Daniel 4:11
Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
Treet vokste og ble sterkt, dets høyde nådde opp til himmelen, og det kunne ses til jordens ender.
Han ropte høyt og sa: 'Hogg ned treet, og kutt av dets grener. Riv av løvet og spre frukten. La dyrene flykte fra skyggen, og fuglene fra grenene.'
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn både tilfalt alle jordens ender.
Treet vokste og ble sterkt; høyden strakte seg opp til himmelen, og utsikten var til hele jorden.
Treet vokste seg stort og kraftig, og høyden nådde himmelen, og det var synlig til jordens ender.
Han ropte med høy røst og sa: Hogge ned treet og skjær av grenene, strippe bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen under det, og fuglene fra grenene.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det kunne sees til jordens ender.
Treet vokste og ble mektig, og dets høyde rakk himmelen, med greiner som strakte seg til jordens ytterste grenser:
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det kunne sees til jordens ender.
Han ropte høyt og sa: «Hogg ned treet og kutt av greinene, riv av løvet og spred frukten. Dyrene la det være og fuglene forlate greinene!
He called out loudly and said: ‘Cut down the tree and chop off its branches, strip off its leaves and scatter its fruit. Let the beasts flee from under it and the birds from its branches.
Han ropte med høy røst og sa således: 'Hogg treet ned og kutt av dets grener, ryst av dets løv og spred dets frukt. La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra dets grener.'
Træet var stort og stærkt, og Høiden derpaa rakte til Himmelen, og man kunde see det indtil al Jordens Ende.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth:
Treet vokste og ble sterkt, dets høyde nådde til himmelen, synet av det rakk til jordens ender.
The tree grew and was strong, and its height reached unto heaven, and its sight to the end of all the earth.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth:
Treet vokste og ble sterkt, høyden nådde himmelen, og det var synlig til jordens ende.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himlene, og det ble sett til jordens ende.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn rakk til jordens ende.
Og treet ble høyt og sterkt, og rakte opp til himmelen, og det kunne ses fra jordens ender.
which was very hye, greate and mightie: ye heyth reached vnto the heaue, and the bredth extended to all the endes of the earth:
(4:8) A great tree and strong, and the height thereof reached vnto heauen, and the sight thereof to the endes of all the earth.
A great tree and strong, and the heyght therof reached vnto the heauen, and the sight thereof to the endes of all the earth.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth:
The tree grew, and was strong, and the height of it reached to the sky, and the sight of it to the end of all the earth.
become great hath the tree, yea, strong, and its height doth reach to the heavens, and its vision to the end of the whole land;
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth.
And the tree became tall and strong, stretching up to heaven, and to be seen from the ends of the earth:
The tree grew, and was strong, and its height reached to the sky, and its sight to the end of all the earth.
The tree grew large and strong. Its top reached far into the sky; it could be seen from the borders of all the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
10Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del sammen med dyrene i jordens gress.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskes; et dyrehjerte skal gis ham, og sju tider skal gå over ham.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
4Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.
6I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.
7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
4Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Da bøyde denne vinranken røttene sine mot ham og skjøt rankene sine ut til ham for å få vann fra bedene der den var plantet.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
10Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og setter store grener, så himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.
7For et tre har håp: selv om det blir felt, skyter det på nytt, og skuddene tar ikke slutt.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.
9Herren Gud lot av jorden vokse fram alle slags trær som er vakre å se på og gode å spise av; midt i hagen stod livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
26Ved slutten av tolv måneder gikk han omkring på taket av det kongelige palasset i Babel.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og fare omkring for å svaie over trærne?»
35Jeg så en ugudelig og voldsom mann som bredte seg som et frodig, grønt tre.
19Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.
16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.
32«Det er mindre enn alle frø, men når det vokser, blir det større enn hagevekstene og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.»
16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
17Røttene hans slynger seg over steinhaugen, den ser etter et sted mellom steinene.
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle trærne.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.