Salmenes bok 80:11
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
Det strakte sine kvister ut til havet og sine skudd til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var som sedertre.
Den strakk sine grener ut mot havet og sine skudd mot elven.
Den sendte ut sine grener til havet, og dens kvister til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner som Guds sedrer.
Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.
Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
Den strakte sine grener mot havet og sine kvister mot elven.
Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
Bergene ble dekket av dens skygge, og dens grener som Guds seder.
The mountains were covered with its shade, the mighty cedars with its branches.
Fjellene ble dekket av dens skygge og dens grener var som Guds sedrer.
Bjergene bleve skjulte med dets Skygge, og dets Grene (vare) som Guds Cedere.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
Den strakte ut sine greiner til havet og sine skudd til elven.
It sent out its boughs unto the sea, and its branches unto the river.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
Den strakte sine grener til havet, sine skudd til elven.
Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
Den strakte sine grener ut mot havet, og sine skudd til elven.
She stretched out hir brauches vnto the see, & hir bowes vnto the water:
Shee stretched out her branches vnto the Sea, and her boughes vnto the Riuer.
She stretched out her braunches vnto the sea: and her bowes vnto the riuer.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
It sendeth forth its branches unto the sea, And unto the river its sucklings.
It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
It sent out its arms to the Sea, and its branches to the River.
It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
Its branches reached the Mediterranean Sea, and its shoots the Euphrates River.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
10Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.
12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?
10Din mor var som en vinranke, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi vannet var rikelig.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.
12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.
13Nå er hun plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
4Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.
6I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.
7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
4Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Da bøyde denne vinranken røttene sine mot ham og skjøt rankene sine ut til ham for å få vann fra bedene der den var plantet.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del sammen med dyrene i jordens gress.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
15Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
19Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og fare omkring for å svaie over trærne?»
12Så sa trærne til vintreet: «Kom du og hersk over oss!»
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
12Ved dem holder himmelens fugler til; mellom greinene lar de røsten lyde.
17Bjelkene i huset vårt er sedertre, våre sperrer er av sypress.