Esekiel 15:4
Se, det blir overlatt til ilden som brensel. Ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger det da til noe arbeid?
Se, det blir overlatt til ilden som brensel. Ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger det da til noe arbeid?
Se, den blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer både endene på den, og midten blir brent. Er den da brukbar til noe arbeid?
Se, den blir gitt til ilden som brensel; ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger den til noe arbeid?
Se, det er kastet på ilden til brensel. Ilden har fortært begge endene av det, og midten er svidd. Duger det til noe arbeid?
Nei, når det er kastet på ilden for å brennes, og flammene har fortært begge endene, kan det da brukes til noe?
Se, det blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midten er brent. Er det egnet til noe arbeid?
Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene, og midten er brent. Kan det brukes til noe?
Se, det blir gitt til ilden for å brennes; når ilden har fortært begge ender av det, og midten er blitt brent, duger det da til noe?
Se, det er blitt kastet i ilden for å brennes. Begge endene er allerede fortært av ilden, og midten er svidd. Er det fortsatt brukbart til noe?
Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midtstykket er brent opp. Er det brukelig til noe arbeid?
Se, det er kastet inn i ilden for å brukes som brensel; ilden fortærer både endene, og midten er brent. Er det da egnet til noe arbeid?
Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midtstykket er brent opp. Er det brukelig til noe arbeid?
Se, det blir gitt til ilden for å brennes. Når ilden har fortært begge endene av det, og midten er svidd, vil det da være brukbart til noe arbeid?
Look, it is put into the fire for fuel. The fire consumes both ends of it, and its middle is charred. Is it useful for anything?
Se, det blir gitt til ilden for å bli fortært. Begge endene er fortært av ilden, og midten er forkullet; duger det da til noe nyttig?
See, det er givet til Ilden, til at fortære; (naar da) Ilden fortærer begge Ender derpaa, og det Midterste deraf brændes, mon det skulde due til (nogen) Gjerning?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire devoureth both the ends of it, and the midst of it is burned. Is it meet for any work?
Se, det blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midten av det blir brent. Er det egnet til noe arbeid?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire consumes both ends of it, and the middle of it is burned. Is it fit for any work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire devoureth both the ends of it, and the midst of it is burned. Is it meet for any work?
Se, det kastes på bålet som brensel; ilden har fortært begge endene av det, og det er brent opp i midten: er det da godt for noe arbeid?
Se, til ilden er den gitt som brensel, dens to ender har ilden fortært, og midten er svidd. Er den nyttig for arbeid?
Se, det er kastet i ilden for brensel; ilden har fortært begge endene av det, og midten er brent: er det nyttig for noe arbeid?
Se, det blir kastet på ilden for å brenne: Ilden har fortæret begge endene, og midten er brent; egner det seg til noe arbeid?
Beholde, it is cast in the fyre to be brent, the fyre consumeth both the endes of it, the myddest is brent to a?shes. Is it mete then for eny worke? No.
Behold, it is cast in the fire to be consumed: the fire consumeth both the endes of it, and the middes of it is burnt. Is it meete for any worke?
Behold, it is cast in the fire to be brent, the fire consumeth both the endes of it, the middes of it is brent: is it meete then for any worke?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire devoureth both the ends of it, and the midst of it is burned. Is it meet for [any] work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire has devoured both the ends of it, and the midst of it is burned: is it profitable for any work?
Lo, to the fire it hath been given for fuel, Its two ends hath the fire eaten, And its midst hath been scorched! Is it profitable for work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire hath devoured both the ends of it, and the midst of it is burned: is it profitable for any work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire hath devoured both the ends of it, and the midst of it is burned: is it profitable for any work?
See, it is put into the fire for burning: the fire has made a meal of its two ends and the middle part of it is burned; is it good for any work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire has devoured both its ends, and its midst is burned: is it profitable for any work?
No! It is thrown in the fire for fuel; when the fire has burned up both ends of it and it is charred in the middle, will it be useful for anything?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til arbeid. Hvor mye mindre når ilden har fortært det og det er svidd! Skulle det så kunne brukes til arbeid?
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
7Jeg vender mitt ansikt imot dem. De kom ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt imot dem.
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor noe annet tre, en ranke blant trærne i skogen?
3Tar man trevirke av det til å lage noe? Eller tar man en nagle av det for å henge noe som helst på den?
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
15Det blir til brensel for mennesket. Han tar av det og varmer seg, han tenner også opp og baker brød. Og så lager han en gud og bøyer seg, han gjør det til et gudebilde og tilber det.
16Halvparten brenner han i ild; over den andre halvparten steker han kjøtt og blir mett. Han varmer seg og sier: «Ah! Jeg er varm, jeg har sett ilden.»
4Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden. Fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.
14Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.
20Sannelig er vår motstander utryddet; det som var igjen av dem, har ilden fortært.
14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.
19Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
20Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge seg selv og sier ikke: «Er det ikke løgn jeg har i høyre hånd?»
18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
31Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.
11Sett den tom på glørne, så den blir het og bronsen brenner; i dens indre skal urenheten smelte, og rusten bli fortært.
12For det er en ild som fortærer til undergang; den ville rive opp hele min grøde.
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
15Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
6Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved; den skal fortære dem.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
9Allerede ligger også øksen ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet i ilden.
23Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med skriverkniven og kastet dem på ilden i ildfatet, til hele rullen var oppbrent i ilden i ildfatet.
10Allerede ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
19De har også kastet deres guder på ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.
29Belgen er svidd, ilden er brukt opp; blyet er smeltet. Forgjeves har smelteren renset, de onde er ikke skilt ut.
4Dette lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte ild fram for å holde dom. Den fortærte det store dypet og var i ferd med å fortære landet.
16Selv Libanon er ikke nok til bål, og dyrene der er ikke nok til brennoffer.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?
15Om verket hans brenner opp, skal han lide tap; selv skal han bli frelst, men som gjennom ild.
18De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem.
10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.
8Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.
10Hvem har formet en gud eller støpt et gudebilde, til ingen nytte?
6Nå slår de alle dens utskjæringer i stykker med økser og hammere.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.