Jesaja 16:6
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er, om hans arroganse, hans stolthet og hans raseri — men det er tomme ord.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er, om hans arroganse, hans stolthet og hans raseri — men det er tomme ord.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt—om hans hovmod og hans stolthet og hans vrede; men hans tomme skryt skal ikke holde.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.
Vi har hørt om Moabs hovmod, dets store stolthet, dets overmod, stolthet og vrede - dets store ord er tomme.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er arrogant; hans hovmod og overmot er ubearbeidelige.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt: til og med hans hovmod, hans stolthet og hans vrede; men hans løgner skal ikke lykkes.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt: også hans hovmod, og hans vrede; men hans løgner skal ikke bestå.
Vi har hørt om Moabs stolthet, han er så svært stolt, ja, hans hovmod og arroganse, men hans falske ord skal ikke ha fremgang.
Vi har hørt om Moabs stolthet, han er overmåte stolt; om hans hovmod, hans overmot og hans raseri; hans tomme tale er ikke sann.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: selv i sin hovmodighet, sin stolthet og sin vrede: men hans løgner skal ikke bestå.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er ekstremt hovmodig – både med sitt overmot, sin stolthet og sin vrede – men hans bedrag skal ikke bestå slik.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: selv i sin hovmodighet, sin stolthet og sin vrede: men hans løgner skal ikke bestå.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store stolthet, om hans overmot, hans stolthet og hans vrede; hans tomme skryt holder ikke.
We have heard of Moab’s pride—how exceedingly proud and arrogant he is, full of pride, fury, and empty boasts.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store overmot, hans stolthet og arroganse, men hans tomme ord er ikke sanne.
Vi have hørt Moabs Hovmodighed, han er saare hovmodig, (ja) hans Stolthed og hans Hovmodighed og hans Grumhed; men hans løgnagtige (Ord skulle) ikke saaledes (faae Fremgang).
We have heard of the pride of Moab; he is very proud: even of his haughtiness, and his pride, and his wrath: but his lies shall not be so.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: også hans hovmod, hans stolthet, og hans vrede: men hans løgner skal ikke stå.
We have heard of the pride of Moab; he is very proud: even of his haughtiness, and his pride, and his wrath: but his lies shall not be so.
We have heard of the pride of Moab; he is very proud: even of his haughtiness, and his pride, and his wrath: but his lies shall not be so.
Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; også hans arroganse, stolthet og vrede; hans skryting er ingenting.
Vi har hørt om Moabs stolthet - veldig stolt, Hans stolthet, hans arroganse, og hans vrede, Hans planer er ikke riktig.
Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; om hans overmot, stolthet og vrede; hans skryt er ingenting.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor stor den er; hvordan han løfter seg i stolthet og lidenskap: hans høye ord om seg selv er falske.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; even of his arrogancy, and his pride, and his wrath; his boastings are nought.
We have heard of the pride of Moab; he is very proud: even of his haughtiness, and his pride, and his wrath: but his lies shall not be so.
As for Moabs pride (shal they answere) it is wel knowne. And all though they be excellent, proude, arrogant, & hie mynded: yet is their strength nothinge like.
We haue heard of the pride of Moab, (he is very proud) euen his pride, and his arrogancie, and his indignation, but his lies shall not be so.
We haue hearde of the pride of Moab, he is very proude, presumptuous, arrogant, and full of indignation, and vayne are his lyes.
¶ We have heard of the pride of Moab; [he is] very proud: [even] of his haughtiness, and his pride, and his wrath: [but] his lies [shall] not [be] so.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; even of his arrogance, and his pride, and his wrath; his boastings are nothing.
We have heard of the pride of Moab -- very proud, His pride, and his arrogance, and his wrath, Not right `are' his devices.
We have heard of the pride of Moab, `that' he is very proud; even of his arrogancy, and his pride, and his wrath; his boastings are nought.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; even of his arrogancy, and his pride, and his wrath; his boastings are nought.
We have had word of the pride of Moab, how great it is; how he is lifted up in pride and passion: his high words about himself are false.
We have heard of the pride of Moab, that he is very proud; even of his arrogance, his pride, and his wrath. His boastings are nothing.
We have heard about Moab’s pride, their great arrogance, their boasting, pride, and excess. But their boastful claims are empty!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.
30Jeg kjenner, sier Herren, hans overmot; men det er tomhet. Hans skryt er ingenting – de har ikke gjort det de sa.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.
13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente kongen av Edoms knokler til kalk.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
18Hovmod går forut for undergang, og en hovmodig ånd forut for fall.
11Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
3Tal ikke så hovmodig, la ikke frekke ord gå ut av deres munn! For Herren er en Gud som vet alt, han veier alle gjerninger.
13Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
11Over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Men Moab blir tråkket ned under ham som halm trampes i møkkvann.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: «Se, Judas hus er som alle folkeslag,»
9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
4La mine fordrevne fra Moab få bo hos deg; vær et skjul for dem mot ødeleggeren. For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, han som tramper, er forsvunnet fra landet.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim snubler i sin skyld, også Juda snubler sammen med dem.