Esekiel 32:7
Når jeg slukker deg, dekker jeg himmelen og gjør stjernene mørke. Jeg dekker solen med skyer, og månen skal ikke lyse.
Når jeg slukker deg, dekker jeg himmelen og gjør stjernene mørke. Jeg dekker solen med skyer, og månen skal ikke lyse.
Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene der mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
Når jeg slokker deg, dekker jeg himmelen og gjør stjernene mørke. Jeg dekker solen med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne.
Og når jeg slukker deg, vil jeg dekke himmelen og formørke dens stjerner. Jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
Når jeg slokker lyset ditt, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene mørke. Jeg vil skjule solen med skyer, og månen vil ikke skinne.
Når jeg utslokker deg, vil jeg dekke himmelen, og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
Og når jeg fjerner deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene mørke; jeg vil skjule solen med skyer, og månen skal ikke lyse.
Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene svarte; jeg vil skjule solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
Når jeg slukker lyset ditt, vil jeg dekke himmelen og gjøre deres stjerner mørke. Jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke skinne med sitt lys.
Når jeg slukker deg ut, vil jeg dekke himmelen og gjøre dens stjerner mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
«Og når jeg skal slå deg ut, vil jeg tilsløre himmelen og gjøre stjernenes lys mørkt; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke skinne.»
Når jeg slukker deg ut, vil jeg dekke himmelen og gjøre dens stjerner mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himlene og gjøre stjernene mørke. Jeg vil tildekke solen med en sky, og månen vil ikke gi sitt lys.
When I extinguish you, I will cover the heavens and darken their stars. I will cover the sun with a cloud, and the moon will not give its light.
Når jeg slokker deg, vil jeg dekke himlene og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen vil ikke skinne.
Og naar jeg udslukker dig, vil jeg skjule Himlene og gjøre deres Stjerner sorte; Solen, den vil jeg skjule med en Sky, og Maanen skal ikke lade sit Lys skinne.
And when I shall put thee out, I will cover the heaven, and make the stars thereof dark; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not give her light.
Og når jeg slukker lysene dine, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
And when I extinguish you, I will cover the sky, and make its stars dark; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not give its light.
And when I shall put thee out, I will cover the heaven, and make the stars thereof dark; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not give her light.
Når jeg utsletter deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med skyer, og månen skal ikke gi sitt lys.
Og når jeg slukker ditt lys, har jeg dekket himmelen, og gjort stjernene svarte, sola dekker jeg med en sky, og månen lar ikke sitt lys skinne.
Og når jeg utslukker deg, vil jeg dekke himlene og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
Når jeg slukker ditt liv, vil himmelen bli dekket og stjernene mørklagt; jeg vil la solen bli dekket med en sky, og månen vil ikke gi sitt lys.
When thou art put out, I will couer the heauen, and make his starres dymme. I will sprede a cloude ouer the Sonne, ad the Moone shall not geue hir light.
And when I shall put thee out, I will couer the heauen, and make the starres thereof darke: I will couer the sunne with a cloude, and the moone shall not giue her light.
When thou art put out, I wyll couer the heauen, and make his starres dim: I wyll spreade a cloude ouer the sunne, and the moone shall not geue her light.
And when I shall put thee out, I will cover the heaven, and make the stars thereof dark; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not give her light.
When I shall extinguish you, I will cover the heavens, and make the stars of it dark; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not give its light.
And in quenching thee I have covered the heavens, And have made black their stars, The sun with a cloud I do cover, And the moon causeth not its light to shine.
And when I shall extinguish thee, I will cover the heavens, and make the stars thereof dark; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not give its light.
And when I shall extinguish thee, I will cover the heavens, and make the stars thereof dark; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not give its light.
And when I put out your life, the heaven will be covered and its stars made dark; I will let the sun be covered with a cloud and the moon will not give her light.
When I shall extinguish you, I will cover the heavens, and make its stars dark; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not give its light.
When I extinguish you, I will cover the sky; I will darken its stars. I will cover the sun with a cloud, and the moon will not shine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Alle de lysende himmellysene vil jeg formørke over deg, og jeg legger mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
9Jeg gjør mange folks hjerter urolige når jeg bringer budskapet om ditt fall blant folkene, til land du ikke kjenner.
