, for it is spoiled, Put to shame, captured hath been Kiriathaim, Put to shame hath been the high tower, Yea, it hath been broken down.
Of Moab. Thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel: Woe unto Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is put to shame, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Of Moab. Thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel: Woe unto Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is put to shame, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Of Moab. The Lord of armies, the God of Israel, has said: Sorrow on Nebo, for it has been made waste; Kiriathaim has been put to shame and is taken: the strong place is put to shame and broken down.
Of Moab. Thus says Yahweh of Armies, the God of Israel: Woe to Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is disappointed, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Judgment Against Moab The LORD of Heaven’s Armies, the God of Israel spoke about Moab.“Sure to be judged is Nebo! Indeed, it will be destroyed! Kiriathaim will suffer disgrace. It will be captured! Its fortress will suffer disgrace. It will be torn down!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten, over Holon og over Jahas og over Mefa’at,
22over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim,
23over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon,
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i tørsten, du som bor i Dibon, Dibon-datter! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
8Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal gå fri. Dalen går til grunne, og sletten blir lagt øde, sier Herren.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
35Jeg gjør ende i Moab, sier Herren, på den som ofrer på høyden og på den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
29Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.
30Vi skjøt dem; Hesjbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når til Medeba.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.
9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente kongen av Edoms knokler til kalk.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.