Jobs bok 22:14
Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.
Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.
Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
Skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingen.
Tykke skyer skjuler ham så han ikke ser, og han vandrer på himmelens hvelving.
Tykk tåke skjuler ham, så han ikke ser, og han vandrer over himmelens hvelving.
Tykke skyer er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelens hvelving.
Tykt skydekke skjuler ham, slik at han ikke ser; han går omkring i himmelen.
Skyene skjuler Ham, så Han ikke ser, og Han vandrer på himmelens hvelving.
Skyene er et slør for ham, så han ikke kan se, og han vandrer på himmelhvelvingen.'
Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser, og han farer langs himmelens kretsløp.
Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.
Skyene er et dekke for ham, så han ser ikke, og han går omkring på himmelhvelvingen.'
Clouds cover Him so He cannot see as He walks on the circle of the heavens.
'Skyene er et skjul for Ham, så Han kan ikke se; Han vandrer på himmelens sirkel.'
Skyerne ere et Skjul for ham, at han ikke seer, og han vandrer omkring Himmelens Kreds.
Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Tykke skyer er dekke for ham, slik at han ikke ser; og han vandrer på himmelens krets.
Thick clouds are a covering to Him, so that He does not see; and He walks on the circuit of heaven.'
Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser. Han vandrer på himmelhvelvet.'
Tykke skyer er en skjult sted for ham, og Han ser ikke; Han vandrer på himmelens krets.
Tykk sky er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelhvelvingen.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke kan se; og han vandrer på himmelens bue.
Tush, the cloudes couer him, yt he maye not se, for he dwelleth in heauen.
The cloudes hide him that he can not see, and he walketh in the circle of heauen.
Tushe, the cloudes couer him that he may not see, and he walketh on the top of heauen.
Thick clouds [are] a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he doesn't see. He walks on the vault of the sky.'
Thick clouds `are' a secret place to Him, And He doth not see;' And the circle of the heavens He walketh habitually,
Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not; And he walketh on the vault of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not; And he walketh on the vault of heaven.
Thick clouds are covering him, so that he is unable to see; and he is walking on the arch of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he doesn't see. He walks on the vault of the sky.'
Thick clouds are a veil for him, so he does not see us, as he goes back and forth in the vault of heaven.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?
12Er ikke Gud i himmelhøyden? Se opp mot stjernene – hvor høye de er!
13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom tett mørke?
32Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under hans føtter.
11Han fór på kjeruben og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.
11Han fór på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
8Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.
9Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
21Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.
22Fra nord kommer gyllen glans; over Gud er en fryktinngytende prakt.
29Kan noen forstå skyenes utfolding, drønnene fra hans paviljong?
30Se, han sprer sitt lys over den og dekker havets dyp.
11Han fyller også skyen med fukt, han sprer sine lyn fra skyen.
12Den vender og dreier seg etter hans styring for å utføre alt han befaler dem over hele den bebodde jord.
15Vet du hvordan Gud setter dem på plass og lar lyset fra sin sky bryte fram?
16Forstår du skyenes balansering, de underfulle verk av den som er fullkommen i kunnskap?
2Du svøper deg i lys som i en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk.
3Han legger bjelker i sine øvre saler over vannene, han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.
33Kjenner du himmelens lover? Kan du fastsette dens herredømme på jorden?
34Kan du løfte din røst til skyen, så en strøm av vann dekker deg?
2Skyer og tett mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
5Se opp mot himmelen og se; betrakt skyene, de er høyere enn deg.
11Se, han går forbi meg, og jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.
6Om hans høyhet stiger opp til himmelen og hans hode når skyene,
9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn som fortærte; glødende kull flammet fram fra ham.
14Se, dette er bare utkanten av hans veier, og bare en hvisken hører vi om ham. Men tordenet av hans storverk - hvem kan fatte det?
6Den er som en brudgom som går ut av sitt kammer; den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
18Kan du sammen med ham spenne ut himlene, faste som et støpt speil?
15Vil du holde deg til den eldgamle veien som menn av ondskap gikk?
9da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp,
21For hans øyne er over menneskets veier, og han ser alle dets skritt.
8Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.
24For han skuer til jordens ender, han ser alt under himmelen.
19Hvor går veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,
37Hvem teller skyene med visdom, og hvem heller ut himmelens vannkrukker,
27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.
44Du dekket deg med en sky, så bønnen ikke nådde fram.
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.
15Se, selv til sine hellige setter han ikke sin lit, og himlene er ikke rene i hans øyne.
7Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.
8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.
14Selv om du sier: «Jeg ser ham ikke», ligger saken for ham; vent da på ham.
3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.
26da han satte lov for regnet og en vei for lyn og torden,
3Er det tall på hans skarer? Over hvem går ikke hans lys opp?
4Den som ser på vinden, sår ikke, og den som stirrer på skyene, høster ikke.