Jobs bok 26:9
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker til sin trones forside og brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han spenner ut nordhimmelen over tomheten, henger jorden på intet.
8Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.
32Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.
13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom tett mørke?
14Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.
11Han fór på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
10Han har trukket en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.
11Himmelens søyler skjelver og står målløse for hans trussel.
12Med sin kraft stilnet han havet, med sin innsikt knuste han Rahab.
13Ved hans pust ble himmelen klar; hans hånd gjennomboret den flyktende slangen.
14Se, dette er bare utkanten av hans veier, og bare en hvisken hører vi om ham. Men tordenet av hans storverk - hvem kan fatte det?
11Han fyller også skyen med fukt, han sprer sine lyn fra skyen.
12Den vender og dreier seg etter hans styring for å utføre alt han befaler dem over hele den bebodde jord.
27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.
28Det lar skyene strømme ned; de drypper rikelig over menneskene.
29Kan noen forstå skyenes utfolding, drønnene fra hans paviljong?
30Se, han sprer sitt lys over den og dekker havets dyp.
2Skyer og tett mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
9da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp,
2Du svøper deg i lys som i en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk.
3Han legger bjelker i sine øvre saler over vannene, han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.
34Kan du løfte din røst til skyen, så en strøm av vann dekker deg?
9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn som fortærte; glødende kull flammet fram fra ham.
7Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.
8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.
10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under hans føtter.
11Han stanser dryppet fra elvene; det skjulte fører han fram i lyset.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannmengden i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han lager lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vann i himmelen, han lar tåkeskyer stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regn og fører vinden ut av sine forrådshus.
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner med sin underfulle røst; han gjør store ting som vi ikke forstår.
6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Regn!», til styrtregnene av hans kraft.
11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?
7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.
6Han som bygger sine øvre kamre i himmelen og har grunnlagt sin hvelving over jorden, han som kaller på havets vann og heller dem ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
28Da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke.
25Da han ga vinden vekt og fastsatte mål for vannene,
26da han satte lov for regnet og en vei for lyn og torden,
15Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.
18Kan du sammen med ham spenne ut himlene, faste som et støpt speil?
44Du dekket deg med en sky, så bønnen ikke nådde fram.
21Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.
22Fra nord kommer gyllen glans; over Gud er en fryktinngytende prakt.
15Vet du hvordan Gud setter dem på plass og lar lyset fra sin sky bryte fram?
16Forstår du skyenes balansering, de underfulle verk av den som er fullkommen i kunnskap?
6Om hans høyhet stiger opp til himmelen og hans hode når skyene,
8Han dekker himmelen med skyer, han sørger for regn til jorden og lar gresset spire på fjellene.