Joel 1:7
Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
Det har lagt min vinstokk øde og flekket barken av mitt fikentre. Det har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
De har ødelagt min vinranke og brutt mine fikentrær. De har strippet barken og kastet den bort; deres grener står hvite.
De har gjort min vinranke øde og skrellet mitt fikentre; de har avdekket det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
Den har ødelagt min vinmark og barket mitt fikentre; den har gjort det helt bart og kastet det bort; greinene er blitt hvite.
De har gjort min vinlund øde og skrapt bort barken av mitt fikentre; grenene er helt nakne, og greinene blir hvite.
Det har gjort min vinmark til en ødemark og min fikentrefarm til en haug. Det har ribbet den helt og kastet den fra seg, og grenene er blitt hvite.
De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
Han har lagt min vinmark øde, og han har fjernet barken fra min fikenbusk; han har gjort den helt naken og forkastet den, slik at grenene er blitt hvite.
De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
De har gjort min vinranke til en ødemark og min fikentre til fliser; de har helt strippet den og kastet den bort, grenene dens er blitt hvite.
It has laid waste my vine and ruined my fig tree. It has stripped off their bark and thrown it away; their branches are made white.
De har lagt min vinranke øde og ødelagt mitt fikentre. De har helt avkledd den og kastet den bort; greinene er blitt hvite.
Det gjør mit Viintræ aldeles øde, og piller Barken af mit Figentræ; det gjør det aldeles bart, og man bortkaster (det, at) dets Qviste blive hvide.
He hath laid my vine waste, and barked my fig tree: he hath made it clean bare, and cast it away; the branches thereof are made white.
De har lagt min vinmark øde, og barket mitt fikentre; de har gjort det helt bart, og kastet det bort; grenene derav er blitt hvite.
He has laid my vine waste, and stripped my fig tree: he has made it bare and cast it away; its branches are made white.
He hath laid my vine waste, and barked my fig tree: he hath made it clean bare, and cast it away; the branches thereof are made white.
Det har ødelagt min vinstokk og barket mitt fikentre. Det har avstrippet barken og kastet den bort. Grenene er blitt hvite.
De har gjort min vinranke til en øde, og mitt fikentre til en stubbe. Helt avkledd, har de kastet det ned, og greinene står bare tilbake.
De har ødelagt min vinranke og ribbet fikenreet mitt: de har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
De har ødelagt min vinstokk og brutit ned mitt fikentre: de har skrapt barken av, kastet det på jorden; grenene er blitt hvite.
They shal make my vinyarde waist, they shal pyll of the barckes of my fygetrees, strype them bare, cast them awaye, and make the braunches whyte.
He maketh my vine waste, & pilleth off the barke of my figge tree: he maketh it bare, and casteth it downe: ye branches therof are made white.
He hath destroyed my vine, & barked my figge tree, he hath pilled it and cast it from him, and hath left bowes therof whyte.
He hath laid my vine waste, and barked my fig tree: he hath made it clean bare, and cast [it] away; the branches thereof are made white.
He has laid my vine waste, And stripped my fig tree. He has stripped its bark, and thrown it away. Its branches are made white.
It hath made my vine become a desolation, And my fig-tree become a chip, It hath made it thoroughly bare, and hath cast down, Made white have been its branches.
He hath laid my vine waste, and barked my fig-tree: he hath made it clean bare, and cast it away; the branches thereof are made white.
He hath laid my vine waste, and barked my fig-tree: he hath made it clean bare, and cast it away; the branches thereof are made white.
By him my vine is made waste and my fig-tree broken: he has taken all its fruit and sent it down to the earth; its branches are made white.
He has laid my vine waste, and stripped my fig tree. He has stripped its bark, and thrown it away. Its branches are made white.
They have destroyed my vines; they have turned my fig trees into mere splinters. They have completely stripped off the bark and thrown it aside; the twigs are stripped bare.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For et folk har invadert landet mitt, mektig og uten tall. Det har tenner som en løve og huggtenner som en løvinne.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
13Jeg skal samle dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet, og bladet er visnet. Det jeg ga dem, går fra dem.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
11overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
12Nå vil jeg avsløre hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
4Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?
5Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.
10Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne; han rykker opp mitt håp som et tre.
12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.
33Som vintreet rister han av den umodne druen, som oliventreet kaster han blomsten sin.
33Han slo deres vinstokker og fikentrær og knuste trærne i landet deres.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
2Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
1Ve meg! For jeg er blitt som ved innsamling av sommerfrukt, som etterplukket i vinhøsten. Det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter en førstefiken.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
15Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.
7Jeg kastet dem med kasteskovlen ved landets porter. Jeg gjorde dem barnløse og ødela mitt folk. Fra sine veier vendte de ikke om.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.