10Jeg gjør mange folk lamslåtte over deg. Deres konger skal skjelve av skrekk når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på dagen for ditt fall.
10For himmelens stjerner og deres stjernebilder gir ikke sitt lys; solen blir mørk når den går opp, og månen lar ikke sitt lys skinne.
11Jeg straffer verden for det onde og de ugudelige for deres skyld; jeg gjør ende på de stoltes hovmod og ydmyker de grusommes overmot.
9Den dagen, sier Herren Gud, lar jeg solen gå ned ved middagstid og mørkner landet på høylys dag.
10Jeg gjør høytidene deres om til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg legger sekkestrie rundt alle hofter og lar alle bli snauklipt. Jeg lar det bli som sorg over den eneste sønnen, og enden på det blir som en bitter dag.
3Så sier Herren Gud: Jeg vil spenne ut mitt garn over deg i en stor samling av mange folk, og de skal dra deg opp i mitt not.
4Jeg kaster deg på jorden, jeg slenger deg på åpen mark. Jeg lar alle himmelens fugler slå seg ned på deg og metter alle jordens dyr av deg.
5Jeg legger ditt kjøtt på fjellene og fyller dalene med dine levninger.
6Jeg vanner landet med det som renner fra deg, med blodet ditt, helt opp til fjellene. Vannløpene blir fylt av deg.
15Sol og måne mørkner, og stjernene mister sin glans.
3Jeg kler himmelen med mørke og gjør sekkestrie til deres drakt.
5Den ugudeliges lys slukkes, og flammen fra hans ild skinner ikke.
6Lyset blir mørkt i hans telt, og lampen over ham slokner.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige opp over deg og de store vannmassene dekker deg,
20da fører jeg deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folk fra eldgammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, som i oldtidens ruiner, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke mer blir bebodd. Men jeg vil sette pryd i de levendes land.
21Jeg gjør deg til en skrekk, og du er ikke mer. De skal lete etter deg, men de skal aldri mer finne deg – sier Herren Gud.
11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?
30Jeg vil la tegn vise seg på himmelen og på jorden: blod og ild og røykstøtter.
31Solen blir forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.
9da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp,
32Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
32Omveltning, omveltning, omveltning vil jeg gjøre det til! Heller ikke dette skal bestå, før han kommer som retten tilhører; ham vil jeg gi det.
10Foran dem skjelver jorden, himmelen rister; solen og månen blir mørke, og stjernene tar tilbake sin glans.
6Derfor skal natten komme over dere uten syn, og mørke over dere uten spådom. Solen skal gå ned over profetene, dagen bli mørk for dem.
19Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg; Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din pryd.
20Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke trekkes tilbake. For Herren skal være ditt evige lys, og dagene med din sorg skal ta slutt.
24Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.
14Da lar jeg vannene deres synke, og elvene deres skal renne rolige som olje, sier Herren Gud.
30Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.
9La stjernene i dens morgengry bli mørke; la den vente på lys, men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens øyelokk.
7derfor, se, jeg fører fremmede over deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
5La mørke og dødsskygge ta den; la en sky slå seg ned over den; la det som gjør dagen kullsvart, skremme den.
18I Tafnes skal dagen mørknes når jeg bryter Egypts åk der. Stoltheten over hennes styrke tar slutt i henne. En sky skal dekke henne, og døtrene hennes skal føres i fangenskap.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
26Månens lys skal være som solens lys, og solens lys skal være sju ganger sterkere, som lyset av sju dager, den dagen Herren forbinder sitt folks brudd og leger såret etter det slaget han gav.
20Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, mulm uten glans?
7Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.
26Jeg sa: Jeg vil spre dem, utslette minnet om dem blant menneskene.
2Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
14Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, gjør jeg deg til ødemark.
11Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt»,
16Gi Herren, deres Gud, ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringens fjell. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og setter det til stummende mørke.
22Jeg vil holde dom over ham med pest og blod. Jeg lar styrtregn, store haglsteiner, ild og svovel regne over ham og over hans hærer og over de mange folkene som er med ham.
6På den dagen skal det ikke være lys; lysskinnet skal forsvinne.
15Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
35Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som har fastsatt månen og stjernenes lover til lys om natten, som setter havet i opprør så bølgene bruser — Herren over hærskarene er hans navn.