Esekiel 15:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Se, det blir overlatt til ilden som brensel. Ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger det da til noe arbeid?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 15:6 : 6 Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
  • Jes 27:11 : 11 Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
  • Esek 19:14 : 14 Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
  • Amos 4:11 : 11 Jeg ødela noen av dere, som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra; dere ble som en vedkubbe revet ut av ilden. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
  • Matt 3:12 : 12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense treskeplassen sin grundig; hveten skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes.
  • Hebr 6:8 : 8 Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.
  • Hebr 12:29 : 29 For vår Gud er en fortærende ild.
  • Sal 80:16 : 16 Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
  • Jes 1:31 : 31 Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til arbeid. Hvor mye mindre når ilden har fortært det og det er svidd! Skulle det så kunne brukes til arbeid?

    6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.

    7Jeg vender mitt ansikt imot dem. De kom ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt imot dem.

  • 82%

    2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor noe annet tre, en ranke blant trærne i skogen?

    3Tar man trevirke av det til å lage noe? Eller tar man en nagle av det for å henge noe som helst på den?

  • 77%

    14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.

    15Det blir til brensel for mennesket. Han tar av det og varmer seg, han tenner også opp og baker brød. Og så lager han en gud og bøyer seg, han gjør det til et gudebilde og tilber det.

    16Halvparten brenner han i ild; over den andre halvparten steker han kjøtt og blir mett. Han varmer seg og sier: «Ah! Jeg er varm, jeg har sett ilden.»

  • 4Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden. Fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.

  • 14Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.

  • 20Sannelig er vår motstander utryddet; det som var igjen av dem, har ilden fortært.

  • 14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.

  • 74%

    19Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»

    20Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge seg selv og sier ikke: «Er det ikke løgn jeg har i høyre hånd?»

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.

  • 31Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.

  • 73%

    10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.

    11Sett den tom på glørne, så den blir het og bronsen brenner; i dens indre skal urenheten smelte, og rusten bli fortært.

  • 12For det er en ild som fortærer til undergang; den ville rive opp hele min grøde.

  • 16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.

  • 19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

  • 72%

    15Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!

    16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.

    17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.

  • 6Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.

  • 11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.

  • 12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.

  • 14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved; den skal fortære dem.

  • 7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.

  • 14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.

  • 9Allerede ligger også øksen ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet i ilden.

  • 23Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med skriverkniven og kastet dem på ilden i ildfatet, til hele rullen var oppbrent i ilden i ildfatet.

  • 10Allerede ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

  • 19De har også kastet deres guder på ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.

  • 14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.

  • 29Belgen er svidd, ilden er brukt opp; blyet er smeltet. Forgjeves har smelteren renset, de onde er ikke skilt ut.

  • 4Dette lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte ild fram for å holde dom. Den fortærte det store dypet og var i ferd med å fortære landet.

  • 16Selv Libanon er ikke nok til bål, og dyrene der er ikke nok til brennoffer.

  • 24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.

  • 13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?

  • 15Om verket hans brenner opp, skal han lide tap; selv skal han bli frelst, men som gjennom ild.

  • 18De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem.

  • 10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.

  • 8Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.

  • 10Hvem har formet en gud eller støpt et gudebilde, til ingen nytte?

  • 6Nå slår de alle dens utskjæringer i stykker med økser og hammere.

  • 10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.