Amos 7:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Dette lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte ild fram for å holde dom. Den fortærte det store dypet og var i ferd med å fortære landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 66:15-16 : 15 For se, Herren kommer i ild, hans vogner som en virvelvind, for å gjengjelde sin vrede i harme og sin refselse med flammende ild. 16 For ved ild holder Herren dom, og med sitt sverd over alle mennesker; mange blir drept av Herren.
  • Amos 7:1 : 1 Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet en gresshoppesverm ved begynnelsen av etterveksten – etter kongens slått.
  • Amos 7:7 : 7 Dette lot han meg se: Se, Herren sto på en mur bygd med lodd, og han hadde et lodd i hånden.
  • Mika 1:4 : 4 Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
  • Nah 1:6 : 6 Hvem kan holde stand for hans vrede, hvem kan reise seg mot gløden av hans harme? Hans vrede blir utøst som ild, og klippene knuses av ham.
  • Hebr 1:7 : 7 Om englene sier han: «Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til en flammende ild.»
  • Åp 4:1 : 1 Etter dette så jeg – og se, en dør stod åpen i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt, som en basun som talte til meg, sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»
  • 2 Mos 9:23-24 : 23 Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild slo ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt. 24 Det kom hagl, og ild flammet midt i haglet, svært kraftig – slikt som det ikke har vært i hele Egypts land siden det ble et folk.
  • 3 Mos 10:2 : 2 Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
  • 4 Mos 16:35 : 35 En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er tent i min vrede, den brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
  • Jes 27:4 : 4 Jeg er ikke vred. Om bare det var tistel og torn mot meg i kamp! Jeg ville gå imot dem, jeg ville sette dem i brann alle sammen.
  • Jer 4:4 : 4 Omskjær dere for Herren, ta bort hjertets forhud, Juda menn og Jerusalems innbyggere, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen slokker, på grunn av det onde dere gjør.
  • Jer 21:12 : 12 Davids hus, så sier Herren: Døm rett om morgenen, og redd den som er frarøvet, fra undertrykkerens hånd, ellers skal min vrede gå ut som ild og brenne uten at noen slokker, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.
  • Joel 2:30 : 30 Jeg vil la tegn vise seg på himmelen og på jorden: blod og ild og røykstøtter.
  • Amos 1:4 : 4 Jeg sender ild mot Hasaels hus, den skal fortære Ben-Hadads palasser.
  • Amos 1:7 : 7 Jeg sender ild mot muren i Gaza, den skal fortære hennes palasser.
  • Amos 4:11 : 11 Jeg ødela noen av dere, som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra; dere ble som en vedkubbe revet ut av ilden. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
  • Amos 5:6 : 6 Søk Herren og lev, ellers bryter han løs som ild mot Josefs hus og fortærer det, uten at noen slokker i Betel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Da sa jeg: Herre Gud, stans, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.

  • 75%

    20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.

    21Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Legg brennofferne deres til slaktoffrene og spis kjøttet.

  • 75%

    1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet en gresshoppesverm ved begynnelsen av etterveksten – etter kongens slått.

    2Da de var i ferd med å spise opp alt graset i landet, sa jeg: Herre Gud, tilgi, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.

    3Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.

  • 75%

    1Herrens ord kom til meg:

    2Og du, menneske, så sier Herren Gud til Israels land: Enden er kommet; enden kommer over landets fire hjørner.

  • 31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.

  • 7Herrens røst kløver ildens flammer.

  • 4Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden. Fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.

  • 73%

    4Se, det blir overlatt til ilden som brensel. Ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger det da til noe arbeid?

    5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til arbeid. Hvor mye mindre når ilden har fortært det og det er svidd! Skulle det så kunne brukes til arbeid?

    6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.

    7Jeg vender mitt ansikt imot dem. De kom ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt imot dem.

    8Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier Herren Gud.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet i grøften.

  • 11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.

  • 72%

    21Jeg vil samle dere og blåse på dere med ilden i min harme, og dere skal smeltes i den.

    22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min vrede over dere.

    23Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved; den skal fortære dem.

  • 27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, hans vrede brenner, og byrden er tung; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.

  • 19I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.

  • 19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.

  • 31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.

  • 12For det er en ild som fortærer til undergang; den ville rive opp hele min grøde.

  • 9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull flammet opp fra ham.

  • 5Herren, Allhærs Gud, rører ved jorden, og den smelter; alle som bor der, sørger. Hele den stiger som Nilen og synker som Nilen i Egypt.

  • 22For en ild er tent i min vrede, den brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.

  • 17Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 8Da skalv jorden og ristet, fjellenes grunnvoller skalv; de ristet, for han var vred.

  • 70%

    15For se, Herren kommer i ild, hans vogner som en virvelvind, for å gjengjelde sin vrede i harme og sin refselse med flammende ild.

    16For ved ild holder Herren dom, og med sitt sverd over alle mennesker; mange blir drept av Herren.

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.

  • 14Jeg setter ild på muren i Rabba, den skal fortære palassene der, under stridsrop på krigens dag, i storm på stormens dag.

  • 27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og ikke bærer byrde og kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 2Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.

  • 4Se, Herren skal drive henne bort; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.

  • 4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med flammende ild, og en glans lå rundt den. Fra dens midte var det som synet av skinnende metall, fra midten av ilden.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.

  • 10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.

  • 3Jeg vil fjerne menneske og dyr, jeg vil fjerne himmelens fugler og havets fisker, og det som får de onde til å snuble. Jeg vil utrydde mennesket fra jordens overflate, sier Herren.

  • 4Da kom Herrens ord over hærskarene til meg:

  • 3Foran dem fortærer ilden, bak dem flammer en lue. Foran dem er landet som Edens hage, bak dem en øde ørken; ingen slipper unna dem.