Esekiel 15:6
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud således: Som treet på vintreet er blant skogens trær som jeg har gitt til ilden for å brennes, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som med vintreet blant skogens trær som jeg har kastet på ilden for å brennes, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vindrreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, vil jeg gi folket i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å fortære det, slik har jeg også gitt Jerusalems innbyggere.
Therefore, this is what the Lord GOD says: As the wood of the vine among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so have I given the inhabitants of Jerusalem.
Derfor, slik sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær som jeg har gitt ilden til å fortære, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sagde den Herre Herre saaledes: Ligesom Træet paa Viintræet er iblandt Træerne i Skoven, som jeg haver givet Ilden at fortære, saa haver jeg givet (Ilden at fortære) Jerusalems Indbyggere.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Therefore thus says the Lord GOD; Like the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vinranken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine - tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
And therfore thus saieth the LORDE God: Like as I cast the vyne in to the fyre for to be brent, as other trees of the wod: Euen so wil I do with them that dwell in Ierusalem,
Therefore thus sayth the Lorde God, As the vine tree, that is among the trees of the forest, which I haue giuen to the fire to be consumed, so will I giue the inhabitants of Ierusalem.
And therefore thus saith the Lorde god, As the vine tree that is among the trees of the forest, which I haue geuen to the fire to be consumed: so wyll I geue the inhabitauntes of Hierusalem.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus says the Lord Yahweh: As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore, thus said the Lord Jehovah: As the vine-tree among trees of the forest, That I have given to the fire for fuel, So I have given the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine-tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine-tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
For this cause the Lord has said: Like the vine-tree among the trees of the woods which I have given to the fire for burning, so will I give the people of Jerusalem.
Therefore thus says the Lord Yahweh: As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
“Therefore, this is what the Sovereign LORD says: Like the wood of the vine is among the trees of the forest which I have provided as fuel for the fire– so I will provide the residents of Jerusalem as fuel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Se, det blir overlatt til ilden som brensel. Ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger det da til noe arbeid?
5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til arbeid. Hvor mye mindre når ilden har fortært det og det er svidd! Skulle det så kunne brukes til arbeid?
7Jeg vender mitt ansikt imot dem. De kom ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt imot dem.
8Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier Herren Gud.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
5Jeg sender ild mot Juda; den skal fortære borgene i Jerusalem.
14Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor noe annet tre, en ranke blant trærne i skogen?
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
6Den dagen vil jeg gjøre Judas ledere til et ildkar blant ved og til en flammende fakkel blant kornbånd. De skal fortære på høyre og venstre alle folkene rundt omkring, og Jerusalem skal igjen bli boende på sitt sted, i Jerusalem.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved; den skal fortære dem.
3Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
13Jeg skal samle dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet, og bladet er visnet. Det jeg ga dem, går fra dem.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
32Omveltning, omveltning, omveltning vil jeg gjøre det til! Heller ikke dette skal bestå, før han kommer som retten tilhører; ham vil jeg gi det.
12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
5Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
4Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden. Fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
6Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og ikke bærer byrde og kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
19Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt slagg, se, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
14Jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over de folkeslagene som ikke ville høre.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
12Nå vil jeg avsløre hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.