Jesaja 10:33
Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.
Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.
Se, Herren, hærskarenes Herre, hogger grenene av med forferdelse; de høye i vekst blir felt, og de hovmodige blir ydmyket.
Se, Herren, Allhærs Gud, lopper av grenverket med skrekkmakt; de som er høye av vekst, blir hogd ned, og de høye blir ydmyket.
Se, Herren, HERREN, hærskarenes Gud, hugger av greinene med fryktelig makt. De som rager høyt, hogges ned, og de hovmodige fornedres.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal kutte ned greinene med voldsom kraft; de høye trær skal hugges ned, og de stolte skal bli ydmyket.
Se, Herren, hærskarenes Herre, skal kaste av grener med frykt; og de høye av vekst skal bli hugget ned, og de stolte skal bli ydmyket.
Se, Herren, hærens Herre, skal hugge grenen med frykt: og de høye skal hogges ned, og de stolte skal bli ydmyket.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hugge ned de grener som vokser stolt, og de høye skal felles, og de opphøyde skal nedverdiges.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge ned treet med en øks; de stolte i høyden blir kappet av, og de høye blir ydmyket.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge av grenene med frykt; de høye skal bli felt, og de stolte skal bli ydmyket.
Se, Herren, Herrenes Herre, skal hugge ned grenen med skrekk, de høye skal felles, og de hovmodige bli ydmyket.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge av grenene med frykt; de høye skal bli felt, og de stolte skal bli ydmyket.
Se, Herren, hærskarenes Gud, kapper av grener med fryktelig kraft, de høye trærne hugges ned, og de stolte blir ydmyket.
Behold, the Lord, the LORD of Hosts, will lop off the branches with terrifying power. The tall trees will be cut down, and the lofty ones will be humbled.
Se, Herren, Herren over hærskarene skal hugge bort grenene med fryktinngytende kraft. De som er høye skal bli felt, og de som er opphøyde skal bli lave.
See, Herren, den Herre Zebaoth, skal nedhugge de skjønne Grene med Vold, og de, som ere høie af Væxt, skulle afhugges, og de Ophøiede skulle fornedres.
Behold, the Lord, the LORD of hosts, shall lop the bough with terror: and the high ones of stature shall be hewn down, and the haughty shall be humbled.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge av grenen med redsel; og de høye statuer skal bli felt, og de stolte skal ydmykes.
Behold, the Lord, the LORD of hosts, shall lop the bough with terror: and the high ones of stature shall be cut down, and the haughty shall be humbled.
Behold, the Lord, the LORD of hosts, shall lop the bough with terror: and the high ones of stature shall be hewn down, and the haughty shall be humbled.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal kutte grenene med skrekk: de høye i vekst skal hogges ned, og de storslåtte skal bringes lavt.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge de stolte med voldsomhet, og de høye skal kuttes ned, og de høye skal bli lave.
Se, Herren, hærskarenes Gud, vil hogge grenene med styrke; de høye av vekst skal hogges ned, og de stolte skal bringes lavt.
Se, Herren, hærskarenes Gud, hugger ned hans grener med et stort ramaskrik, og hans sterke faller, og hans høye blir brakt ned.
But se, the LORde God of hoostes shal take awaye the proude from thence, wt feare. He shal hew downe the proude, and fel the hie mynded.
Beholde, the Lorde God of hostes shall cut off the bough with feare, and they of high stature shalbe cut off, and the hie shalbe humbled.
But see, the Lord God of hoastes shall breake downe the bough with feare, he shall hewe downe the proude, and fell the high minded.
Behold, the Lord, the LORD of hosts, shall lop the bough with terror: and the high ones of stature [shall be] hewn down, and the haughty shall be humbled.
Behold, the Lord, Yahweh of Hosts, will lop the boughs with terror: and the high of stature shall be hewn down, and the lofty shall be brought low.
Lo, the Lord, Jehovah of Hosts, Is lopping a branch with violence, And the high of stature are cut down, And the lofty are become low,
Behold, the Lord, Jehovah of hosts, will lop the boughs with terror: and the high of stature shall be hewn down, and the lofty shall be brought low.
Behold, the Lord, Jehovah of hosts, will lop the boughs with terror: and the high of stature shall be hewn down, and the lofty shall be brought low.
See, the Lord, the Lord of armies, is cutting off his branches with a great noise, and his strong ones are falling and his high ones are coming down.
Behold, the Lord, Yahweh of Armies, will lop the boughs with terror. The tall will be cut down, and the lofty will be brought low.
Look, the Sovereign LORD of Heaven’s Armies, is ready to cut off the branches with terrifying power. The tallest trees will be cut down, the loftiest ones will be brought low.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.
11Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen.
12For Herren over hærskarene har en dag mot alt som er stolt og høyt, mot alt som er løftet opp, og det blir ydmyket.
13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,
17Da bøyes menneskets stolthet, og menneskers hovmod blir ydmyket. Herren alene er opphøyet den dagen.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
15Mennesket bøyes, og mannen blir ydmyket; de stoltes øyne blir senket.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
19De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
25Den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, skal naglen som var slått fast på et sikkert sted, gi etter; den blir hugget ned og faller, og byrden som hang på den, blir skåret av. For Herren har talt.
15Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
14Den eldste og den ansette er hodet, og profeten som lærer løgn, er halen.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
2Se, Herren har en sterk og mektig: som en haglskur, en ødeleggende storm, som en flom av mektige, strømmende vann – han slår det til jorden med kraft.
5For han har bøyd dem som bor i det høye, den utilgjengelige byen; han senker den, senker den ned til jorden, lar den nå helt ned i støvet.
12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
10Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå blir jeg opphøyet, nå løfter jeg meg.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg kreve oppgjør for frukten av hjertets hovmod hos kongen av Assur og for den stolte glansen i øynene hans.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
4For så sier Herren til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte, og selv om en hel flokk gjetere blir kalt sammen mot den, blir den ikke skremt av deres røst og lar seg ikke forstyrre av larmen deres, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions fjell og på høyden der.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
21På den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye og jordens konger på jorden.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud; for dagen din er kommet, tiden da jeg straffer deg.
32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt ham.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
1For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda staven og støtten, all tilførsel av brød og all tilførsel av vann.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
10Herren reiser opp Rezins motstandere mot dem, og han egger opp fiendene deres.
3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»