Salmenes bok 80:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 104:16 : 16 Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.

    12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.

  • 83%

    3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.

    4Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.

    5Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.

    6I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.

    7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.

    8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.

    9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.

    10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,

  • 9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!

  • 16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.

  • 80%

    22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.

    23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.

  • 80%

    8Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.

    9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.

  • 79%

    11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.

    12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.

  • 78%

    11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!

    12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del sammen med dyrene i jordens gress.

  • 77%

    4Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.

    5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.

    6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.

    7Det var også en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Da bøyde denne vinranken røttene sine mot ham og skjøt rankene sine ut til ham for å få vann fra bedene der den var plantet.

    8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.

  • 77%

    20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,

    21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.

  • 6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.

  • 76%

    6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.

    7Skuddene hans skal bre seg; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.

  • 76%

    13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,

    14mot alle de høye fjellene og alle de opphøyde haugene,

  • 17Bjelkene i huset vårt er sedertre, våre sperrer er av sypress.

  • 8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.

  • 22Lotustrærne dekker den med sin skygge; viertrær ved bekken omkranser den.

  • 14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.

  • 14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.

  • 10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»

  • 16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.

  • 12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.

  • 15Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.

  • 12Ved dem holder himmelens fugler til; mellom greinene lar de røsten lyde.

  • 73%

    8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,

    9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.

  • 19Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.

  • 9Likevel var det jeg som utryddet amorittene foran dem; de var høye som sedrene og sterke som eikene. Jeg ødela frukten deres ovenfra og røttene deres nedenfra.

  • 12Så sa trærne til vintreet: «Kom du og hersk over oss!»

  • 19I ørkenen vil jeg sette sedertre, akasie, myrt og oliventre; i ødemarken planter jeg sypress, platan og buksbom, alle sammen.

  • 32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og setter store grener, så himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

  • 2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.