Jesaja 17:10
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor planter du lysthageplanter og sår fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket på din styrkes klippe. Derfor planter du vakre planter og setter fremmede skudd.
For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.
For du har glemt din frelses Gud, og ikke vært mindful om ditt styrkes klippe, derfor skal du plante skjønne planter og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt Gud, din frelse, og ikke har vært oppmerksom på Klippen som er din styrke, skal du derfor plante vakre planter, men plante dem med fremmede greiner.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som gir deg styrke; derfor vil du plante vakre planter og sette fremmede vinstokker.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket styrkens klippe, skal du plante vakre planter og pryde dem med fremmede skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du gledens planter og setter ut fremmede vintre.
For you have forgotten the God of your salvation and have not remembered the Rock of your refuge. Therefore, you will plant pleasant plants and set them with imported vines.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
Thi du haver glemt din Saligheds Gud, og ikke ihukommet din Styrkes Klippe; derfor skal du (vel) plante liflige Planter og besætte din Viingaard med fremmede Ranker.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
Because you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength, therefore you shall plant pleasant plants, and set them with strange slips:
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du prydvekster og sår dem med fremmede skudd.
For du har glemt frelsens Gud og ikke husket styrkens klippe; derfor planter du vakre planter og setter dem om med fremmede skudd.
For dere har ikke æret Gud, deres frelser, og ikke husket deres styrkes Klippe; derfor har dere laget en hage for Adonis, og plantet der fremmede guders vinranker;
So shalt thou (o Damascus) be desolate, because thou hast forgotte God yi Sauioure, & hast not called to remebraunce ye rock of thi stregth, Wherfore thou hast also set a fayre plate, & grafted a straunge braunch.
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not remembred the God of thy strength, therefore shalt thou set pleasant plantes, and shalt graffe strange vine branches:
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not ben myndfull of thy strong rocke: therfore shalt thou set pleasaunt plantes, and shalt graffe the braunche of another mans vine.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength; therefore you plant pleasant plants, and set it with strange slips.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, And the rock of thy strength hast not remembered, Therefore thou plantest plants of pleasantness, And with a strange slip sowest it,
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For you have not given honour to the God of your salvation, and have not kept in mind the Rock of your strength; for this cause you made a garden of Adonis, and put in it the vine-cuttings of a strange god;
For you have forgotten the God of your salvation, and have not remembered the rock of your strength. Therefore you plant pleasant plants, and set out foreign seedlings.
For you ignore the God who rescues you; you pay no attention to your strong protector. So this is what happens: You cultivate beautiful plants and plant exotic vines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
20For fra gammelt av brøt jeg ditt åk og slet dine bånd av, men du sa: «Jeg vil ikke tjene.» For på hver høy bakke og under hvert grønt tre ligger du og driver hor.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
18Klippen som fødte deg, forsømte du; du glemte Gud som gav deg livet.
15Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
8Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
4Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
13Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett og spist frukten av løgn, for du har satt din lit til din vei, til mengden av dine krigere.
2Du har plantet dem; de har også slått rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres indre.
17Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din arv, stedet du har gjort til din bolig, Herre; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.
13Du har glemt Herren, han som skapte deg, som spente ut himmelen og la jorden. Du er i frykt hele dagen for undertrykkerens vrede, når han legger opp til å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
5Enda en gang skal du plante vingårder på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og få nyte frukten.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
27De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
17Gjorde ikke du dette mot deg selv ved at du forlot Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du glemte meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horedommer.
20Kraften deres skal bli brukt opp til ingen nytte. Landet deres skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære sin frukt.
1Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre det gikk i landet, desto mer prydet de steinstøttene.
13Nå er hun plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
14da kan hjertet ditt bli hovmodig, og du kan glemme Herren din Gud, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.
17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.
15Jeg planter dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
11Men dere som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som dekker bord for Gad og fyller blandet drikk for Meni.
3Mitt fjell på marken! Din rikdom og alle dine skatter overgir jeg til rov, og dine offerhauger – for syndens skyld – overalt innenfor dine grenser.
40Oliventrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve deg, for oliventreet ditt skal kaste frukten.
6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
17hun som forlater ektemannen fra sin ungdom og glemmer sin Guds pakt.
15For mitt folk har glemt meg; til det som er tomt og verdiløst brenner de røkelse. De har fått dem til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er jevnet.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
6Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg som prest for meg. Siden du har glemt din Guds lov, vil også jeg glemme dine barn.
10Din mor var som en vinranke, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi vannet var rikelig.
6Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.