Jesaja 10:18

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:23 : 23 Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’
  • Jes 10:33-34 : 33 Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket. 34 Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.
  • Jer 21:14 : 14 Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.
  • 2 Kong 19:28 : 28 Fordi ditt raseri mot meg og din selvsikkerhet har nådd mine ører, setter jeg min krok i nesen din og mitt bissel i munnen din og fører deg tilbake på den veien du kom.
  • Jes 9:18 : 18 Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.

    17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.

  • 19De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.

  • 77%

    33Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.

    34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.

  • 77%

    10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

    11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.

  • 9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.

  • 13Jeg skal samle dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet, og bladet er visnet. Det jeg ga dem, går fra dem.

  • 75%

    18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.

    19Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.

  • 75%

    30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.

    31Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.

  • 24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.

  • 17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.

  • 10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.

  • 4Den dagen skal Jakobs herlighet minke, og hans kroppsfylde tynnes ut.

  • 3Foran dem fortærer ilden, bak dem flammer en lue. Foran dem er landet som Edens hage, bak dem en øde ørken; ingen slipper unna dem.

  • 9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.

  • 7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.

  • 74%

    12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.

    13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.

  • 6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.

  • 12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.

  • 6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.

  • 17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,

  • 28Men overtredere og syndere blir knust sammen; de som forlater Herren, går til grunne.

  • 2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.

  • 16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.

  • 16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.

  • 14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.

  • 28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.

  • 9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.

  • 4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.

  • 73%

    5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.

    6De skal alle bli liggende igjen sammen for fjellenes rovfugler og for dyrene på marken. Rovfuglen skal tilbringe sommeren på dem, og alle markens dyr skal vintere på dem.

  • 7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.

  • 12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.

  • 23For en ende, fast besluttet, setter Herren, Allhærs Gud, i verk midt i hele landet.

  • 36Og dem som blir igjen blant dere, vil jeg fylle med motløshet i hjertet i deres fienders land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som når en flykter for sverdet, og de skal falle, selv om ingen forfølger.

  • 13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?

  • 12Dette skal være plagen som Herren slår alle folkeslag med som har ført krig mot Jerusalem: Kjøttet deres skal råtne mens de står på føttene; øynene deres skal råtne i hulene, og tungen deres skal råtne i munnen.

  • 2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.

  • 5De skal dekke landets overflate, så man ikke kan se landet. De skal spise resten som er igjen etter haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere ute på marken.

  • 10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.

  • 19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.

  • 15Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som den unge gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!

  • 14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.

  • 13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.