Sakarja 11:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 22:6-7 : 6 For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere. 7 Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
  • Jer 22:23 : 23 Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
  • Luk 21:23-24 : 23 Ve dem som er gravide, og dem som ammer, i de dagene! For det skal bli stor nød over landet og vrede over dette folket. 24 De skal falle for sverdets egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal tråkkes ned av hedningene inntil hedningenes tider er fullført.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er tent i min vrede, den brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
  • Hab 2:8 : 8 Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal resten av folkene plyndre deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
  • Hab 2:17 : 17 For volden mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen av dyrene skremmer deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
  • Hag 1:8 : 8 Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha behag i det og bli æret, sier Herren.
  • Sak 10:10 : 10 Jeg vil føre dem tilbake fra Egypts land og samle dem fra Assur. Til Gileads og Libanons land vil jeg føre dem, og det skal ikke finnes plass nok for dem.
  • Sak 14:1-2 : 1 Se, det kommer en dag for Herren, da byttet ditt blir delt midt i byen. 2 Jeg samler alle folkeslagene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
  • Matt 24:1-2 : 1 Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort. Da kom disiplene hans til ham for å vise ham tempelbygningene. 2 Han sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
  • Luk 19:41-44 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: «Om du, ja du, hadde kjent på denne dagen hva som bringer deg fred! Men nå er det skjult for dine øyne. 43 For det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste en voll opp omkring deg, omringe deg og trenge deg fra alle kanter, 44 de skal jevne deg med jorden, du og barna dine innenfor dine murer. De skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»
  • Esek 31:3 : 3 Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.

    3Lyden av hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Lyden av ungløvenes brøl, for Jordan-krattet er ødelagt!

  • 80%

    6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.

    7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.

  • 5Herrens røst knuser sedrene; Herren knuser Libanons sedrer.

  • 34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.

  • 8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.

  • 13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,

  • 19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.

  • 9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.

  • 24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»

  • 23Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’

  • 14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.

  • 10Jeg sender ild mot muren i Tyrus, den skal fortære hennes palasser.

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.

  • 72%

    16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.

    17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.

  • 23Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!

  • 16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.

  • 9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!

  • 14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.

  • 72%

    6For et folk har invadert landet mitt, mektig og uten tall. Det har tenner som en løve og huggtenner som en løvinne.

    7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.

  • 11For se, Herren gir befaling; han slår det store huset i stykker og det lille i sprekker.

  • 72%

    12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.

    13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?

  • 15Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere i sannhet salver meg til konge over dere, kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, så må ild gå ut fra tornebusken og fortære sedrene på Libanon!»

  • 15Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som den unge gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!

  • 17Bjelkene i huset vårt er sedertre, våre sperrer er av sypress.

  • 71%

    16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.

    17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.

    18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.

  • 20Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.

  • 10Herren reiser opp Rezins motstandere mot dem, og han egger opp fiendene deres.

  • 3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.

  • 6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.

  • 4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.

  • 11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.

  • 10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

  • 11Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.

  • 11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!

  • 14Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.

  • 17Er det ikke bare en liten tid, så skal Libanon bli til en frukthage, og frukthagen skal regnes som skog?

  • 11Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?

  • 12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.

  • 17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.

  • 10Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.

  • 7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.

  • 12Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.