Jesaja 10:15
Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den, eller saga opphøye seg mot ham som svinger den? Som om staven skulle svinge ham som løfter den, eller stokken løfte seg selv, som om den ikke var tre.
Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den? Kan saga gjøre seg stor mot ham som svinger den? Som om kjeppen svingte den som løfter den, som om staven løftet ham som ikke er tre!
Skal øksen skryte overfor den som hogger med den? Skal sagen hovere over den som bruker den? Som om stokken skulle svinge den som løfter den! Som om staven skulle løfte den som ikke er av tre!
Skal øksen heve seg mot den som bruker den? Eller skal saga opphøye seg over den som sager med den? Som om stokken kunne svinge dem som løfter den, eller som om staven kunne løfte dem som ikke er av tre!
Skal øksen rose seg mot den som hugger med den? Eller skal saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven skulle svinge seg mot dem som løfter den opp, eller som om stokken skulle løfte seg selv opp, som om den ikke var tre.
Skal øksen skryte mot ham som hogger med den? Eller skal sagene opphøye seg mot ham som løfter dem? Som om staven skulle riste seg mot dem som løfter den, eller som om staven skulle heve seg selv, som om den ikke var tre.
Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den, eller sagen skryte mot ham som drar den? Som om en stav kunne svinges over den som løfter den, eller en kjepp kunne løftes opp, uten at den er av tre!
Vil øksen rose seg over den som bruker den, eller vil sagen forherlige seg over den som bruker den? Som skulle staven svinge den som løfter den, eller klubben løfte den som ikke er tre.
Skal øksen rose seg mot han som hugger med den? Skal saga gjøre seg stor mot den som sager med den? Like som om riset skulle riste dem som løfter det, eller stokken skulle løfte seg som om den ikke var av tre.
Skal øksa skryte mot den som hugger med den? Eller skal sagen rose seg over den som svinger den? Som om staven selv skulle riste seg mot dem som løfter den, eller som om stokken kunne løfte seg opp av seg selv, som om den ikke var tre.
Skal øksen rose seg mot han som hugger med den? Skal saga gjøre seg stor mot den som sager med den? Like som om riset skulle riste dem som løfter det, eller stokken skulle løfte seg som om den ikke var av tre.
Skal øksen prale mot den som hugger med den? Skal sagen rose seg mot den som bruker den? Som om staven skulle styre over den som løfter den, som om stokken ikke er av tre.
Does the axe exalt itself above the one who wields it? Or does the saw boast against the one who moves it? It would be like a rod waving the one who lifts it, or a staff acting as though it were not made of wood.
Roser øksen seg mot den som hugger med den? Opphøyer sagen seg over den som bruker den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, eller tornekratsen skulle løfte den som ikke er tre.
Kan og Øxen rose sig imod den, som hugger med den, eller Saugen trodse imod den, som drager den? (det var,) ligesom et Riis vilde bevæge sig imod dem, som opløfte det, eller ligesom en Kjep vilde opløfte sig, (og er den) ikke Træ?
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? or shall the saw magnify itself against him that shaketh it? as if the rod should shake itself against them that lift it up, or as if the staff should lift up itself, as if it were no wood.
Skal øksa rose seg mot han som hugger med den? Eller skal sagen opphøye seg over han som sager med den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, eller som om stokken skulle løfte den som ikke er tre.
Shall the ax boast against him who cuts with it? Or shall the saw magnify itself against him who shakes it? As if the rod should shake itself against those who lift it up, or as if the staff should lift up itself, as if it were not wood.
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? or shall the saw magnify itself against him that shaketh it? as if the rod should shake itself against them that lift it up, or as if the staff should lift up itself, as if it were no wood.
Skal øksen rose seg mot ham som hogger med den? Skal sagen forstørre seg mot ham som bruker den? Som om staven skulle veie den som løfter den, eller stokken skulle løfte ham som ikke er av tre.
Vil øksen rose seg mot den som hugger med den? Vil saga heve seg over den som bruker den? Som om staven skulle løfte ham som ikke er tre!
Skal øksen rose seg mot den som hugger med den? Skal sagen rose seg mot den som sager med den? Som om stokken skulle føre dem som løfter den, eller som om staven skulle løfte ham som ikke er tre.
Vil øksen si store ord mot den som bruker den, eller sagen være full av stolthet mot den som sager med den? Som om en stav hadde makten til å riste den som bruker den, eller som om en pinne kunne løfte han som ikke er tre.
But doth the axe boost itself, agaynst him yt heweth therwith, or doth the sawe make eny krakinge, agaynst him that ruleth it? That were euen like, as yf the rod dyd exalte it self agaynst him, that beareth it: or as though ye staff shulde magnifie it self, as who saye: it were no wodd.
Shall the axe boast it selfe against him that heweth therewith? or shall the sawe exalt it selfe against him that moueth it? as if the rod shoulde lift vp it selfe against him that taketh it vp, or the staffe should exalt it selfe, as it were no wood.
