Esekiel 38:19
I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet og i min brennende vrede har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende harme, har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende harme taler jeg. Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet, i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli en stor skjelving i Israels land.
For i min misunnelse og i ilden av min vrede har jeg talt, Sannelig, den dagen skal det skje en stor rystelse i Israels land;
I min sjalusis glød og i min vredes ild har jeg talt: På den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I Min nidkjærhet og Min brennende harme har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land,
For i min misunnelige glød og mitt raseri har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i landet Israel;
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land,
I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
In my zeal and fiery wrath I declare: On that day, there will be a great earthquake in the land of Israel.
I min nidkjærhet, i min veldig vrede, taler jeg: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
Thi jeg haver talet (dette) i min Nidkjærhed, i min Grumheds Ild, at paa den samme Dag skal (visseligen) være en stor Bævelse i Israels Land.
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For i min nidkjærhet og i mitt vredes flamme har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli en stor skjelving i Israels land,
Og i min iver, i min brennende vrede, har jeg talt: På den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og med mitt vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For i min vreds ild har jeg sagt: Sannelig, den dagen vil det være en stor rystelse i Israels land;
For in my gelousy and hote displeasure I haue deuysed, that there shalbe a greate trouble in the londe of Israel at that tyme.
For in mine indignation and in the fire of my wrath haue I spoken it: surely at that time there shalbe a great shaking in the land of Israel,
For in my ielousie and fire of my wrath haue I spoken it, surely at that time ther shalbe a great shaking in the lande of Israel.
For in my jealousy [and] in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
And in My zeal, in the fire of My wrath, I have spoken: Is there not in that day a great rushing on the land of Israel?
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in the fire of my wrath I have said, Truly, in that day there will be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
In my zeal, in the fire of my fury, I declare that on that day there will be a great earthquake in the land of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet. I de siste dager skal det skje, og jeg vil føre deg mot mitt land for at folkene skal kjenne meg når jeg viser meg hellig på deg for øynene deres, Gog.
17Så sier Herren Gud: Er det ikke deg jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager i årevis profeterte at jeg skulle føre deg mot dem?
18Men på den dagen, den dagen når Gog kommer mot Israels land – lyder ordet fra Herren Gud – da skal min harme stige opp i min vrede.
20Fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, de bratte skrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
21Jeg kaller sverdet over ham på alle mine fjell, sier Herren Gud. Den enes sverd skal være mot den andres.
22Jeg vil holde dom over ham med pest og blod. Jeg lar styrtregn, store haglsteiner, ild og svovel regne over ham og over hans hærer og over de mange folkene som er med ham.
23Så vil jeg gjøre meg stor og hellig og gjøre meg kjent for mange folks øyne. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted ved vreden fra Herren over hærskarene, på hans brennende vredes dag.
5Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som gav mitt land til seg som eiendom med hjertets glede og sjelens forakt, for å gjøre dets beiteland til rov.
6Profeter derfor om Israels jord og si til fjellene og høydene, bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og i min vrede har jeg talt, fordi dere bar folkenes hån.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han røsten sin lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
5Ute på marken skal du falle, for jeg har talt, sier Herren Gud.
6Jeg sender ild mot Magog og mot dem som bor trygt i kystlandene. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
8Derfor: Vent på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som anklager. For min dom er å samle folkene, å sanke rikene, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede. For i min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
13Da skal min vrede ta slutt, og jeg lar min harme få ro over dem; jeg blir roet. De skal kjenne at jeg er Herren. Jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme mot dem.
8Se, det kommer, og det skjer, sier Herren Gud. Det er den dagen jeg har talt om.
14Derfor, profeter, menneskesønn, og si til Gog: Så sier Herren Gud: Vil du ikke på den dagen, når mitt folk Israel bor trygt, vite det?
14Jeg legger min hevn over Edom i hendene på mitt folk Israel. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
6For så sier Herren over hærskarene: Ennå én gang, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært, for han gjør ende, ja en brå og skremmende ende, på alle som bor på jorden.
13Derfor, så sier Herren Gud: Jeg lar en stormvind bryte løs i min harme, og i min vrede blir det styrtregn, og haglsteiner i raseri til fullstendig ødeleggelse.
8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller skalv og skaket fordi han var vred.
21Jeg vil samle dere og blåse på dere med ilden i min harme, og dere skal smeltes i den.
22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min vrede over dere.
23Herrens ord kom til meg, og det lød:
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, piskes opp og synker igjen som Nilen i Egypt.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
2Jeg vender deg om, lokker deg og fører deg opp fra de ytterste delene i nord; jeg fører deg til Israels fjell.
6Fra Herren over hærskarene skal du få ditt oppgjør, med torden og jordskjelv og veldig drønn, med storm og uvær og flammen av en fortærende ild.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
22For en ild er tent i min vrede, den brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
2Så sier Herren over hærskarene: Jeg er brennende nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne.
30Herren lar sin herlige røst lyde og lar sin utstrakte arm vise seg i vredesglød og i en flamme av fortærende ild, i skur og skyllregn og haglsteiner.
1Blås i horn på Sion, blås alarm på mitt hellige fjell! Alle som bor i landet skal skjelve, for Herrens dag kommer; den er nær.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg skal gjøre med deg etter din vrede og etter din sjalusi, som du viste i ditt hat mot dem. Jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg.
5Jeg selv vil stride mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, harme og stor forbitrelse.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land,
5Herren, Allhærs Gud, rører ved jorden, og den smelter; alle som bor der, sørger. Hele den stiger som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
8Etter mange dager skal du bli kalt ut; i de siste år skal du komme til et land som er gjenreist fra sverdet og samlet fra mange folk, til Israels fjell som lenge hadde ligget øde. Det er ført ut fra folkene, og de bor trygt, alle sammen.
13På den dagen skal Herren sende stor forvirring blant dem. Hver og en tar tak i sin nestes hånd, og han løfter hånden mot sin neste.
8Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier Herren Gud.
9Jeg gjør mange folks hjerter urolige når jeg bringer budskapet om ditt fall blant folkene, til land du ikke kjenner.
15For se, Herren kommer i ild, hans vogner som en virvelvind, for å gjengjelde sin vrede i harme og sin refselse med flammende ild.
14Jeg setter ild på muren i Rabba, den skal fortære palassene der, under stridsrop på krigens dag, i storm på stormens dag.
17Rop og klag, menneskesønn, for det rammer mitt folk, det rammer alle Israels fyrster. Mitt folk er prisgitt sverdet. Derfor slå deg på låret.
21Jeg vil la min herlighet bli synlig blant folkene, og alle folkene skal se den dommen jeg har fullbyrdet og min hånd som jeg har lagt på dem.