Jesaja 10:18
Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.
Den skal ødelegge herligheten i hans skog og hans fruktbare mark, både sjel og legeme, og det skal være som når en syk sykner hen.
Og hans frodige skog og hans frukthage vil han fortære, både sjel og kropp; det vil bli som en syk mann som blør.
Og det skal fortære herligheten til hans skog og hans fruktbare mark, både sjel og legeme: og de skal være som når en krigsfører besvimer.
Og den skal fortære herligheten av hans skog og hans fruktbare marker; både kropp og sjel: de skal være som når en standardbærer svimer.
Hans skogs og fruktbare markers herlighet skal fortære han sjel til kjøtt, og han skal være som en fanebærer som svinner hen.
Hans skoger og frukthager vil bli fortært, fra sjel til kropp, og de vil bli som en syk manns tiltagen hud.
Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.
Den skal fortære praktfullheten til hans skog og hans fruktbare mark – både liv og legeme – og de vil være som en fanebærer som svikter.
Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.
Og skogenes og det fruktbare landets herlighet skal fortært, fra sjel til kropp. Det skal være som når en syk langsomt svinner hen.
The glory of his forest and his fruitful fields will be consumed, both soul and body. It will be as when a sick man wastes away.
Herligheten i hans skog og hans frukthage, både sjel og legeme, skal ødelegges. Det skal bli som når en sykdom fortærer.
Og hans Skovs og hans (frugtbare) Marks Herlighed skal han fortære fra Sjæl og indtil Kjød, og han skal være som en Fanedrager, der vansmægter.
And shall consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body: and they shall be as when a standardbearer fainteth.
Den skal fortære herligheten av hans skog og hans fruktbare mark, både sjel og legeme, og de skal være som når en faneholder besvimer.
And shall consume the glory of his forest and of his fruitful field, both soul and body: and they shall be as when a standard-bearer faints.
And shall consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body: and they shall be as when a standardbearer fainteth.
Han vil fortære hans skogs prakt, og hans fruktbare mark, både sjel og kropp, og det skal være som når en faneholder besvimer.
Han vil fortære hans skog og hans fruktbare mark, sjel til kjøtt, og det vil være som når en fane bærer seg.
Det skal ødelegge hans skogs herlighet og hans fruktbare mark, sjel og kropp; det skal være som når en fane-bærer besvimer.
Og han vil gjøre ende på herligheten av hans skoger og plantede marker, sjel og kropp sammen; og det vil være som når en mann er svant av sykdom.
And he will consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body: and it shall be as when a standard-bearer fainteth.
And shall consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body: and they shall be as when a standardbearer fainteth.
yee all the glory of his woddes and feldes shalbe consumed with body and soule. As for him self, he shalbe as one chased awaye.
And shall consume the glory of his forest, and of his fruitfull fieldes both soule and flesh: and he shalbe as ye fainting of a standard bearer.
Yea all the glory of his wooddes and fieldes shalbe consumed with body and soule, and they shalbe as an hoast of men, whose standard bearer fayleth.
And shall consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body: and they shall be as when a standardbearer fainteth.
He will consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body: and it shall be as when a standard-bearer faints.
And the honour of his forest, and his fruitful field, From soul even unto flesh He doth consume, And it hath been as the fainting of a standard-bearer.
And he will consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body: and it shall be as when a standard-bearer fainteth.
And he will consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body: and it shall be as when a standard-bearer fainteth.
And he will put an end to the glory of his woods and of his planted fields, soul and body together; and it will be as when a man is wasted by disease.
He will consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body. It will be as when a standard bearer faints.
The splendor of his forest and his orchard will be completely destroyed, as when a sick man’s life ebbs away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
19De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.
33Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.
34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
13Jeg skal samle dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet, og bladet er visnet. Det jeg ga dem, går fra dem.
18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
19Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
31Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.
4Den dagen skal Jakobs herlighet minke, og hans kroppsfylde tynnes ut.
3Foran dem fortærer ilden, bak dem flammer en lue. Foran dem er landet som Edens hage, bak dem en øde ørken; ingen slipper unna dem.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.
6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
28Men overtredere og syndere blir knust sammen; de som forlater Herren, går til grunne.
2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
6De skal alle bli liggende igjen sammen for fjellenes rovfugler og for dyrene på marken. Rovfuglen skal tilbringe sommeren på dem, og alle markens dyr skal vintere på dem.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.
23For en ende, fast besluttet, setter Herren, Allhærs Gud, i verk midt i hele landet.
36Og dem som blir igjen blant dere, vil jeg fylle med motløshet i hjertet i deres fienders land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som når en flykter for sverdet, og de skal falle, selv om ingen forfølger.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?
12Dette skal være plagen som Herren slår alle folkeslag med som har ført krig mot Jerusalem: Kjøttet deres skal råtne mens de står på føttene; øynene deres skal råtne i hulene, og tungen deres skal råtne i munnen.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
5De skal dekke landets overflate, så man ikke kan se landet. De skal spise resten som er igjen etter haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere ute på marken.
10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som den unge gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.