Shall the axe boast it selfe against him that heweth therwith? or shal the sawe make any bragging against hym that ruleth it? That were euen lyke as if the rod did exalt it selfe against him that beareth it, or as though the staffe should magnifie it selfe as who say it were no wood.
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? [or] shall the saw magnify itself against him that shaketh it? as if the rod should shake [itself] against them that lift it up, [or] as if the staff should lift up [itself, as if it were] no wood.
Shall the axe boast itself against him who hews therewith? Shall the saw magnify itself against him who wields it? as if a rod should wield those who lift it up, [or] as if a staff should lift up [him who is] not wood.
-- Doth the axe glorify itself Against him who is hewing with it? Doth the saw magnify itself Against him who is shaking it? As a rod waving those lifting it up! As a staff lifting up that which is not wood!
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? shall the saw magnify itself against him that wieldeth it? as if a rod should wield them that lift it up, `or' as if a staff should lift up `him that is' not wood.
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? shall the saw magnify itself against him that wieldeth it? as if a rod should wield them that lift it up, [or] as if a staff should lift up [him that is] not wood.
Will the axe say high-sounding words against him who is using it, or the blade be full of pride against him who is cutting with it? As if a rod had the power of shaking him who is using it, or as if a stick might take up him who is not wood.
Should an axe brag against him who chops with it? Should a saw exalt itself above him who saws with it? As if a rod should lift those who lift it up, or as if a staff should lift up someone who is not wood.
Does an ax exalt itself over the one who wields it, or a saw magnify itself over the one who cuts with it? As if a scepter should brandish the one who raises it, or a staff should lift up what is not made of wood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor noe annet tre, en ranke blant trærne i skogen?
3Tar man trevirke av det til å lage noe? Eller tar man en nagle av det for å henge noe som helst på den?
4Se, det blir overlatt til ilden som brensel. Ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger det da til noe arbeid?
5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til arbeid. Hvor mye mindre når ilden har fortært det og det er svidd! Skulle det så kunne brukes til arbeid?
10Da skal alt levende kjenne at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
5Det var som når en løfter økser høyt i en skogtykning.
6Nå slår de alle dens utskjæringer i stykker med økser og hammere.
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
31For ved Herrens røst blir Assur knust; med staven slår han dem.
32Hvert slag fra den fastsatte staven som Herren lar falle over ham, skjer til lyden av tamburiner og harper; i kamper med løftet hånd går han i strid mot dem.
3For folkenes skikker er tomhet: En hogger et tre i skogen, et arbeid gjort av håndverkerens hender med øks.
4De pynter det med sølv og gull; de fester det med spikre og hammer så det ikke vakler.
5De er som et fugleskremsel i en agurkåker; de kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre ondt, og godt kan de heller ikke gjøre.
9Den som bryter stein, kan bli skadet av dem; den som kløver ved, utsetter seg for fare.
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
33Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.
34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.
26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.
12Kan noen knuse jern – jern fra nord – og bronse?
9Ve den som tretter med sin skaper, et leirskår blant leirskår av jord! Sier leiren til sin former: «Hva gjør du?» og om ditt verk: «Han har ingen hender?»
4Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
5Ve, Assur, min vredes kjepp; staven i deres hånd er min harme.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.
5Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.
7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
10Smi plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene deres til spyd. Den svake skal si: Jeg er en helt!
22Hennes røst er som en slanges, for de kommer fram med en hær; med økser kommer de mot henne som vedhoggere.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og åsene skal du gjøre til agner.
20Du er min slegge, mine våpen i krig. Med deg knuser jeg folkeslag, med deg ødelegger jeg riker.
11Se, alle hans medsammensvorne blir til skamme; håndverkerne er bare mennesker. De skal alle samles og tre fram; de skal skjelve og bli til skamme, alle som én.
12Smeden arbeider i jern med meisel; han arbeider over kullene. Med hammer former han det og bearbeider det med sin sterke arm. Han blir også sulten og kraftløs; uten å ha drukket vann blir han trett.
13For han sa: Med min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er forstandig. Jeg fjernet folkenes grenser, jeg plyndret deres skatter, og som en mektig har jeg støtt ned dem som satt.
14Min hånd fant folkenes rikdom som et rede; som en samler forlatte egg, samlet jeg hele jorden. Ingen rørte en vinge, ingen åpnet munnen eller pep.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
13Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
13Herrens ord kom til meg:
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som ved meg ærer Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
31Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.
19Ve den som sier til treet: «Våkn opp!» og til den stumme steinen: «Reis deg!» Kan den gi undervisning? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det er ingen ånd i den.
24Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor på Sion, for Assur! Med staven skal han slå deg, og sin kjepp løfter han mot deg, slik som i Egypt.
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.
5Mens en av dem felte en bjelke, falt jernet i vannet. Han ropte og sa: Å, min herre! Den var lånt!
2Se, Herren har en sterk og mektig: som en haglskur, en ødeleggende storm, som en flom av mektige, strømmende vann – han slår det til jorden med kraft.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.