Jobs bok 36:32
Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.
Med skyene dekker han lyset og byr det å ikke skinne ved den sky som kommer imellom.
Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne ved skyen som kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne gjennom skyene som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine flate hender og sender skyene av sted.
Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine hender, og befaler at den skal slå.
He covers His hands with the lightning and commands it to strike its target.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Han skjuler Lyset (som) med flade Hænder, og byder derover derved, at en (Sky) kommer derimod.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
With clouds he covers the light; and commands it not to shine by the cloud that comes between.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Med begge hender dekker Han lyset, og gir befaling over det i møte.
Han dekker sine hender med lynet og gir det en ladning for å treffe målet.
Han tar lyset i sine hender og sender det mot målet.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
In ye turnynge of a hande he hydeth the light, & at his commaundement it commeth agayne.
He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
With the cloudes he hydeth the light, and at his commaundement it breaketh out:
With clouds he covereth the light; and commandeth it [not to shine] by [the cloud] that cometh betwixt.
He covers his hands with the lightning, And commands it to strike the mark.
By two palms He hath covered the light, And layeth a charge over it in meeting,
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He takes the light in his hands, sending it against the mark.
He covers his hands with the lightning, and commands it to strike the mark.
With his hands he covers the lightning, and directs it against its target.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom tett mørke?
14Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.
8Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.
9Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
11Han fyller også skyen med fukt, han sprer sine lyn fra skyen.
12Den vender og dreier seg etter hans styring for å utføre alt han befaler dem over hele den bebodde jord.
27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.
28Det lar skyene strømme ned; de drypper rikelig over menneskene.
29Kan noen forstå skyenes utfolding, drønnene fra hans paviljong?
30Se, han sprer sitt lys over den og dekker havets dyp.
31For ved dem dømmer han folkene; han gir mat i rikt mål.
15Vet du hvordan Gud setter dem på plass og lar lyset fra sin sky bryte fram?
16Forstår du skyenes balansering, de underfulle verk av den som er fullkommen i kunnskap?
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner med sin underfulle røst; han gjør store ting som vi ikke forstår.
6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Regn!», til styrtregnene av hans kraft.
12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.
33Tordenen vitner om ham; også buskapen varsler stormen som stiger opp.
21Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.
22Fra nord kommer gyllen glans; over Gud er en fryktinngytende prakt.
26da han satte lov for regnet og en vei for lyn og torden,
34Kan du løfte din røst til skyen, så en strøm av vann dekker deg?
35Sender du lynene av sted, og drar de av gårde, og sier de til deg: Her er vi?
11Han fór på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
7Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.
24Hvor er veien der lyset fordeles, og hvor østvinden spres over jorden?
25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for tordenrøsten,
26for å la det regne over et land der ingen bor, over en ørken der det ikke finnes mennesker,
16Når han lar sin røst lyde, bruser vann i himmelen, han lar tåkeskyer stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regn og fører vinden ut av sine forrådshus.
7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.
11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?
9da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp,
11Han stanser dryppet fra elvene; det skjulte fører han fram i lyset.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannmengden i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han lager lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.
2Skyer og tett mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
2Du svøper deg i lys som i en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk.
3Er det tall på hans skarer? Over hvem går ikke hans lys opp?
4La den dagen bli mørke; må Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys skinne over den.
5La mørke og dødsskygge ta den; la en sky slå seg ned over den; la det som gjør dagen kullsvart, skremme den.
37Hvem teller skyene med visdom, og hvem heller ut himmelens vannkrukker,
29Når han gir ro, hvem kan fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan se ham? – det gjelder både et folk og et menneske, alt sammen.
7Når jeg slukker deg, dekker jeg himmelen og gjør stjernene mørke. Jeg dekker solen med skyer, og månen skal ikke lyse.
2Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
44Du dekket deg med en sky, så bønnen ikke nådde fram.
18Kan du sammen med ham spenne ut himlene, faste som et støpt speil?
19Hvor går veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,
6Lyset blir mørkt i hans telt, og lampen over ham slokner.