Jobs bok 26:8
Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.
Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannet i sine skyer, og skyen blir ikke revet opp under dem.
Han binder vannet i sine tykke skyer, og skyen revner ikke under det.
Han samler vannet i skyene; de holder seg hele.
Han binder vannene i sine tykke skyer, og skyen revner ikke under dem.
Han holder vannene i sine tette skyer; skyene revner ikke under dem.
Han binder vannet i sine skyer, men skyene brister ikke under dem.
Han binder vannene i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannene med sine tette skyer, og skyene sprenges ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannet i sine skyer, likevel sprekker ikke skyene under det.
He binds up the waters in his clouds, yet the cloud is not torn apart beneath them.
Han binder vannene i sine skyer, men skyene revner ikke under dem.
Han binder Vandet tilsammen i sine Skyer, dog brister Skyen ikke under dem.
He bindeth up the waters in his thick clouds; and the cloud is not rent under them.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
He binds up the waters in His thick clouds; and the cloud is not rent under them.
He bindeth up the waters in his thick clouds; and the cloud is not rent under them.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyene revner ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen revner ikke under dem.
Ved ham er vannene lukket inne i hans tette skyer, og skyen gir ikke etter under dem.
He byndeth ye water in his cloudes, that they fall not downe together.
He bindeth the waters in his cloudes, and the cloude is not broken vnder them.
He byndeth the water in his cloudes, & the cloude is not broken vnder them.
He bindeth up the waters in his thick clouds; and the cloud is not rent under them.
He binds up the waters in his thick clouds, And the cloud is not burst under them.
Binding up the waters in His thick clouds, And the cloud is not rent under them.
He bindeth up the waters in his thick clouds; And the cloud is not rent under them.
He bindeth up the waters in his thick clouds; And the cloud is not rent under them.
By him the waters are shut up in his thick clouds, and the cloud does not give way under them.
He binds up the waters in his thick clouds, and the cloud is not burst under them.
He locks the waters in his clouds, and the clouds do not burst with the weight of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
10Han har trukket en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.
11Himmelens søyler skjelver og står målløse for hans trussel.
12Med sin kraft stilnet han havet, med sin innsikt knuste han Rahab.
13Ved hans pust ble himmelen klar; hans hånd gjennomboret den flyktende slangen.
11Han fyller også skyen med fukt, han sprer sine lyn fra skyen.
12Den vender og dreier seg etter hans styring for å utføre alt han befaler dem over hele den bebodde jord.
32Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.
28Det lar skyene strømme ned; de drypper rikelig over menneskene.
29Kan noen forstå skyenes utfolding, drønnene fra hans paviljong?
30Se, han sprer sitt lys over den og dekker havets dyp.
28Da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke.
29Da han satte havet en grense, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.
7Han spenner ut nordhimmelen over tomheten, henger jorden på intet.
11Han stanser dryppet fra elvene; det skjulte fører han fram i lyset.
14Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.
34Kan du løfte din røst til skyen, så en strøm av vann dekker deg?
16Når han lar sin røst lyde, bruser vann i himmelen, han lar tåkeskyer stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regn og fører vinden ut av sine forrådshus.
12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.
12Han skapte jorden med sin kraft, grunnla verden med sin visdom og spente himmelen ut med sin innsikt.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannmengden i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han lager lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.
11Han fór på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
7Han samler havets vann som i en demning, legger dypene i forrådshus.
25Da han ga vinden vekt og fastsatte mål for vannene,
26da han satte lov for regnet og en vei for lyn og torden,
15Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.
7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.
37Hvem teller skyene med visdom, og hvem heller ut himmelens vannkrukker,
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner med sin underfulle røst; han gjør store ting som vi ikke forstår.
6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Regn!», til styrtregnene av hans kraft.
15Vet du hvordan Gud setter dem på plass og lar lyset fra sin sky bryte fram?
16Forstår du skyenes balansering, de underfulle verk av den som er fullkommen i kunnskap?
9da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp,
3Han legger bjelker i sine øvre saler over vannene, han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.
7Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.
8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.
24Hvor er veien der lyset fordeles, og hvor østvinden spres over jorden?
25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for tordenrøsten,
26for å la det regne over et land der ingen bor, over en ørken der det ikke finnes mennesker,
6Han som bygger sine øvre kamre i himmelen og har grunnlagt sin hvelving over jorden, han som kaller på havets vann og heller dem ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som utfører hans ord!
20Ved hans kunnskap brøt dypene fram, og skyene lar dugg falle.
8Han dekker himmelen med skyer, han sørger for regn til jorden og lar gresset spire på fjellene.
18Kan du sammen med ham spenne ut himlene, faste som et støpt speil?
23Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører.
11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?