Markus 13:24
Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn,
Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys.
Men i de dager, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
Men i de dager, etter den store trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
Men i de dager, etter den trengselen, skal solen bli mørket, og månen skal ikke lyse.
Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt lys,
Men i de dager, etter den trengsel, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn,
Men i de dager, etter den trengsel, skal solen formørkes, og månen skal ikke gi sitt lys.
Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt lys.
«Men i de dager, etter denne trengselen, skal solen formørkes, og månen skal ikke gi sitt lys.»
Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
Men i de dagene, etter denne trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys.
But in those days, after that tribulation, the sun will be darkened, and the moon will not give its light;
Men i de dager, etter den trengsel, skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt lys,
Men i de Dage, efter den Trængsel, skal Solen formørkes og Maanen ikke give sit Skin,
But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,
Men i de dager, etter den trengselen, skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt lys.
But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,
But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,
Men i de dagene, etter den trengsel, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys.
Men i de dager, etter den trengsel, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
Men i de dagene, etter den trengsel, skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt lys,
Men i de dager, etter den trengsel, skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt lys,
Moreover in thoose dayes after that tribulacio the sunne shall wexe darke and the mone shall not geve her light
But at the same tyme after this trouble, the Sonne and Mone shal lose their light,
Moreouer in those dayes, after that tribulation, the sunne shall waxe darke, and ye moone shall not giue her light,
Moreouer, in those dayes, after that tribulation, the sunne shall waxe darke, and the moone shall not geue her light.
¶ ‹But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,›
But in those days, after that oppression, the sun will be darkened, the moon will not give its light,
`But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,
But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,
But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,
But in those days, after that time of trouble, the sun will be made dark and the moon will not give her light,
But in those days, after that oppression, the sun will be darkened, the moon will not give its light,
The Arrival of the Son of Man“But in those days, after that suffering, the sun will be darkened and the moon will not give its light;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Straks etter disse dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke lenger gi sitt skinn; stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
30Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens stammer bryte ut i klage, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.
25stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
10For himmelens stjerner og deres stjernebilder gir ikke sitt lys; solen blir mørk når den går opp, og månen lar ikke sitt lys skinne.
15Sol og måne mørkner, og stjernene mister sin glans.
19Jeg vil gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod og ild og røyk.
20Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende.
31Solen blir forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.
25Det skal være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkene, i rådløshet når havet og bølgene bruser.
26Folk skal forgå av redsel og av det de venter skal komme over verden; for himmelens krefter skal rokkes.
27Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med stor kraft og herlighet.
10Foran dem skjelver jorden, himmelen rister; solen og månen blir mørke, og stjernene tar tilbake sin glans.
6På den dagen skal det ikke være lys; lysskinnet skal forsvinne.
7Det blir én særskilt dag, kjent bare av Herren – ikke dag og ikke natt. Ved kveldstid skal det være lys.
24For som lynet blinker fra himmelens ene ende til den andre, slik skal Menneskesønnen være på sin dag.
44Det var omkring den sjette timen, og det ble mørke over hele landet helt til den niende timen.
45Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet midt på.
22Han ser mot jorden, og se: nød og mørke, dyp angst og nattemørke; han blir drevet inn i tett mørke.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet. Og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.
13Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik et fikentre kaster sine umodne frukter når det rystes av en sterk vind.
9Den dagen, sier Herren Gud, lar jeg solen gå ned ved middagstid og mørkner landet på høylys dag.
23Månen blir til skamme og solen rødmer, for Herren, hærskarenes Gud, er blitt konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og hans herlighet lyser for hans eldste.
12Den fjerde engelen blåste i trompeten, og en tredel av solen, en tredel av månen og en tredel av stjernene ble rammet, slik at en tredel av dem ble formørket. En tredel av dagen mistet lyset, og natten likeså.
2Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
3Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg; når kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir mørke.
19For de dagene skal det bli en trengsel som det ikke har vært maken til fra skapelsens begynnelse, som Gud skapte, og helt til nå, og som det heller aldri skal bli.
23Men vær på vakt! Se, jeg har sagt dere alt på forhånd.
45Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet til den niende time.
30Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.
21For da skal det bli en stor trengsel, som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller aldri skal bli.
33Da den sjette timen kom, falt det mørke over hele landet til den niende time.
27For liksom lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.
30Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer.
31Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
15En dag med vrede er den dagen, en dag med trengsel og angst, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke.
6Derfor skal natten komme over dere uten syn, og mørke over dere uten spådom. Solen skal gå ned over profetene, dagen bli mørk for dem.
7Når jeg slukker deg, dekker jeg himmelen og gjør stjernene mørke. Jeg dekker solen med skyer, og månen skal ikke lyse.
8Alle de lysende himmellysene vil jeg formørke over deg, og jeg legger mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
34Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette har skjedd.
2En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett skodde. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et folk, stort og mektig; maken til det har ikke vært fra gammel tid, og etter det skal det ikke komme igjen, i slekt etter slekt.
26Månens lys skal være som solens lys, og solens lys skal være sju ganger sterkere, som lyset av sju dager, den dagen Herren forbinder sitt folks brudd og leger såret etter det slaget han gav.
30Slik skal det være den dagen Menneskesønnen åpenbares.
19Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene!
20Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, mulm uten glans?
8Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal bli hungersnød og uroligheter. Dette er begynnelsen på fødselsrier.
16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
17Ve dem som er med barn, og dem som ammer, i de dagene!
14Når dere ser den ødeleggende styggedom som profeten Daniel har talt om, stå der hvor den ikke skal stå – den som leser, han forstå det – da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
9La stjernene i dens morgengry bli mørke; la den vente på lys, men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens øyelokk.