Amos 1:14
Jeg setter ild på muren i Rabba, den skal fortære palassene der, under stridsrop på krigens dag, i storm på stormens dag.
Jeg setter ild på muren i Rabba, den skal fortære palassene der, under stridsrop på krigens dag, i storm på stormens dag.
Men jeg vil tenne ild i Rabbas mur, og den skal fortære palassene der, med stridsrop på kampens dag, med en storm på virvelvindens dag.
Jeg setter ild på muren i Rabba; den skal fortære palassene der, under krigsrop på kampens dag, i storm på uværets dag.
Jeg vil tenne ild mot Rabbas mur, og den skal fortære dets palasser, med krigsrop på kampens dag, med storm på uværsdagen.
Jeg vil sette ild på Rabbas murer, og den skal fortære palassene deres med krigsrop på kampens dag og storm på uværsdagen.
Men jeg vil sette fyr på muren til Rabba, og den skal fortære palassene der, med rop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag.
Men jeg vil tenne en ild i muren av Rabbah, og den skal fortære palassene deres, med rop i kampens dag, med uvær i stormens dag.
Derfor vil jeg sette en ild på Rabbas mur, og den skal fortære dens palasser under krigsrop på stridens dag, i storm på vindens dag.
Jeg vil sette ild på muren til Rabba, og den skal fortære dens palasser med krigsrop på krigens dag, med storm på stormens dag.
Men jeg skal sette en ild i muren til Rabba, og den skal fortære palassene der med krigsrop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag.
Men jeg vil antenne en ild i Rabbahs mur, som skal fortære dens palasser – med rop i kampens dag, med en storm på virvelens dag.
Men jeg skal sette en ild i muren til Rabba, og den skal fortære palassene der med krigsrop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag.
«Jeg vil sette en ild mot Rabba og la den fortære hennes palasser med stridsrop på krigens dag, i storm på den voldsomme dagen.»
So I will set fire to the wall of Rabbah, and it will consume her palaces amid shouting on the day of battle, with a tempest on the day of the whirlwind.
Jeg vil sette ild på muren rundt Rabba, og den skal fortære hennes palasser under krigsrop på stridens dag, under stormen på uværsdagen.
Derfor vil jeg antende en Ild paa Rabbas Muur, og den skal fortære dens Paladser, under Skrig paa Krigens Dag, i Storm paa den Dag, (der er) Hvirvelvind.
But I will kindle a fire in the wall of Rabbah, and it shall devour the palaces thereof, with shouting in the day of battle, with a tempest in the day of the whirlwind:
Men jeg vil sette en ild på muren i Rabba, og den vil fortære palassene der med rop på en dag med kamp, med en storm på en dag med virvelvind.
But I will kindle a fire in the wall of Rabbah, and it shall devour its palaces, with shouting in the day of battle, with a tempest in the day of the whirlwind:
But I will kindle a fire in the wall of Rabbah, and it shall devour the palaces thereof, with shouting in the day of battle, with a tempest in the day of the whirlwind:
Men jeg vil antenne ild i Rabbahs vegger, og den skal fortære dens palasser med rop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag;
Jeg vil tenne en ild mot Rabbas mur, og den skal fortære hennes palasser, til krigsrop på en kampdag, til stormvær på en dag med orkan.
Men jeg vil antenne en ild på muren til Rabba, og den skal fortære palassene der, med rop på kampens dag, med en stormvindens dag.
Jeg vil sette ild i Rabbas murer, som skal fortære dens store palasser, med rop på krigens dag, med storm på den store vindens dag.
Therfore I wil kyndle a fyre in the walles of Rabbath, that shall consume hir palaces: with a greate crie, in the daye of batel, in tempest and in the daye off storme:
Therefore will I kindle a fire in the wall of Rabbah, and it shall deuoure the palaces thereof, with shouting in the day of battell, and with a tempest in the day of the whirlewinde.
Therefore will I kindle a fire in the walles of Rabbah that shall consume her palaces with a great crye in the day of battell, and with a tempest in the day of the whirlewinde.
