Jesaja 32:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 8:7-8 : 7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer fram i dal og på fjell. 8 Et land med hvete og bygg, vinranker, fikentrær og granatepler, et land med olivenolje og honning.
  • 5 Mos 11:11-12 : 11 Men landet som dere går over dit for å ta i eie, er et land med fjell og daler; det blir vannet av regn fra himmelen. 12 Det er et land som Herren din Gud har omsorg for; Herrens, din Guds, øyne hviler alltid på det, fra årets begynnelse til årets slutt.
  • Klag 2:11 : 11 Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
  • Klag 4:3-4 : 3 Selv sjakalene gir bryst og dier ungene sine; mitt folks datter er blitt grusom som strutsene i ørkenen. 4 Spedbarnets tunge kleber til ganen av tørst; småbarna ber om brød, men ingen deler med dem.
  • Esek 20:6 : 6 Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.
  • Esek 20:15 : 15 Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,
  • Nah 2:7 : 7 Elveportene blir åpnet, og palasset smelter bort.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    10Om år og dag skal dere skjelve, dere trygge, for vinhøsten er slutt, innsamlingen kommer ikke.

    11Skjelv, dere sorgløse, skjelv, dere trygge! Kle dere av, gjør dere nakne, bind belte om livet.

  • 13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.

  • 12De skal komme og juble på Sions høyde, stråle over Herrens gode gaver: korn, ny vin og fersk olje, og over småfe og storfe. Deres liv skal være som en velvannet hage, og de skal ikke lenger vansmekte.

  • 76%

    10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.

    11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.

  • 76%

    11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.

    12Til sine mødre sier de: Hvor er korn og vin? De segner som sårede i byens gater, når deres liv ebber ut i sine mødres fang.

  • 75%

    8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.

    9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.

    10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.

  • 7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle med glade hjerter sukker.

  • 75%

    10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.

    11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.

    12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.

  • 11Mellom radene presser de olje, de tråkker vinpressene, men de tørster.

  • 8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.

  • 32Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaserhavet. Over din sommerfrukt og din vinhøst har ødeleggeren falt.

  • 74%

    16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.

    17Og i alle vingårder blir det klagesang, for jeg går gjennom midt iblant dere, sier Herren.

  • 16Dette er en klagesang; den skal synges av folkenes døtre. Over Egypt og hele hennes mengde skal de synge den, sier Herren Gud.

  • 32For fra Sodomas vinranke kommer deres vinranke, fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har bitre klaser.

  • 9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.

  • 18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

  • 73%

    30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.

    31De barberer hodet for din skyld og binder sekkestrie om seg; de gråter over deg i sjelens bitterhet, med bitter klage.

    32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?

  • 10Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.

  • 29For se, det kommer dager da folk skal si: Salige er de ufruktbare, de liv som ikke har født, og de bryst som ikke har ammet.

  • 26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.

  • 13De sådde hvete og høstet torner; de har slitt seg ut, men det gav ingen vinning. Dere skal skamme dere over avlingene deres på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.

  • 14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.

  • 11så dere kan die og bli mette ved hennes trøstens bryst, så dere kan drikke dypt og fryde dere ved hennes herlighets overflod.

  • 19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?

  • 10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

  • 34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.

  • 12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.

  • 13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.

  • 72%

    12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.

    13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.

  • 72%

    17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.

    18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

  • 36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.

  • 20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.

  • 23Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!

  • 11Den dagen skal sorgen i Jerusalem være stor, som sorgen ved Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.

  • 26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.