Jesaja 65:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men dere som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som dekker bord for Gad og fyller blandet drikk for Meni.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 1:28 : 28 Men overtredere og syndere blir knust sammen; de som forlater Herren, går til grunne.
  • Jes 2:2 : 2 I de siste dager skal fjellet med Herrens hus stå fast som det høyeste av fjell, løftet over høydene. Alle folkeslag skal strømme dit.
  • Jes 65:25 : 25 Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal spise halm som oksen, og slangen – støv skal være dens mat. Ingen skal gjøre skade eller ødelegge på hele mitt hellige fjell, sier Herren.
  • Jer 2:28 : 28 Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg når ulykken rammer deg! For så mange som dine byer, så mange er dine guder, Juda.
  • Jer 17:13 : 13 Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
  • Esek 23:41-42 : 41 Du satte deg på en prektig seng, et bord var dekket foran deg, og min røkelse og min olje satte du på det. 42 En sorgløs larm lød der. Til menn av den store hopen ble det ført inn drikkfeldige fra ørkenen; de satte armbånd på hendene deres og en prydkrans på hodene deres.
  • 1 Kor 10:20-21 : 20 Nei, det som hedningene ofrer, det ofrer de til demoner og ikke til Gud; jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene. 21 Dere kan ikke drikke Herrens beger og demonenes beger; dere kan ikke ha del i Herrens bord og demonenes bord.
  • Hebr 12:22 : 22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til titusener på titusener av engler i høytidssamling,
  • Jes 11:9 : 9 De skal ikke gjøre noe vondt og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell, for jorden er fylt av kunnskap om Herren, like som vannet dekker havet.
  • Jes 56:7 : 7 dem vil jeg føre til mitt hellige fjell og gi dem glede i mitt bønnens hus. Deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.
  • Jes 57:5-9 : 5 Dere som brenner av begjær blant terebintene, under hvert grønt tre, dere som slakter barn i dalene, i kløftene under klippene! 6 Blant bekkens glatte steiner er din del; de, de er din lodd. Også til dem har du øst ut drikkoffer, du har båret fram offergave. Skulle jeg la meg trøste for slikt? 7 På et høyt og opphøyd fjell har du lagt ditt leie; også der gikk du opp for å bære fram slaktoffer. 8 Bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn. Bort fra meg blottet du deg og gikk opp; du gjorde ditt leie vidt og inngikk pakt med dem. Du elsket deres leie, du så deres mannlighet. 9 Du dro til kongen med olje og økte dine salver; du sendte dine sendebud langt av sted, du ydmyket deg helt til dødsriket. 10 På dine mange veier ble du trett, men du sa ikke: «Det er håpløst.» Du fant ny kraft i din hånd, derfor ble du ikke svak.
  • Jes 57:13 : 13 Når du roper, la din samling av avguder frelse deg! Men vinden skal føre dem alle bort, et pust skal ta dem. Men den som søker ly hos meg, skal arve landet og ta i eie mitt hellige fjell.
  • 5 Mos 29:24-25 : 24 Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, fedrenes Guds pakt, som han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt, 25 og fordi de gikk og tjente andre guder og bøyde seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.
  • 5 Mos 32:17 : 17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye som nylig var kommet, som fedrene deres ikke fryktet.
  • 1 Krøn 28:9 : 9 Og du, Salomo, min sønn, kjenn din fars Gud og tjen ham med et helt hjerte og en villig sjel. For Herren gransker alle hjerter og forstår hver hensikt og tanke. Om du søker ham, vil han la seg finne av deg; men om du forlater ham, vil han forkaste deg for alltid.
  • Sal 132:13 : 13 For Herren har utvalgt Sion, han har ønsket det som sin bolig.
  • Åp 21:2-3 : 2 Og jeg, Johannes, så den hellige byen, det nye Jerusalem, komme ned fra Gud, fra himmelen, gjort i stand som en brud, prydet for sin brudgom. 3 Og jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem, deres Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    12Jeg bestemmer dere for sverdet, og alle skal dere bøye kne for slaktingen. Fordi jeg ropte, og dere svarte ikke, jeg talte, og dere hørte ikke; dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.

