Jeremia 2:7
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land for å ete dets frukt og dets gode gaver. Men da dere kom inn, vanhelliget dere mitt land og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere til et fruktbart land, så dere kunne nyte dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde min arv uren og sviktet mitt eiendom.
Jeg førte dere til et fruktbart land, for å spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom, gjorde dere mitt land urent og gjorde min arv til en vederstyggelighet.
Og jeg førte deg inn i et fruktbart land, så du kunne spise frukten av dets rikdom; men da du kom inn, gjorde du mitt land urent og skapte arven min til en avsky.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukter og dets goder; men da dere kom dit, gjorde dere mitt land urent og min arv til en styggedom.
Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et rikt land, for at dere skulle få nyte fruktene og godheten der, men da dere kom inn, forurenset dere mitt land og gjorde mitt arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise dets frukt og dens gode ting. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
I brought you into a fertile land to eat its fruit and its bounty. But you came and defiled my land. You made my inheritance detestable.
Jeg førte dere til et fruktbart land for å ete dets frukt og dets godhet. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Og jeg førte eder ind udi et dyrket Land, at æde dets Frugt og dets Gode; men der I kom (derind), da besmittede I mit Land og gjorde min Arv til en Vederstyggelighed.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å nyte dens frukt og dens godhet; men når dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og gjorde min eiendom til en styggedom.
And I brought you into a plentiful country, to eat its fruit and its goodness; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for å spise frukten og dets gode; men da dere kom inn, vanæret dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Ja, jeg førte dere til et fruktbart land for å spise dets frukt og dets godhet, men dere kom og forurenset mitt land, og min arv gjorde dere til en avsky.
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å spise dens frukt og dens gode; men da dere kom dit, gjorde dere landet urent, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, hvor dere nøt dets frukt og rikdom; men da dere kom inn, gjorde dere landet mitt urent og min arv avskyelig.
And when I had brought you in to a pleasaunt welbuylded londe, that ye might enioye the frutes and all the comodities of the same: ye went forth and defyled my londe, & brought myne heretage to abhominacion.
And I brought you into a plentifull countrey, to eat the fruit thereof, and the commodities of the same: but when yee entred, yee defiled my land, and made mine heritage an abomination.
And when I had brought you into a pleasauut fertile lande, that ye myght enioy the fruites & all the commodities of the same: ye went foorth and defiled my lande, and brought mine heritage to abhomination.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
I brought you into a plentiful land, to eat the fruit of it and the goodness of it; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
Yea, I bring you in to a land of fruitful fields, To eat its fruit and its goodness, And ye come in and defile My land, And Mine inheritance have made an abomination.
And I brought you into a plentiful land, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I brought you into a plentiful land, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I took you into a fertile land, where you were living on its fruit and its wealth; but when you came in, you made my land unclean, and made my heritage a disgusting thing.
I brought you into a plentiful land, to eat its fruit and its goodness; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
I brought you into a fertile land so you could enjoy its fruits and its rich bounty. But when you entered my land, you defiled it; you made the land I call my own loathsome to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11som du gav ved dine tjenere, profetene, og sa: Landet som dere går inn i for å ta det i eie, er et urent land på grunn av folkene i landene med deres avskyelige skikker. De har fylt det fra ende til annen med sin urenhet.
24Gjør dere ikke urene med noe av dette; for med alt dette gjorde folkeslagene seg urene, dem som jeg driver ut for dere.
25Landet ble urent, og jeg straffet det for dets skyld, og landet spydde ut sine innbyggere.
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
7Dere lot fremmede, uomskårne på hjerte og kropp, komme inn i min helligdom for å være der og vanhellige mitt hus, da dere bar fram mitt brød, fettet og blodet; slik brøt de min pakt, i tillegg til alle deres avskyeligheter.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er besmittet, og maten på det er foraktelig.»
27For alle disse avskyelige handlingene har de som bodde i landet før dere, gjort, og landet ble urent.
28La ikke landet spy dere ut når dere gjør det urent, slik det spydde ut det folket som var før dere.
10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle overta amorittenes land.
13Jeg gav dere et land som dere ikke har arbeidet for, og byer som dere ikke har bygd; dere bor i dem og spiser av vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet.
23Følg ikke skikkene til det folket som jeg driver ut for dere. For alt dette gjorde de, og jeg fikk avsky for dem.
24Jeg sa til dere: Dere skal ta landet deres i eie, og jeg vil gi det til dere for at dere skal ta det i eie, et land som flyter med melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkene.
22Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
7Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,
20For fra gammelt av brøt jeg ditt åk og slet dine bånd av, men du sa: «Jeg vil ikke tjene.» For på hver høy bakke og under hvert grønt tre ligger du og driver hor.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
33Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg vil dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde og byene deres til ruiner.
3Israel var hellig for Herren, den førstegrøden av hans høst. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
20«For når jeg fører ham inn i landet som jeg med ed lovte fedrene hans, et land som flyter av melk og honning, og han spiser og blir mett og fet, da skal han vende seg til andre guder og tjene dem. Han skal forakte meg og bryte min pakt.»
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
20Da de kom til de folkene de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.»
8Mine hellige ting foraktet du, og mine sabbater vanhelliget du.
3Mitt fjell på marken! Din rikdom og alle dine skatter overgir jeg til rov, og dine offerhauger – for syndens skyld – overalt innenfor dine grenser.
4Du skal selv gi slipp på arven som jeg ga deg, og jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for dere har tent en ild i min vrede, den skal brenne til evig tid.
14Jeg spredte dem med storm blant alle de folkene som de ikke kjente. Landet ble øde etter dem, så ingen kom og ingen gikk. De gjorde det herlige landet til en ørken.
6Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.
7Jeg sa til dem: Hver og én skal kaste de vemmelige tingene som øynene deres henger ved, og dere skal ikke gjøre dere urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.
18Først vil jeg gjengjelde deres skyld og deres synd dobbelt, fordi de har vanhelliget landet mitt. Med likene av sine motbydelige guder og sine avskyeligheter har de fylt min eiendom.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer fram i dal og på fjell.
19Og når dere sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» skal du svare dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
3Se, jeg truer deres utsæd og sprer møkk i ansiktet på dere, møkk fra høytidene deres, og dere skal bli ført bort sammen med den.
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.
18Er det for lite for dere at dere beiter på den gode beitemarken, siden dere også tråkker ned resten av beitet med føttene? Og at dere drikker det klare vannet, siden dere også gjør det som er igjen, til søle med føttene?
19Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete?
18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,
28Jeg førte dem inn i det landet som jeg hadde løftet min hånd og svoret å gi dem. Der fikk de se hver høy haug og hvert løvrike tre; der ofret de sine slaktofre, der bar de fram sine offer som vekker harme; der lot de duften av sine ofre stige opp, og der østet de ut sine drikkoffer.
16Du skal bli vanæret i deg selv for øynene på folkene, og du skal kjenne at jeg er Herren.
2Dere skal ikke slutte pakt med dem som bor i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere hørte ikke på min røst. Hva er det dere har gjort?
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt land, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. Som urenheten hos en kvinne i menstruasjon var deres ferd for mitt ansikt.
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
6Jeg ble vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; over den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.
13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise sitt brød urent blant folkene som jeg driver dem til.
7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.