Jobs bok 22:14

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 139:11-12 : 11 Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt», 12 så gjør ikke mørket det mørkt for deg; natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
  • Jer 23:24 : 24 Kan noen skjule seg på hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller ikke jeg himmel og jord? sier Herren.
  • Luk 12:2-3 : 2 Ingenting er tildekket som ikke skal bli avslørt, og intet skjult som ikke skal bli kjent. 3 Derfor skal alt det dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisket til øret i de innerste rom, bli ropt ut fra hustakene.
  • Job 26:9 : 9 Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
  • Job 34:22 : 22 Det finnes verken mørke eller dødsskygge der ugjerningsmenn kan skjule seg.
  • Sal 33:14 : 14 Fra sin bolig skuer han ut over alle som bor på jorden.
  • Sal 97:2 : 2 Skyer og tett mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
  • Sal 139:1-2 : 1 Til korlederen. En salme av David. HERRE, du har ransaket meg, og du kjenner meg. 2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte fra.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?

    12Er ikke Gud i himmelhøyden? Se opp mot stjernene – hvor høye de er!

    13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom tett mørke?

  • 32Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.

  • 82%

    10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under hans føtter.

    11Han fór på kjeruben og fløy, han svevde på vindens vinger.

    12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.

  • 80%

    11Han fór på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.

    12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.

  • 80%

    8Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.

    9Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.

  • 78%

    21Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.

    22Fra nord kommer gyllen glans; over Gud er en fryktinngytende prakt.

  • 78%

    29Kan noen forstå skyenes utfolding, drønnene fra hans paviljong?

    30Se, han sprer sitt lys over den og dekker havets dyp.

  • 77%

    11Han fyller også skyen med fukt, han sprer sine lyn fra skyen.

    12Den vender og dreier seg etter hans styring for å utføre alt han befaler dem over hele den bebodde jord.

  • 77%

    15Vet du hvordan Gud setter dem på plass og lar lyset fra sin sky bryte fram?

    16Forstår du skyenes balansering, de underfulle verk av den som er fullkommen i kunnskap?

  • 76%

    2Du svøper deg i lys som i en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk.

    3Han legger bjelker i sine øvre saler over vannene, han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.

  • 76%

    33Kjenner du himmelens lover? Kan du fastsette dens herredømme på jorden?

    34Kan du løfte din røst til skyen, så en strøm av vann dekker deg?

  • 2Skyer og tett mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.

  • 5Se opp mot himmelen og se; betrakt skyene, de er høyere enn deg.

  • 11Se, han går forbi meg, og jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.

  • 6Om hans høyhet stiger opp til himmelen og hans hode når skyene,

  • 9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn som fortærte; glødende kull flammet fram fra ham.

  • 14Se, dette er bare utkanten av hans veier, og bare en hvisken hører vi om ham. Men tordenet av hans storverk - hvem kan fatte det?

  • 6Den er som en brudgom som går ut av sitt kammer; den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

  • 18Kan du sammen med ham spenne ut himlene, faste som et støpt speil?

  • 15Vil du holde deg til den eldgamle veien som menn av ondskap gikk?

  • 9da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp,

  • 21For hans øyne er over menneskets veier, og han ser alle dets skritt.

  • 8Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.

  • 24For han skuer til jordens ender, han ser alt under himmelen.

  • 19Hvor går veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,

  • 37Hvem teller skyene med visdom, og hvem heller ut himmelens vannkrukker,

  • 27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.

  • 44Du dekket deg med en sky, så bønnen ikke nådde fram.

  • 3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.

  • 15Se, selv til sine hellige setter han ikke sin lit, og himlene er ikke rene i hans øyne.

  • Job 9:7-8
    2 vers
    71%

    7Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.

    8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.

  • 14Selv om du sier: «Jeg ser ham ikke», ligger saken for ham; vent da på ham.

  • 3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.

  • 26da han satte lov for regnet og en vei for lyn og torden,

  • 3Er det tall på hans skarer? Over hvem går ikke hans lys opp?

  • 4Den som ser på vinden, sår ikke, og den som stirrer på skyene, høster ikke.