But I will kindle a fire in the wall of Rabbah, and it shall devour the palaces thereof, with shouting in the day of battle, with a tempest in the day of the whirlwind:
But I will kindle a fire in the wall of Rabbah, And it will devour its palaces, With shouting in the day of battle, With a tempest in the day of the whirlwind;
And I have kindled a fire against the wall of Rabbah, And it hath consumed her palaces, With a shout in a day of battle, With a whirlwind in a day of hurricane,
But I will kindle a fire in the wall of Rabbah, and it shall devour the palaces thereof, with shouting in the day of battle, with a tempest in the day of the whirlwind;
But I will kindle a fire in the wall of Rabbah, and it shall devour the palaces thereof, with shouting in the day of battle, with a tempest in the day of the whirlwind;
And I will make a fire in the wall of Rabbah, burning up its great houses, with loud cries in the days of war, with a storm in the day of the great wind:
But I will kindle a fire in the wall of Rabbah, and it will devour its palaces, with shouting in the day of battle, with a storm in the day of the whirlwind;
So I will set fire to Rabbah’s city wall; fire will consume her fortresses. War cries will be heard on the day of battle; a strong gale will blow on the day of the windstorm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres mot Rabba i Ammon. Den skal bli til en ruinhaug, øde, og datterbyene hennes skal settes i brann. Israel skal drive bort dem som drev det bort, sier Herren.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Bind sekkestrie om dere, sørg og løp omkring mellom innhegningene, for Milkom går i eksil, hans prester og stormenn sammen.
12Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.
13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Ammons sønner, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de rev opp de gravide i Gilead for å utvide sitt grenseland.
15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.
5Jeg sender ild mot Juda; den skal fortære borgene i Jerusalem.
4Jeg sender ild mot Hasaels hus, den skal fortære Ben-Hadads palasser.
5Jeg bryter portbommen i Damaskus, utrydder innbyggeren fra Bik’at-Aven og den som holder septer i Bet-Eden. Arameerne skal gå i eksil til Kir, sier Herren.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
3Jeg utrydder herskeren fra deres midte, og alle lederne hans dreper jeg sammen med ham, sier Herren.
27Jeg setter ild på Damaskus’ mur, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
7Jeg sender ild mot muren i Gaza, den skal fortære hennes palasser.
10Jeg sender ild mot muren i Tyrus, den skal fortære hennes palasser.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og ikke bærer byrde og kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
5Jeg gjør Rabbá til beite for kameler og ammonittene til et hvilested for småfe. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land,
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
14Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
14Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.
13Derfor, så sier Herren Gud: Jeg lar en stormvind bryte løs i min harme, og i min vrede blir det styrtregn, og haglsteiner i raseri til fullstendig ødeleggelse.
14Jeg river ned muren som dere har smurt med kalk, og jeg slår den til jorden, så grunnmuren blir blottlagt. Den skal falle, og dere skal omkomme midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som smører den med kalk, og jeg skal si til dere: Det er ingen mur, og de som smurte den, finnes ikke mer.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om Judas kongers hus, som er revet ned for å stå imot beleiringsvollene og sverdet:
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, og husene skal fylles med menneskelik — dem jeg har slått i min vrede og harme — og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
1Så sier Herren: Se, jeg vekker opp mot Babylon og mot dem som bor i Leb-Kamai, en ødeleggende vind.
8Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen, de skal innta den og brenne den ned.
15Jeg skal slå vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli lagt øde, sier Herren.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.
11Jeg ødela noen av dere, som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra; dere ble som en vedkubbe revet ut av ilden. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
20For at hjertet skal smelte og de snublende bli mange, har jeg satt sverdets hugg ved alle deres porter. Å! det er gjort til å blende som lyn, polert for slakt.
13Løven rev bytte nok til sine unger og kvalte for sine løvinner. Han fylte hulene sine med rov og hiene sine med opprevet kjøtt.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært, for han gjør ende, ja en brå og skremmende ende, på alle som bor på jorden.
16En dag med hornstøt og krigsrop mot de befestede byene og mot de høye tårnene.
14Jeg knuser dem, den ene mot den andre—fedre og sønner sammen—sier Herren. Jeg vil ikke spare, ikke ha medynk og ikke vise barmhjertighet; jeg vil ikke holde meg tilbake fra å ødelegge dem.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk som skal knuge dere fra Lebo-Hamat og helt til Arabadalen.
5Jeg selv vil stride mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, harme og stor forbitrelse.
30Herren lar sin herlige røst lyde og lar sin utstrakte arm vise seg i vredesglød og i en flamme av fortærende ild, i skur og skyllregn og haglsteiner.
19I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.