2 Samuelsbok 22:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller skalv og skaket fordi han var vred.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 97:4 : 4 Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.
  • Dom 5:4 : 4 Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
  • Job 26:11 : 11 Himmelens søyler skjelver og står målløse for hans trussel.
  • Sal 77:18 : 18 Tykke skyer øste ut vann; himmelen lot sin røst høre. Også dine piler fór fram og tilbake.
  • Sal 18:7 : 7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
  • Nah 1:5 : 5 Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
  • Hab 3:6-9 : 6 Han sto og målte jorden; han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle høyder sank sammen; hans veier er evige. 7 Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv. 8 Var det mot elvene, Herre, at din vrede flammet? Var din harme mot elvene, ditt raseri mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsesvogner? 9 Din bue ble lagt bar; med ed ga du bud om piler. Sela. Du kløvde landet med elver. 10 Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs. 11 Solen og månen sto stille i sin bolig; ved lyset fra dine piler fór de, ved glansen fra ditt lynende spyd.
  • Matt 27:51 : 51 Og se, forhenget i tempelet revnet i to, ovenfra og helt ned. Jorden skalv, og klippene revnet.
  • Matt 28:2 : 2 Og se, det ble et stort jordskjelv. For en engel fra Herren kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet bort steinen fra inngangen, og han satte seg på den.
  • Apg 4:31 : 31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    6Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.

    7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.

    8Da skalv jorden og ristet, fjellenes grunnvoller skalv; de ristet, for han var vred.

  • 9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull flammet opp fra ham.

  • Nah 1:5-6
    2 vers
    80%

    5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.

    6Hvem kan holde stand for hans vrede, hvem kan reise seg mot gløden av hans harme? Hans vrede blir utøst som ild, og klippene knuses av ham.

  • 18Tykke skyer øste ut vann; himmelen lot sin røst høre. Også dine piler fór fram og tilbake.

  • 6Gud er i dens midte; den skal ikke rokkes. Gud hjelper den ved morgengry.

  • 8Gud, da du gikk ut foran ditt folk, da du skred fram gjennom ørkenen. Sela.

  • 11Himmelens søyler skjelver og står målløse for hans trussel.

  • Job 9:5-6
    2 vers
    77%

    5Han flytter fjell uten at de merker det, han velter dem i sin vrede.

    6Han får jorden til å skjelve bort fra sitt sted, og søylene skjelver.

  • 13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted ved vreden fra Herren over hærskarene, på hans brennende vredes dag.

  • 32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

  • 22For en ild er tent i min vrede, den brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.

  • 4Du som river deg selv i din vrede – skal jorden for din skyld bli forlatt, og klippen flyttes fra sitt sted?

  • 1Ja, over dette skjelver mitt hjerte, det hopper ut av sitt sted.

  • 16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.

  • 5Så taler han til dem i sin vrede, i sin brennende harme forferder han dem.

  • 21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.

  • 75%

    4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.

    5Fjellene smeltet som voks for Herren, for Herren over hele jorden.

  • 75%

    19I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.

    20Fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, de bratte skrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.

  • 74%

    7Ved din trussel, Jakobs Gud, sank både vogn og hest i dyp søvn.

    8Du er fryktinngytende; hvem kan stå fram for deg når din vrede flammer opp?

  • 10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.

  • 74%

    13Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.

    14Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde.

  • 19Jorden er helt sønderbrutt, jorden er fullstendig oppsprukket, jorden rister og sjangler voldsomt.

  • 7I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.

  • 21Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.

  • 15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.

  • 24Jeg så på fjellene, og se: de skalv; alle høydene ristet.

  • 30Skjelv for hans ansikt, hele jorden! Ja, verden står fast, den kan ikke rokkes.

  • 8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som utfører hans ord!

  • 2Da han stred mot Aram-Naharajim og mot Aram-Soba, og Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen, tolv tusen.

  • 4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.

  • 6Han sto og målte jorden; han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle høyder sank sammen; hans veier er evige.

  • 26Hans røst rystet jorden den gang, men nå har han lovet og sagt: Ennå en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.

  • 4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.

  • 3HERREN er sen til vrede og stor i kraft; men den skyldige lar han ikke ustraffet. I stormvind og uvær går hans vei, og skyene er støvet under hans føtter.

  • 11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.

  • 14Og himmelen trakk seg tilbake som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.

  • 13så den kan gripe fatt i jordens kanter og riste de onde ut av den?

  • 59Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt.

  • 13Fra glansen foran ham fór hans skyer forbi, hagl og glør av ild.