Jesaja 10:33

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Amos 2:9 : 9 Likevel var det jeg som utryddet amorittene foran dem; de var høye som sedrene og sterke som eikene. Jeg ødela frukten deres ovenfra og røttene deres nedenfra.
  • Jes 37:38 : 38 Mens han tilba i huset til sin gud Nisrok, drepte sønnene hans Adrammelek og Sareser ham med sverd. De flyktet til landet Ararat. Og Esarhaddon, hans sønn, ble konge etter ham.
  • Luk 14:11 : 11 For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»
  • 2 Kong 19:21-37 : 21 Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, forakter og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet bak deg. 22 Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne hovmodig? Mot Israels Hellige. 23 Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’ 24 Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt. 25 Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det; nå har jeg brakt det til å skje: at du gjør festningsbyer til ruinhauger. 26 Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp. 27 Jeg kjenner din bolig, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg. 28 Fordi ditt raseri mot meg og din selvsikkerhet har nådd mine ører, setter jeg min krok i nesen din og mitt bissel i munnen din og fører deg tilbake på den veien du kom. 29 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som kommer opp av seg selv. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise frukten deres. 30 Det som er igjen av Judas hus, den unnslupne rest, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 31 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver. 32 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den. 33 På den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. 34 Jeg vil verne denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 35 Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen mann. Da de sto tidlig opp neste morgen, lå det døde kropper overalt. 36 Da brøt Sankerib, Assyrias konge, opp, dro av sted og vendte tilbake; og han ble boende i Ninive. 37 Mens han tilba i sin gud Nisroks tempel, slo sønnene hans, Adrammelek og Sarezer, ham ned med sverd. De flyktet til landet Ararat, og sønnen hans Asarhaddon ble konge etter ham.
  • 2 Krøn 32:21 : 21 Da sendte Herren en engel som utryddet alle tapre krigere og ledere og høvdinger i leiren til Assyrerkongen. Han måtte vende tilbake til sitt land med skam i ansiktet. Da han kom inn i sin Guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham med sverd der.
  • Job 40:11-12 : 11 Slipp løs dine vredes utbrudd; se på enhver stolt og ydmyk ham. 12 Se på enhver stolt og ydmyk ham; trå de onde ned der de står.
  • Jes 2:11-17 : 11 Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen. 12 For Herren over hærskarene har en dag mot alt som er stolt og høyt, mot alt som er løftet opp, og det blir ydmyket. 13 mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan, 14 mot alle de høye fjellene og alle de opphøyde haugene, 15 mot hvert høye tårn og hver befestet mur, 16 mot alle Tarsis-skipene og mot alle de prektige fartøyene. 17 Da bøyes menneskets stolthet, og menneskers hovmod blir ydmyket. Herren alene er opphøyet den dagen.
  • Jes 10:16-19 : 16 Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild. 17 Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag. 18 Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort. 19 De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.
  • Jes 37:24-36 : 24 Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.» 25 «Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.» 26 Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg dette, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger. 27 Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå. 28 Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og jeg kjenner ditt raseri mot meg. 29 Fordi du raser mot meg og ditt hovmod har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bissel i leppene dine og føre deg tilbake samme vei som du kom. 30 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det som kommer opp av seg selv det andre året. Men det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise frukten av dem. 31 Og den overlevende resten av Judas hus skal på ny slå rot nedover og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, Allhærs Guds, nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den. 34 Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. 35 Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Da dro Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, der lå alle døde kropper.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.

  • 78%

    11Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen.

    12For Herren over hærskarene har en dag mot alt som er stolt og høyt, mot alt som er løftet opp, og det blir ydmyket.

    13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,

  • 17Da bøyes menneskets stolthet, og menneskers hovmod blir ydmyket. Herren alene er opphøyet den dagen.

  • 32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.

  • 15Mennesket bøyes, og mannen blir ydmyket; de stoltes øyne blir senket.

  • 24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.

  • 10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,

  • 73%

    18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.

    19De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.

  • 22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.

  • 25Den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, skal naglen som var slått fast på et sikkert sted, gi etter; den blir hugget ned og faller, og byrden som hang på den, blir skåret av. For Herren har talt.

  • 73%

    15Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!

    16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.

  • 2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.

  • 14Den eldste og den ansette er hodet, og profeten som lærer løgn, er halen.

  • 7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.

  • 73%

    12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.

    13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.

    14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.

  • 5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.

  • 2Se, Herren har en sterk og mektig: som en haglskur, en ødeleggende storm, som en flom av mektige, strømmende vann – han slår det til jorden med kraft.

  • 5For han har bøyd dem som bor i det høye, den utilgjengelige byen; han senker den, senker den ned til jorden, lar den nå helt ned i støvet.

  • 12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.

  • 3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.

  • 72%

    9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.

    10Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå blir jeg opphøyet, nå løfter jeg meg.

  • 12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg kreve oppgjør for frukten av hjertets hovmod hos kongen av Assur og for den stolte glansen i øynene hans.

  • 9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.

  • 26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.

  • 4For så sier Herren til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte, og selv om en hel flokk gjetere blir kalt sammen mot den, blir den ikke skremt av deres røst og lar seg ikke forstyrre av larmen deres, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions fjell og på høyden der.

  • 9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.

  • 21På den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye og jordens konger på jorden.

  • 14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.

  • 8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.

  • 71%

    31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud; for dagen din er kommet, tiden da jeg straffer deg.

    32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt ham.

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.

  • 2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.

  • 16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.

  • 16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

  • 37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.

  • 1For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda staven og støtten, all tilførsel av brød og all tilførsel av vann.

  • 7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.

  • 10Herren reiser opp Rezins motstandere mot dem, og han egger opp fiendene deres.

  • 3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.

  • 24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»