Jeremia 48:29
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er overmåte stolt – om hans hovmod og hans arroganse og hans stolthet og hans hjertes overmot.
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
Vi har hørt om Moabs stolthet -- det er svært hovmodig -- dets overmot, stolthet, hovmod og hjertets oppblåsthet.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er stolt, meget stolt, om hans hovmod, hans stolthet, hans arroganse og hans opphøyde hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet, svært arrogant, om den store høyheten, stoltheten og hjertehøyden.
Vi har hørt stoltheten til Moab, (han er svært stolt) hans høyhet, og hans arroganse, og hans stolthet, og hans hovmodige hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet — storslått er han — hans opphøyelse og hovmod, hans stolthet og hjertets hovmodighet.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store stolthet, hans overmot, hans hovmod og hans hovne hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet, (han er overmåte stolt) hans overmot, arroganse, stolthet og hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er usedvanlig hovmodig – hans oppblåste sinn, hans stolthet og det hovmodige i hans hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet, (han er overmåte stolt) hans overmot, arroganse, stolthet og hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet—hans overordentlige stolthet—hans høyhet, hans hovmod, hans arroganse og en oppblåst hjerte.
We have heard of Moab's pride—so very proud—his arrogance, pride, conceit, and the haughtiness of his heart.
Vi har hørt om Moabs stolthet - han er meget stolt - hans høyhet, hans stolthet, hans hovmod og hans hjertefullhet.
Vi have hørt Moabs Hovmodighed, — han er saare hovmodig — hans Ophøielse og hans Hoffærdighed og hans Stolthed og hans Hjertes Høihed.
We have heard the pride of Moab, (he is exceeding proud) his loftiness, and his arrogancy, and his pride, and the haughtiness of his heart.
Vi har hørt om Moabs stolthet, (han var svært stolt) hans overlegenhet, hans hovmod, hans stolthet og hjertets arroganse.
We have heard the pride of Moab (he is exceedingly proud), his loftiness, and his arrogance, and his pride, and the haughtiness of his heart.
We have heard the pride of Moab, (he is exceeding proud) his loftiness, and his arrogancy, and his pride, and the haughtiness of his heart.
Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er svært stolt; hans opphøyethet, hans stolthet, hans hovmod, og hans hjertes overmot.
Vi har hørt om Moabs overmot, han er overmåte stolt! Hans hovmod, hans stolthet og hans hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; hans høye tanker, og hans stolthet, og hans overmodighet, og hjertets hovmodighet.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor stor den er; hvordan han har løftet seg i stolthet og sin høye mening om seg selv, og at hans hjerte er løftet opp.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogancy, and the haughtiness of his heart.
As for Moabs pryde, we haue herde off it, she is very hie mynded. I knowe hir stoutnesse, hir boostinge, hir arogacy and the pryde off hir stomack, saieth the LORDE.
We haue heard the pride of Moab (hee is exceeding proude) his stoutnesse, and his arrogancie, and his pride, and the hautinesse of his heart.
As for Moabs pride we haue hearde of it, she is very hye minded, I knowe her stoutenesse, her boasting, her arrogancie, and the pride of her stomacke, saith the Lorde.
We have heard the pride of Moab, (he is exceeding proud) his loftiness, and his arrogancy, and his pride, and the haughtiness of his heart.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogance, and the haughtiness of his heart.
We have heard of the arrogance of Moab, Exceeding proud! His haughtiness, and his arrogance, And his pride, and the height of his heart,
We have heard of the pride of Moab, `that' he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogancy, and the haughtiness of his heart.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogancy, and the haughtiness of his heart.
We have had word of the pride of Moab, how great it is; how he is lifted up in pride; and his great opinion of himself, and that his heart is lifted up.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogance, and the haughtiness of his heart.
I have heard how proud the people of Moab are, I know how haughty they are. I have heard how arrogant, proud, and haughty they are, what a high opinion they have of themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er, om hans arroganse, hans stolthet og hans raseri — men det er tomme ord.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.
30Jeg kjenner, sier Herren, hans overmot; men det er tomhet. Hans skryt er ingenting – de har ikke gjort det de sa.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.
13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
35Jeg gjør ende i Moab, sier Herren, på den som ofrer på høyden og på den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
11Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen.
12For Herren over hærskarene har en dag mot alt som er stolt og høyt, mot alt som er løftet opp, og det blir ydmyket.
11Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
18Hovmod går forut for undergang, og en hovmodig ånd forut for fall.
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
9Mursteinene har falt, men vi bygger opp igjen med hogd stein; villfikentrærne er felt, men vi setter sedrer i stedet.
17Da bøyes menneskets stolthet, og menneskers hovmod blir ydmyket. Herren alene er opphøyet den dagen.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
12Før fall er en manns hjerte hovmodig, men før ære kommer ydmykhet.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Men Moab blir tråkket ned under ham som halm trampes i møkkvann.