Amos 6:13
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"
Dere som gleder dere over noe som ingenting er, dere som sier: Har vi ikke med vår egen styrke tatt oss makt?
Dere som gleder dere over det meningsløse og sier: 'Har vi ikke sterke makter til å beskytte oss?'
Dere som gleder dere over det som er ingenting, som sier: Har vi ikke tatt oss horn med vår egen styrke?
Dere som gleder dere over det meningsløse, som sier: Har vi ikke fått vår makt ved egen styrke?
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: Har vi ikke skaffet oss kraft ved vår egen styrke?
Dere som gleder dere over intet og sier: 'Har vi ikke skaffet oss horn ved vår egen styrke?'.
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som fryder dere over intet og sier: «Har vi ikke ervervet oss horn med vår egen styrke?»
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som gleder dere i ingenting og sier: Har vi ikke ved vår styrke brakt oss horn?
You who rejoice in nothingness and say, 'By our own strength we have taken horns for ourselves!'
Dere gleder dere over tomme ting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke skaffet oss horn?
I, som glædes ved ingen Ting, som sige: Have vi ikke taget os Horn ved vor Styrke?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Dere som fryder dere over en betydningsløs sak, som sier: Har vi ikke med vår egen styrke tatt oss horn?
You who rejoice in a thing of nothing, who say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: 'Har vi ikke tatt for oss horn ved vår egen styrke?'
Dere som gleder dere over ingenting, Og sier: 'Har vi ikke med vår egen styrke gjort oss horn?'
Dere som gleder dere over en ubetydelig ting, som sier: Har vi ikke fått horn ved vår egen styrke?
Dere som gleder dere over noe verdiløst, som sier: Har vi ikke vunnet horn for oss med vår egen styrke?
Yee euen ye, that reioyse in vayne thynges: ye that saye: haue not we optayned hornes in oure owne strength?
Ye reioyce in a thing of nought: yee say, Haue not wee gotten vs hornes by our owne strength?
Ye reioyce in a thing of naught, ye say: Haue not we gotten vs hornes by our owne strength?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
You who rejoice in a thing of nothing, who say, 'Haven't we taken for ourselves horns by our own strength?'
O ye who are rejoicing at nothing, Who are saying, `Have we not by our strength taken to ourselves horns?'
ye that rejoice in a thing of nought, that say, Have we not taken to us horns by our own strength?
ye that rejoice in a thing of nought, that say, Have we not taken to us horns by our own strength?
You whose joy is in a thing of no value, who say, Have we not taken for ourselves horns by the strength which is ours?
you who rejoice in a thing of nothing, who say, 'Haven't we taken for ourselves horns by our own strength?'
You are happy because you conquered Lo-Debar. You say,“Did we not conquer Karnaim by our own power?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk som skal knuge dere fra Lebo-Hamat og helt til Arabadalen.
12Løper hester på klippen? Pløyer man der med okser? Men dere har forvandlet retten til gift, frukten av rettferd til malurt.
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.
17I ditt navn jubler de hele dagen, og ved din rettferd blir de opphøyet.
16Dere sa: «Nei, vi vil flykte på hester» – derfor skal dere flykte; «vi vil ride på raske dyr» – derfor skal forfølgerne deres være raske.
19Herren, min styrke og mitt vern, min tilflukt på nødens dag! Til deg kommer folkeslag fra jordens ender og sier: «Bare løgn har våre fedre arvet – tomhet og ingenting som gagner.»
13Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett og spist frukten av løgn, for du har satt din lit til din vei, til mengden av dine krigere.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
5Jeg sa til de overmodige: «Vær ikke overmodige!» og til de onde: «Løft ikke hornet!»
11For dere jublet, ja, dere jublet, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang omkring som en fet kvige som tresker, og dere vrinsket som sterke hingster.
11Har et folk byttet bort sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke gagner.
13For han sa: Med min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er forstandig. Jeg fjernet folkenes grenser, jeg plyndret deres skatter, og som en mektig har jeg støtt ned dem som satt.
10Smi plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene deres til spyd. Den svake skal si: Jeg er en helt!
15Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
1Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.
12Gjør deres stormenn som Oreb og Se’eb, ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna,
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg gjør hornet ditt av jern og hovene dine av bronse; du skal knuse mange folkeslag. Jeg vier deres urettmessige vinning til Herren, og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.
8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og hos dere er de gullkalvene som Jeroboam laget for dere som guder.
20Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
13De sådde hvete og høstet torner; de har slitt seg ut, men det gav ingen vinning. Dere skal skamme dere over avlingene deres på grunn av Herrens brennende vrede.
8Hvordan kan dere si: «Vi er vise, og Herrens lov er hos oss»? Sannelig, se, løgnens penn hos skriverne har gjort den til løgn.
3For åket som tynget ham, stangen over skulderen hans, kjeppen til hans undertrykker har du brutt som på Midians dag.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er, om hans arroganse, hans stolthet og hans raseri — men det er tomme ord.
6For den kommer fra Israel; en håndverker har laget den, den er ikke Gud. Samarias kalv skal bli til splinter.
24Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.
1Gled deg ikke, Israel! Juble ikke som folkene. For du har vært utro og vendt deg bort fra din Gud; du har elsket horelønn på alle treskeplasser for korn.
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?
10Sidkia, Kenaanas sønn, hadde laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du gjør ende på dem.
5Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
17Du kan si i ditt hjerte: Min egen kraft og min sterke hånd har skaffet meg denne rikdommen.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
11Sidkia, sønn av Kenaana, hadde laget horn av jern til seg og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til de er utslettet.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som støtter seg på hester, og som stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men som ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land,
16Men nå skryter dere av deres store planer; alt slikt skryt er ondt.
21Slik er dere nå for meg: Dere ser det som skremmer, og blir redde.
10Israels stolthet vitner dem midt imot, men de vender ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
19Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han. Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke se.»
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
13Du selger ditt folk for ingenting og får ingen gevinst av handelen.