Jeremia 2:21
Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du blitt for meg ville skudd av en fremmed vinranke?
Jeg plantet deg som et edelt vintre, en helt ekte plante. Hvordan har du da forvandlet deg til ville skudd av et fremmed vintre for meg?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, av ekte og ren avstamning. Hvordan kunne du da forandre deg for meg til en fordervet, fremmed vinranke?
Jeg plantet deg som en edel vin, et helt rett ætt; hvordan har du blitt forvandlet for meg til en degenerert plante av en fremmed vin?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, helt et rett frø; hvordan kan du da ha blitt en dårlig plante fra en ukjent vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent av god art; hvordan har du så blitt en forvendt villvin for meg?
Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinplante, et fullt rett frø. Hvordan er du da blitt forvandlet til en forråtnet plante, en fremmed vinplante for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent med ekte avkom. Hvordan har du da vendt deg til meg som degenererte, utenlandske vinranker?
I planted you as a choice vine, from the very best seed. How then have you turned into wild, degenerate branches of a foreign vine for me?
Jeg plantet deg som en edel drue, helt ekte avkom. Hvordan er du da blitt til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Men jeg, jeg havde plantet dig til en (ædel) Viinqvist, (som skulde) ganske (være) en trofast Sæd; og hvorledes er du (saa) omvendt for mig til forvendte (Qviste) af et fremmed Viintræ?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate plant of a strange vine unto me?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt en rettferdig avling: hvordan har du da vendt deg til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed: how then have you turned into the degenerate plant of a strange vine to me?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate plant of a strange vine unto me?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, en helt rettferdig stamme: hvordan har du da blitt til fordervede grener av en fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en utsøkt vinstokk, en sannhetens reneste frø. Hvordan har du da forvandlet deg for meg til en degenerert avlegger av en fremmed vinstokk?
Og likevel plantet jeg deg som en edel vinstokk, en helt rett sæd: hvordan har du blitt en vill og fremmed vinstokk for meg?
Men da jeg plantet deg, var du en edel vinranke, i alle henseender ekte frø: hvordan har du da blitt forvandlet til en avlegger av en fremmed vinranke?
where as I planted the out of noble grapes and good rotes. How art thou turned then into a bytter, vnfrutefull, and straunge grape?
Yet I had planted thee, a noble vine, whose plants were all natural: howe then art thou turned vnto me into the plants of a strange vine?
Wheras I planted thee a noble vine, and wholly a right seede: howe art thou turned then into a bitter vnfruitfull and straunge grape?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate plant of a strange vine unto me?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed: how then are you turned into the degenerate branches of a foreign vine to me?
And I planted thee a choice vine, wholly a true seed, And how hast thou been turned to Me, To the degenerate shoots of a strange vine?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate branches of a foreign vine unto me?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate branches of a foreign vine unto me?
But when you were planted by me, you were a noble vine, in every way a true seed: how then have you been changed into the branching plant of a strange vine?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed. How then have you turned into the degenerate branches of a foreign vine to me?
I planted you in the land like a special vine of the very best stock. Why in the world have you turned into something like a wild vine that produces rotten, foul-smelling grapes?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Da bøyde denne vinranken røttene sine mot ham og skjøt rankene sine ut til ham for å få vann fra bedene der den var plantet.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
10Se, den er plantet. Vil den trives? Når østavinden treffer den, tørker den helt bort. På bedene der den ble plantet, skal den visne.
11Herrens ord kom til meg:
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
20For fra gammelt av brøt jeg ditt åk og slet dine bånd av, men du sa: «Jeg vil ikke tjene.» For på hver høy bakke og under hvert grønt tre ligger du og driver hor.
15Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.
11Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
15Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
2Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
4Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?
5Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.
8Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor noe annet tre, en ranke blant trærne i skogen?
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
2Du har plantet dem; de har også slått rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres indre.
20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
22Selv om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, er din skyld inngravert for mitt ansikt, sier Herren Gud.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
5Enda en gang skal du plante vingårder på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og få nyte frukten.
10Din mor var som en vinranke, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi vannet var rikelig.
12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
1Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre det gikk i landet, desto mer prydet de steinstøttene.
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, bryter jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp — hele landet.
19Du vil da si: 'Grener ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.'
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen i oliventreet,
15Jeg planter dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
28Som jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge, utrydde og påføre ulykke, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.
13Nå er hun plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
12Nå vil jeg avsløre hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.
13Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren.