Jeremia 12:10
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlapp; de har gjort det lodd jeg har kjær, til en øde ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort min herlige del til en øde ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har trampt ned mitt land. De har gjort det kjære for meg til en ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, tråkket ned min del; de har gjort min herlige del til en øde ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, og gjort min kjære del til en øde ørken.
Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del; de har gjort min ønskelige del til en øde ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, trampet ned min del, og gjort mitt kjære land til en øde ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort min skjønne del til en ødslig villmark.
Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket ned min andel og gjort det kjære for meg til en øde ørken.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort min skjønne del til en ødslig villmark.
Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet ned min del, de har gjort min ønskedrøm til en øde ørken.
Many shepherds have ruined my vineyard; they have trampled my portion underfoot. They have turned my pleasant field into a desolate wasteland.
Mange hyrder har ødelagt Min vingård, de har tråkket ned Min del; de har gjort Min elskede del til en øde ødemark.
Mange Hyrder have fordærvet min Viingaard, de have nedtraadt min Deel; de have gjort min ønskelige Deel til en øde Ørk.
Many pastors have destroyed my vineyard, they have trodden my portion under foot, they have made my pleasant portion a desolate wilderness.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har trampet min del under fot, de har gjort min vakre del til en øde villmark.
Many shepherds have destroyed My vineyard, they have trampled My portion underfoot; they have made My pleasant portion a desolate wilderness.
Many pastors have destroyed my vineyard, they have trodden my portion under foot, they have made my pleasant portion a desolate wilderness.
Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet min del under fot, de har gjort min vakre del til øde villmark.
Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort mitt herlige land til en ødemark – en ødeleggelse.
Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min del under fot, de har gjort mitt behagelige land til en øde ørken.
Hyrdene har ødelagt min vingård, trampet min arv ned; de har gjort min vakre arv til en øde villmark.
Dyuerse hyrdme haue broken downe my vynyarde, and troden vpon my porcion. Of my pleasaunt porcion, they haue made a wildernes & deserte.
Many pastors haue destroyed my vineyarde, and troden my portion vnder foote: of my pleasant portion they haue made a desolate wildernesse.
Diuers heardmen haue broke downe my vineyarde, and troden vpon my portion: of my pleasaunt portion they haue made a wildernesse and desert.
Many pastors have destroyed my vineyard, they have trodden my portion under foot, they have made my pleasant portion a desolate wilderness.
Many shepherds have destroyed my vineyard, they have trodden my portion under foot, they have made my pleasant portion a desolate wilderness.
Many shepherds did destroy My vineyard, They have trodden down My portion, They have made My desirable portion Become a wilderness -- a desolation.
Many shepherds have destroyed my vineyard, they have trodden my portion under foot, they have made my pleasant portion a desolate wilderness.
Many shepherds have destroyed my vineyard, they have trodden my portion under foot, they have made my pleasant portion a desolate wilderness.
The keepers of sheep have been the destruction of my vine-garden, crushing my heritage under their feet; they have made my fair heritage an unplanted waste;
Many shepherds have destroyed my vineyard, they have trodden my portion under foot, they have made my pleasant portion a desolate wilderness.
Many foreign rulers will ruin the land where I planted my people. They will trample all over my chosen land. They will turn my beautiful land into a desolate wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
12På alle de bare høydene i ørkenen er ødeleggere kommet; for Herrens sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det er ingen fred for noe menneske.
13De sådde hvete og høstet torner; de har slitt seg ut, men det gav ingen vinning. Dere skal skamme dere over avlingene deres på grunn av Herrens brennende vrede.
7Jeg har forlatt mitt hus, jeg har oppgitt min arv. Jeg har overgitt min sjels kjære i hennes fienders hånd.
8Min arv er blitt for meg som en løve i skogen; den har brølt mot meg, derfor hater jeg den.
9Er min arv blitt en flekket rovfugl for meg? Rovfugler samler seg rundt den. Kom, samle alle markens dyr, før dem fram for å fortære.
20Mitt telt er plyndret, alle mine liner er revet over. Barna mine har forlatt meg og er ikke mer. Ingen spenner ut mitt telt lenger eller reiser dukene mine.
21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer min beitemarks hjord, sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil kreve dere til regnskap for det onde dere har gjort, sier Herren.
12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?
2Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
4Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?
5Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
12Nå vil jeg avsløre hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
19Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete?
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og gjør ende på disse vinbøndene og gir vingården til andre.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
12Herren sender folket langt bort, og tomheten blir stor i landet.
4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.
6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.
17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
12Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
12For det er en ild som fortærer til undergang; den ville rive opp hele min grøde.
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
10For landet er fullt av ekteskapsbrytere. På grunn av forbannelsen sørger landet, ørkenens beitemarker er tørket ut. Deres ferd er ond, og deres styrke er ikke rett.
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.