Jobs bok 26:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Himmelens søyler skjelver og står målløse for hans trussel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 2:8 : 8 Han reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra askehaugen for å sette dem blant stormenn og la dem arve en ærestrone. For jordens søyler tilhører Herren, på dem har han satt verden.
  • Job 15:15 : 15 Se, selv til sine hellige setter han ikke sin lit, og himlene er ikke rene i hans øyne.
  • Sal 18:7 : 7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
  • Hag 2:21 : 21 Si til Serubabel, stattholder i Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden.
  • Hebr 12:26-27 : 26 Hans røst rystet jorden den gang, men nå har han lovet og sagt: Ennå en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen. 27 Dette «ennå en gang» viser at de ting som blir rystet, fordi de er skapt, blir fjernet, for at de som ikke kan rystes, skal bli stående.
  • 2 Pet 3:10 : 10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himlene forgå med et voldsomt brus, elementene skal oppløses i brann, og jorden og gjerningene på den skal bli brent opp.
  • Åp 20:11 : 11 Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Job 9:5-6
    2 vers
    84%

    5Han flytter fjell uten at de merker det, han velter dem i sin vrede.

    6Han får jorden til å skjelve bort fra sitt sted, og søylene skjelver.

  • 80%

    12Med sin kraft stilnet han havet, med sin innsikt knuste han Rahab.

    13Ved hans pust ble himmelen klar; hans hånd gjennomboret den flyktende slangen.

    14Se, dette er bare utkanten av hans veier, og bare en hvisken hører vi om ham. Men tordenet av hans storverk - hvem kan fatte det?

  • 16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.

  • 8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller skalv og skaket fordi han var vred.

  • 15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.

  • 7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.

  • 18Tykke skyer øste ut vann; himmelen lot sin røst høre. Også dine piler fór fram og tilbake.

  • Nah 1:4-6
    3 vers
    75%

    4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.

    5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.

    6Hvem kan holde stand for hans vrede, hvem kan reise seg mot gløden av hans harme? Hans vrede blir utøst som ild, og klippene knuses av ham.

  • 74%

    7Han spenner ut nordhimmelen over tomheten, henger jorden på intet.

    8Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.

    9Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.

    10Han har trukket en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.

  • 15Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.

  • 3Når jeg bestemmer den fastsatte tid, vil jeg dømme med rettferdighet.

  • 21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.

  • 4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.

  • 1Ja, over dette skjelver mitt hjerte, det hopper ut av sitt sted.

  • 26Hans røst rystet jorden den gang, men nå har han lovet og sagt: Ennå en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.

  • 30Skjelv for hans ansikt, hele jorden! Ja, verden står fast, den kan ikke rokkes.

  • 73%

    3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.

    4Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.

    5Gud tordner med sin underfulle røst; han gjør store ting som vi ikke forstår.

  • 10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.

  • 32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.

  • 13så den kan gripe fatt i jordens kanter og riste de onde ut av den?

  • 27Himmelen avslører hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.

  • 19Jorden er helt sønderbrutt, jorden er fullstendig oppsprukket, jorden rister og sjangler voldsomt.

  • 13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted ved vreden fra Herren over hærskarene, på hans brennende vredes dag.

  • 29Da han satte havet en grense, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.

  • 72%

    15Han som gjorde jorden ved sin kraft, som grunnfestet verden ved sin visdom, og med sin innsikt spente ut himmelen.

    16Når han lar sin røst lyde, bruser vann i himmelen, han lar tåkeskyer stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regn og fører vinden ut av sine forrådshus.

  • 12Han skapte jorden med sin kraft, grunnla verden med sin visdom og spente himmelen ut med sin innsikt.

  • 7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden hastet de bort.

  • 6Han sto og målte jorden; han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle høyder sank sammen; hans veier er evige.

  • 25På jorden finnes det ingen som hans like; han er laget uten frykt.

  • 16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,

  • 8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.

  • 9Han strekker hånden mot flintklippen, han velter fjell fra roten.

  • 13Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham bøyer Rahabs hjelpere seg.

  • 11Skal ikke hans majestet skremme dere, og hans redsel falle over dere?

  • 9Den strekker seg lenger enn jorden og er bredere enn havet.

  • 12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og bli helt øde, sier Herren.

  • 11Han fyller også skyen med fukt, han sprer sine lyn fra skyen.

  • 19Da går de inn i hulene i klippene og i jordhuler for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.