Jeremia 22:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 10:33-34 : 33 Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket. 34 Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.
  • Jes 37:24 : 24 Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
  • Jer 4:6-7 : 6 Reis banneret mot Sion! Søk tilflukt, stans ikke! For jeg fører ulykke fra nord, en stor ødeleggelse. 7 En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.
  • Jer 21:14 : 14 Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.
  • Jes 13:3-5 : 3 Jeg har befalt mine innviede, jeg har også kalt mine krigere for min vrede, de som jubler over min majestet. 4 Hør, larm på fjellene, lik en stor folkemengde! Hør, oppstyr fra riker, folkeslag som samles! Herren over hærskarene mønstrer en hær til krig. 5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ytterste ende: Herren og redskapene for hans harme, for å ødelegge hele landet.
  • Esek 9:1-7 : 1 Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som er satt til å føre dom over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!» 2 Og se, seks menn kom fra veien ved den øvre porten som vender mot nord, hver med sitt knusende våpen i hånden. En mann blant dem var kledd i lin og hadde skriverens blekkhus ved beltet. De kom og stilte seg ved bronsalteret. 3 Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet. 4 Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.» 5 Til de andre sa han, så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå! Øynene deres skal ikke skåne, og dere skal ikke vise medlidenhet.» 6 «Gamle menn, unge menn og jenter, barn og kvinner skal dere drepe til utslettelse. Men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved min helligdom.» Da begynte de med de eldste som sto foran tempelet. 7 Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.
  • Sak 11:1 : 1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
  • Matt 22:7 : 7 Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
  • Jes 10:3-7 : 3 Hva vil dere gjøre på oppgjørets dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere fly til for hjelp, og hvor vil dere gjøre av deres rikdom? 4 Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut. 5 Ve, Assur, min vredes kjepp; staven i deres hånd er min harme. 6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot folket som har vakt min vrede byr jeg ham: å ta bytte og rive til seg rov og gjøre det til et tråkk, som gjørme i gatene. 7 Men slik tenker han ikke, og slik planlegger ikke hans hjerte; i sitt hjerte vil han ødelegge og utrydde mange folk.
  • Jes 27:10-11 : 10 For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene. 11 Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
  • Jes 54:16-17 : 16 Se, det er jeg som har skapt smeden som blåser på kullilden og frambringer et redskap for hans arbeid; og jeg har skapt ødeleggeren for å ødelegge. 17 Ingen våpen som blir smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i retten, skal du dømme skyldig. Dette er arven for Herrens tjenere, og deres rett fra meg, sier Herren.
  • Jer 50:20-23 : 20 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels skyld bli lett etter, men den finnes ikke, og Judas synder – de skal ikke finnes; for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli tilbake. 21 Dra opp mot landet Meratajim, gå til angrep på det, og mot innbyggerne i Pekod! Slå i hjel og viet dem til utslettelse helt til det er slutt med dem, sier Herren, og gjør alt jeg har befalt deg. 22 Lyd av krig i landet og stor ødeleggelse. 23 Hvordan er hele jordens hammer hogd ned og brutt! Hvordan er Babylon blitt til en ødemark blant folkene!
  • Jer 5:15 : 15 Se, jeg fører over dere et folk langt borte fra, Israels hus, sier Herren, et sterkt folk, et folk fra oldtiden, et folk hvis språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de taler.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.

  • 80%

    1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.

    2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.

  • 14Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.

  • 79%

    6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.

    7Jeg vender mitt ansikt imot dem. De kom ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt imot dem.

  • 31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.

  • 34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.

  • 14Jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over de folkeslagene som ikke ville høre.

  • 8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?

  • 22Hennes røst er som en slanges, for de kommer fram med en hær; med økser kommer de mot henne som vedhoggere.

  • 22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.

  • 5Jeg sender ild mot Juda; den skal fortære borgene i Jerusalem.

  • 10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.

  • 13Løven rev bytte nok til sine unger og kvalte for sine løvinner. Han fylte hulene sine med rov og hiene sine med opprevet kjøtt.

  • 12Nå vil jeg avsløre hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.

  • 12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.

  • 24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»

  • 7Jeg vil gjøre Juda og Jerusalems råd til intet på dette stedet. Jeg lar dem falle for sverdet foran fiendene sine og i hendene på dem som står dem etter livet. Jeg vil gi likene deres til føde for himmelens fugler og jordens dyr.

  • 9Han retter rambukken mot murene dine, og med sine hakker bryter han ned tårnene dine.

  • 11Jeg vil utrydde trolldommene dine fra din hånd, og spåmenn skal du ikke lenger ha.

  • 10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.

  • 23Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’

  • 7derfor, se, jeg rekker ut hånden mot deg og gir deg som plunder til folkene. Jeg utrydder deg fra folkene og ødelegger deg fra landene; jeg skal tilintetgjøre deg. Da skal du kjenne at jeg er Herren.

  • 12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.

  • 75%

    32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.

    33Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg vil dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde og byene deres til ruiner.

  • 15Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som den unge gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!

  • 10Jeg sender ild mot muren i Tyrus, den skal fortære hennes palasser.

  • 14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved; den skal fortære dem.

  • 11overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.

  • 7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.

  • 6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.

  • 25Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg rekker min hånd ut mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et brent fjell.

  • 25Jeg lar min nidkjærhet komme over deg, og de skal gå fram mot deg i vrede. Nesen og ørene dine skal de skjære av, og det som blir igjen av deg, skal falle for sverdet. Dine sønner og døtre skal de ta, og det som blir igjen av deg, skal ilden fortære.

  • 6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.

  • 3Jeg utrydder herskeren fra deres midte, og alle lederne hans dreper jeg sammen med ham, sier Herren.

  • 7derfor, se, jeg fører fremmede over deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.

  • 7Ett øyeblikk taler jeg om et folkeslag og et rike: å rykke opp, rive ned og ødelegge.

  • 11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.

  • 14Jeg lar dine fiender føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; over dere skal den brenne.

  • 24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.

  • 7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.

  • 9Jeg gjør mange folks hjerter urolige når jeg bringer budskapet om ditt fall blant folkene, til land du ikke kjenner.

  • 15Jeg skal slå vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli lagt øde, sier Herren.

  • 17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.

  • 18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.

  • 26Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne.

  • 4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om Judas kongers hus, som er revet ned for å stå imot beleiringsvollene og sverdet: