Jeremia 2:20
For fra gammelt av brøt jeg ditt åk og slet dine bånd av, men du sa: «Jeg vil ikke tjene.» For på hver høy bakke og under hvert grønt tre ligger du og driver hor.
For fra gammelt av brøt jeg ditt åk og slet dine bånd av, men du sa: «Jeg vil ikke tjene.» For på hver høy bakke og under hvert grønt tre ligger du og driver hor.
For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.
For fra gammel tid brøt jeg ditt åk, jeg slet over dine bånd. Men du sa: «Jeg vil ikke tjene!» For på hver høy høyde og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
For i fordums tid brøt jeg ditt åk og slet dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene! Men på hver høy haug og under hvert grønt tre la du deg ned som en skjøge.
For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.
For lenge siden brøt jeg ditt åk, rev dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høy høyde og under hvert grønt tre løp du omkring som en horkvinne.
For i de gamle dager brøt jeg ditt åk og rev dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke overtrede; for du vandrer på hver høyde og under hvert grønt tre og gir deg hen til avgudene.
Fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, revet dine bånd; men du har sagt: Jeg vil ikke tjene dem mer; likevel vandret du løs på alle høye hauger og under alle grønne tre, som en skjøge.
For lenge siden brøt jeg ditt åk og slet dine lenker, men du sa: Jeg vil ikke tjene! For på enhver høy bakke og under hvert grønt tre lå du som en skjøge.
For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet over dine bånd; likevel sa du: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre vandret du omkring som en skjøge.
For i gamle dager knuste jeg ditt åk og brøt dine lenker, og du sa: 'Jeg skal ikke synde' – mens du vandret på hver høyde og under hvert grønt tre, og levde ut i utroskap.
For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet over dine bånd; likevel sa du: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre vandret du omkring som en skjøge.
For lenge siden brøt jeg ditt åk og rev av dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. Likevel lå du som en skjøge på hver høy bakke og under hvert løvgrønt tre.
For long ago I broke your yoke and tore off your bonds, but you said, ‘I will not serve!’ Indeed, on every high hill and under every green tree you lay down as a prostitute.
For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
Da jeg havde fra fordum (Tid) sønderbrudt dit Aag, sønderrevet dine Baand, da sagde du: Jeg vil ikke tjene (dem mere); dog løb du om paa alle ophøiede Høie og under hvert grønt Træ (som) en Skjøge.
For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bands; and thou saidst, I will not transgress; when upon every high hill and under every green tree thou wanderest, playing the harlot.
For lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke bryte avtalen; når på hver høy haug og under hvert grønt tre vandret du, som en skjøge.
For from of old I have broken your yoke, and burst your bonds; and you said, I will not transgress; when upon every high hill and under every green tree you wandered, playing the harlot.
For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bands; and thou saidst, I will not transgress; when upon every high hill and under every green tree thou wanderest, playing the harlot.
For lenge siden har jeg brutt ditt åk, og sprengt dine lenker; og du sa, Jeg vil ikke tjene; for på hver høyde og under hvert grønt tre bøyde du deg, og opptrådte som en prostituert.
For lenge siden brøt du ditt åk og rev av dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene. For på hver høyde og under hvert grønt tre vandrer du som en hore.
For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, og revet dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke tjene; for på hver høy høyde og under hvert grønt tre bøyet du deg, som en utuktig kvinne.
For i fortiden ble ditt åk brutt av dine egne hender og dine bånd revet i stykker; og du sa, Jeg vil ikke være din tjener; for på enhver høyde og under hvert frodig tre drev du hor.
I haue euer broken thy yock of olde, & bursten thy bondes: yet saiest thou, I wil nomore serue, but (like an harlot) thou runnest aboute vpon all hie hilles, & amonge all grene trees:
For of olde time I haue broken thy yoke, and burst thy bondes, and thou saidest, I will no more transgres, but like an harlot thou runnest about vpon al hie hilles, and vnder all greene trees.
I haue euer broken thy yoke of olde, and burst thy bondes, yet sayest thou: I wyll no more transgresse: but like an harlot thou runnest about vpon all hye hylles, and among all greene trees.
¶ For of old time I have broken thy yoke, [and] burst thy bands; and thou saidst, I will not transgress; when upon every high hill and under every green tree thou wanderest, playing the harlot.
For of old time I have broken your yoke, and burst your bonds; and you said, I will not serve; for on every high hill and under every green tree you did bow yourself, playing the prostitute.
For from of old thou hast broken thy yoke, Drawn away thy bands, and sayest, `I do not serve,' For, on every high height, and under every green tree, Thou art wandering -- a harlot.
For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bonds; and thou saidst, I will not serve; for upon every high hill and under every green tree thou didst bow thyself, playing the harlot.
For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bonds; and thou saidst, I will not serve; for upon every high hill and under every green tree thou didst bow thyself, playing the harlot.
For in the past, your yoke was broken by your hands and your cords parted; and you said, I will not be your servant; for on every high hill and under every branching tree, your behaviour was like that of a loose woman
"For of old time I have broken your yoke, and burst your bonds; and you said, 'I will not serve;' for on every high hill and under every green tree you bowed yourself, playing the prostitute.