    13Derfor, så sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme.

    14Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertesmerte og hyle av knust ånd.

    15Dere skal etterlate navnet deres som en forbannelse for mine utvalgte; Herren Gud skal drepe deg, men sine tjenere skal han kalle med et annet navn.

  • 16For slik som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag drikke stadig; de skal drikke og sluke og bli som om de aldri hadde vært.

  • 25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.

  • 10Saron skal bli til beitemark for småfe, og Akor-dalen til hvilested for storfe, for mitt folk som har søkt meg.

  • 72%

    5Dere som brenner av begjær blant terebintene, under hvert grønt tre, dere som slakter barn i dalene, i kløftene under klippene!

    6Blant bekkens glatte steiner er din del; de, de er din lodd. Også til dem har du øst ut drikkoffer, du har båret fram offergave. Skulle jeg la meg trøste for slikt?

  • 5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?

  • 39derfor, se, jeg skal løfte dere bort og kaste dere fra meg, både dere og den byen jeg ga dere og fedrene deres, bort fra mitt ansikt.

  • 9For de som samlet det, skal spise det og prise Herren, og de som høstet det, skal drikke det i forgårdene i min helligdom.

  • 70%

    9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.

    10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.

  • 35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du glemte meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horedommer.

  • 11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.

  • 10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

  • 12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er besmittet, og maten på det er foraktelig.»

  • 14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.

  • 19Og når dere sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» skal du svare dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»

  • 6På dette fjellet skal Herren over hærskarene gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter og lagrede viner, fete retter fulle av marg og vellagret, klaret vin.

  • 10Stå opp og gå! For dette er ikke et hvilested; for urenhet ødelegger, ja, ødeleggelsen er hard.

  • 17Samle sammen pakken din fra landet, du som bor under beleiring.

  • 6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.

  • 10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.

  • 7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.

  • 69%

    3Mitt fjell på marken! Din rikdom og alle dine skatter overgir jeg til rov, og dine offerhauger – for syndens skyld – overalt innenfor dine grenser.

    4Du skal selv gi slipp på arven som jeg ga deg, og jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for dere har tent en ild i min vrede, den skal brenne til evig tid.

  • 7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.

  • 7Deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, de som brente røkelse på fjellene og hånte meg på høydene – jeg vil måle opp deres gjerning fullt ut i fanget deres.

  • 15For mitt folk har glemt meg; til det som er tomt og verdiløst brenner de røkelse. De har fått dem til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er jevnet.

  • 11Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornavgift fra ham, har dere bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen deres.

  • 6For du har forlatt ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av det som kommer fra Østen, og fordi de driver spådom som filisterne; de inngår forbund med fremmede.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.

  • 12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og bli helt øde, sier Herren.

  • 6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.

  • 14De roper ikke til meg av hjertet, men jamrer seg på sine senger. For korn og ny vin risper de seg; de vender seg bort fra meg.

  • 29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.

  • 7Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»

  • 13Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.

  • 6Da de fikk beite, ble de mette; da de ble mette, ble hjertet deres hovmodig. Derfor glemte de meg.

  • 13Du har glemt Herren, han som skapte deg, som spente ut himmelen og la jorden. Du er i frykt hele dagen for undertrykkerens vrede, når han legger opp til å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?

  • 28Og når de nekter å ta begeret av hånden din for å drikke, skal du si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Dere skal sannelig drikke!

  • 15Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?

  • 16For Omris forskrifter blir holdt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere går etter deres råd. Derfor gjør jeg deg til ødeleggelse, og hennes innbyggere til hån og plystring. Mitt folks vanære skal dere bære.

  • 20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.

  • 11For dere jublet, ja, dere jublet, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang omkring som en fet kvige som tresker, og dere vrinsket som sterke hingster.

  • 6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.

  • 19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.

  • 11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem. Meg forlot de, og min lov holdt de ikke.