Ordspråkene 8:29
Da han satte havet en grense, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.
Da han satte havet en grense, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.
da han satte for havet en grense, så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,
da han satte grense for havet, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.
da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overskride hans bud, da han la jordens grunnvoller,
Da han satte grensen for havet, så vannet ikke skulle gå over sin kant, da han merket ut jordens fundamenter.
Da han tildelte havet sitt bud, så vannet ikke skulle gå utover hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.
Da han ga sjøen sine forskrifter, at vannene ikke skulle krysse hans bud; da han la jordens grunnvoll.
da han satte en grense for havet så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,
Da han satte havet dets grense, så vannet ikke skulle overskride hans bud, da han la jordens grunnvoller.
Da han ga havet sin lov, så vannene ikke skulle gå over hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.
Da han fastsatte sin befaling for havet, slik at vannene ikke skulle overskride hans ordre, og da han satte opp jordens fundamenter:
Da han ga havet sin lov, så vannene ikke skulle gå over hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.
da han satte en grense for havet, så vandet ikke skulle overtre hans befaling, da han utmerket jordens grunnvoller,
When He set the boundary for the sea so the waters would not overstep His command, and when He marked out the foundations of the earth.
Da Han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overstige sine grenser, da Han fastsatte jordens grunnvoller.
der han satte Havet sit beskikkede (Maal), og at Vandene skulde ikke gaae over hans Befaling, der han beskikkede Jordens Grundvolde,
When he gave to the sea his decree, that the waters should not pass his commandment: when he appointed the foundations of the earth:
da han satte grenser for havet, så vannene ikke skulle passere hans befaling; da han la jordens grunnvoller,
When he gave to the sea his decree, that the waters should not go beyond his command; when he appointed the foundations of the earth,
When he gave to the sea his decree, that the waters should not pass his commandment: when he appointed the foundations of the earth:
Når han satte grense for havet, slik at vannet ikke skulle bryte hans bud, da han la jordens grunnvoller;
Da han fastsatte grensen for havet, At vannet ikke skulle overskride hans bud, Da han fastsatte jordens grunnvoller,
da han ga havet sin grense, så vannet ikke skulle overtre hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller;
Da han satte en grense for havet, så vannene ikke skulle gå imot hans ord: da han la jordens fundamenter:
When he gave to the sea its bound, That the waters should not transgress his commandment, When he marked out the foundations of the earth;
When he gave to the sea his decree, that the waters should not pass his commandment: when he appointed the foundations of the earth:
Whan he shutt the see within certayne bowndes, that ye waters shulde not go ouer their marckes. When he layed the foundacions of the earth,
When he gaue his decree to the Sea, that the waters shoulde not passe his commaundement: when he appointed the foundations of the earth,
When he shut the sea within certaine boundes, that the waters should not go ouer their markes that he commaunded: when he layde the foundations of the earth,
When he gave to the sea his decree, that the waters should not pass his commandment: when he appointed the foundations of the earth:
When he gave to the sea its boundary, That the waters should not violate his commandment, When he marked out the foundations of the earth;
In His setting for the sea its limit, And the waters transgress not His command, In His decreeing the foundations of earth,
When he gave to the sea its bound, That the waters should not transgress his commandment, When he marked out the foundations of the earth;
When he gave to the sea its bound, That the waters should not transgress his commandment, When he marked out the foundations of the earth;
When he put a limit to the sea, so that the waters might not go against his word: when he put in position the bases of the earth:
when he gave to the sea its boundary, that the waters should not violate his commandment, when he marked out the foundations of the earth;
when he gave the sea his decree that the waters should not pass over his command, when he marked out the foundations of the earth,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Før han gjorde jorden og markene og jordens første støvkorn.
27Da han gjorde himmelen i stand, var jeg der; da han trakk en sirkel over dypet.
28Da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke.
9Du satte en grense som de ikke overskrider; de vender ikke tilbake for å dekke jorden.
10og jeg fastsatte min grense for det og satte bom og dører,
11og sa: Hit skal du komme og ikke lenger! Her skal dine stolte bølger brytes.
12Har du i din levetid gitt morgenen befaling, fått daggry til å kjenne sin plass,
10Han har trukket en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.
11Himmelens søyler skjelver og står målløse for hans trussel.
12Med sin kraft stilnet han havet, med sin innsikt knuste han Rahab.
5Han har grunnlagt jorden på dens grunnvoller, den skal ikke rokkes i all evighet.
8Hvem sperret havet inne med dører da det brøt fram og kom ut av mors liv,
4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Si det, hvis du har innsikt.
5Hvem fastsatte dens mål – du må jo vite det! Eller hvem strakte målesnoren over den?
6På hva ble dens fundamenter forankret, eller hvem la dens hjørnestein,
7Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.
8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.
7Han samler havets vann som i en demning, legger dypene i forrådshus.
2For han har grunnlagt den på havene og grunnfestet den over strømmene.
16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.
15Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.
30Se, han sprer sitt lys over den og dekker havets dyp.
22Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.
6Han satte dem på plass for evig og alltid; han ga en lov som ikke blir brutt.
25Da han ga vinden vekt og fastsatte mål for vannene,
26da han satte lov for regnet og en vei for lyn og torden,
5Havet er hans, for han har skapt det, og det tørre land har hans hender formet.
16Har du vært fram til havets kilder, har du vandret på det dype dyp?
9For han sa, og det ble til; han bød, og det sto fast.
15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.
9Den strekker seg lenger enn jorden og er bredere enn havet.
24Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født; da kildene ennå ikke var fulle av vann.
5Når hans dager er fastsatt, tallet på hans måneder er hos deg; du har satt hans grenser, og han går ikke over dem.
8Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.
19Herren grunnla jorden ved visdom, han grunnfestet himmelen ved forstand.
12Han skapte jorden med sin kraft, grunnla verden med sin visdom og spente himmelen ut med sin innsikt.
30Vannet blir hardt som stein, og dypets overflate fryser til.
8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
11Han stanser dryppet fra elvene; det skjulte fører han fram i lyset.
6Han som bygger sine øvre kamre i himmelen og har grunnlagt sin hvelving over jorden, han som kaller på havets vann og heller dem ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
15Han som gjorde jorden ved sin kraft, som grunnfestet verden ved sin visdom, og med sin innsikt spente ut himmelen.
9Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? Herre, du er mektig, og din trofasthet omgir deg.
30Da var jeg ved hans side som byggmester; dag etter dag var jeg hans glede, jeg frydet meg alltid for hans ansikt.
12Den vender og dreier seg etter hans styring for å utføre alt han befaler dem over hele den bebodde jord.
25Han talte og reiste opp en stormvind, så bølgene ble løftet høyt.
6Du svarer oss med fryktinngytende gjerninger i rettferd, Gud, vår frelse; du er håp for alle jordens ender og havene langt borte.
11Du knuste Rahab som en drept; med din sterke arm spredte du dine fiender.
9Han strekker hånden mot flintklippen, han velter fjell fra roten.