The Lord Expresses His Exasperation at Judah’s Persistent Idolatry“Indeed, long ago you threw off my authority and refused to be subject to me. You said,‘I will not serve you.’ Instead, you gave yourself to other gods on every high hill and under every green tree, like a prostitute sprawls out before her lovers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Herren sa til meg i kong Josjias dager: «Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy bakke og under hvert grønt tre og drev hor der.»
7Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
8Jeg så at fordi den frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd i alt dette, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Men hennes troløse søster Juda ble ikke redd; hun gikk og drev hor hun også.
9På grunn av hennes horeliv ble landet vanhelliget; hun drev hor med stein og med tre.
1Det er sagt: Om en mann skiller seg fra sin kone og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke landet bli helt vanhelliget? Du har drevet hor med mange elskere, og likevel vil du vende tilbake til meg? sier Herren.
2Løft blikket mot de nakne høydene og se: Hvor er det du ikke er blitt krenket? Ved veiene satt du og ventet på dem som en ørkennomade i ødemarken. Du gjorde landet urent med dine horeliv og din ondskap.
3Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og senregnet kom ikke. Du hadde en horkvinnes panne; du nektet å skamme deg.
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.
13Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren.
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er deres ektemann. Jeg tar dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg fører dere til Sion.
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av din berømmelse. Du øste ut dine horedommer over hver forbipasserende – det ble hans.
16Du tok av klærne dine og laget deg fargerike offerhauger; på dem drev du hor. Slikt har ikke hendt og skal ikke hende.
17Du tok dine prydgjenstander av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannsfigurer, og du drev hor med dem.
28Du drev også hor med assyrerne, fordi du ikke ble tilfreds. Du drev hor med dem, men heller ikke da ble du tilfreds.
29Så gjorde du dine horedommer flere helt til landet Kanaan, til Kaldea, og heller ikke med dette ble du tilfreds.
30Hvor sykt er ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette som en skamløs hore.
31Da du bygde din haug ved hvert veikryss og gjorde din høyde på hver plass, var du likevel ikke som en hore som tar betaling; du foraktet lønnen.
25På toppen av hver vei bygde du dine høyder, du vanæret din skjønnhet, du spredte bena for hver forbipasserende og gjorde dine horedommer mange.
26Du drev hor med egypterne, dine naboer, velutstyrte i kroppen, og du økte ditt hor for å egge meg til vrede.
30Dette blir gjort mot deg fordi du drev hor etter folkene og ble uren med deres avguder.
15Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
35Derfor, du hore, hør Herrens ord.
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble tømt ut og din nakenhet ble blottlagt i dine horedommer med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av blodet av dine barn som du gav dem,
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du glemte meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horedommer.
23Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Baalene»? Se din vei i dalen, kjenn hva du har gjort – en ung, lett kamel som slynger sammen sporene sine.
58Din skjensel og dine avskyelige ting har du måttet bære, lyder ordet fra Herren.
13På fjelltoppene ofrer de, på høydene brenner de røkelse, under eik, poppel og terebint, for skyggen der er god. Derfor driver døtrene deres hor, og svigerdøtrene deres bryter ekteskapet.
2Gå og rop ut for Jerusalem og si: Så sier Herren: Jeg husker din troskap i ungdommen, kjærligheten i brudetiden, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
27Dine utroskap og dine brunstige vrinsk, din skammelige hor på høydene ute på marken—dine avskyeligheter har jeg sett. Ve deg, Jerusalem! Hvor lenge ennå før du blir ren?
8Bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn. Bort fra meg blottet du deg og gikk opp; du gjorde ditt leie vidt og inngikk pakt med dem. Du elsket deres leie, du så deres mannlighet.
5Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født; jeg vil gjøre henne til en ørken, gjøre henne som et tørt land, og la henne dø av tørst.
6Og barna hennes vil jeg ikke vise barmhjertighet, for de er barn av hor.
7For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har gjort skam. For hun sa: "Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk."
43Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men egget meg med alt dette, se, derfor har jeg lagt din ferd på ditt eget hode, sier Herren Gud. Har du ikke også drevet skjensel i tillegg til alle dine avskyelige ting?
22Og midt i alle dine avskyelige ting og dine horedommer husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå og vasset i ditt blod.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå, Efraim, har du drevet hor; Israel er blitt urent.
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
13Jeg gjør slutt på all hennes glede: hennes høytider, nymåne og sabbat, ja, alle hennes festdager.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.
8Jeg gikk forbi deg og så deg, og se, tiden var kommet for kjærlighet. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg avla ed til deg og gikk inn i en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
15Om du driver hor, Israel, må ikke Juda bli skyldig. Kom ikke til Gilgal, gå ikke opp til Bet-Aven, og sverg ikke: "Så sant Herren lever!"
9Da skal de som er sluppet unna, huske meg blant de folkene de er bortført til. Jeg ble knust av deres troløse hjerte som vendte seg bort fra meg, og av øynene deres som drev hor etter avgudene deres. De skal vemmes ved seg selv på grunn av det onde de har gjort, for alle sine avskyelige gjerninger.
17hun som forlater ektemannen fra sin ungdom og glemmer sin Guds pakt.
21Du oppsøkte igjen din ungdoms skamløshet, da egypterne grep om brystene dine og kjærtegnet din ungdoms barm.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
33Hvor godt du legger opp veien din for å søke kjærlighet! Derfor har du til og med lært de onde kvinner dine veier.