Hosea 13:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da de fikk beite, ble de mette; da de ble mette, ble hjertet deres hovmodig. Derfor glemte de meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:13-15 : 13 Han lot ham ri over landets høyder og spise markens grøde. Han lot ham suge honning fra klippen og olje fra den harde flint. 14 Fløte av storfe og melk fra småfe, med fett av lam og værer, Basans værer og bukker, med det beste av hvetekjerner; og drueblod drakk du som skummende vin. 15 Jeshurun ble fet og sparket; du ble fet, tykk og mett. Han forlot Gud som skapte ham, og han vanæret Klippen, hans frelse.
  • 5 Mos 32:18 : 18 Klippen som fødte deg, forsømte du; du glemte Gud som gav deg livet.
  • Neh 9:25-26 : 25 De inntok befestede byer og fruktbar jord. De tok hus fulle av alt godt, uthogde sisterner, vinmarker, oliventrær og mange frukttrær. De åt og ble mette, de ble fete og levde i overflod og nøt din store godhet. 26 Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.
  • Neh 9:35 : 35 Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
  • Sal 10:4 : 4 I sitt hovmod søker den onde ikke; 'Det finnes ingen Gud', er alt han tenker.
  • Jes 17:10 : 10 For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.
  • Jer 2:31-32 : 31 Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»? 32 Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sin pryd? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.
  • Hos 2:13 : 13 Jeg gjør slutt på all hennes glede: hennes høytider, nymåne og sabbat, ja, alle hennes festdager.
  • Hos 8:4 : 4 De satte konger, men ikke etter min vilje; de utnevnte fyrster, men uten at jeg kjente dem. Av sitt sølv og gull laget de seg avguder til sin egen undergang.
  • Hos 10:1 : 1 Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre det gikk i landet, desto mer prydet de steinstøttene.
  • 5 Mos 6:10-12 : 10 Når Herren din Gud fører deg inn i det landet han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi deg – store og gode byer som du ikke har bygd, 11 hus fulle av alle gode ting som du ikke har fylt, uthugde sisterner som du ikke har hugget, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet – og du spiser og blir mett, 12 så vokt deg, at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
  • 5 Mos 8:12-14 : 12 Når du spiser og blir mett, når du bygger gode hus og bosetter deg i dem, 13 og når storfeet og småfeet ditt blir mange, og sølv og gull øker for deg, og alt du eier blir mer, 14 da kan hjertet ditt bli hovmodig, og du kan glemme Herren din Gud, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.

  • 77%

    7Derfor ble jeg for dem som en løve, som en leopard som ligger på lur ved veien.

    8Jeg møter dem som en binne som er berøvet ungene; jeg river opp brystet. Der skal jeg fortære dem som en løve; markens dyr skal rive dem i stykker.

  • 6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.

  • Hos 4:7-8
    2 vers
    74%

    7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; deres ære gjør jeg om til skam.

    8De lever av mitt folks synd, og mot deres skyld retter de sin lyst.

  • 74%

    20De byttet bort sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress.

    21De glemte Gud, han som frelste dem, som gjorde store ting i Egypt.

  • 14da kan hjertet ditt bli hovmodig, og du kan glemme Herren din Gud, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.

  • 74%

    5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.

    6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.

  • 5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.

  • 2Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem; de er for mitt åsyn.

  • 13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

  • 11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

  • Jer 5:6-7
    2 vers
    73%

    6Derfor angriper en løve fra skogen, en ørkenulv herjer dem, en leopard ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker. For deres overtredelser er mange, deres frafall er stort.

    7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.

  • 73%

    29De åt og ble overmåte mette, det de hadde lyst på, lot han dem få.

    30De hadde ennå ikke vendt seg fra sin lyst, og maten var fortsatt i deres munn,

  • 72%

    13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg ville løse dem, men de taler løgn mot meg.

    14De roper ikke til meg av hjertet, men jamrer seg på sine senger. For korn og ny vin risper de seg; de vender seg bort fra meg.

  • 20«For når jeg fører ham inn i landet som jeg med ed lovte fedrene hans, et land som flyter av melk og honning, og han spiser og blir mett og fet, da skal han vende seg til andre guder og tjene dem. Han skal forakte meg og bryte min pakt.»

  • 15For mitt folk har glemt meg; til det som er tomt og verdiløst brenner de røkelse. De har fått dem til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er jevnet.

  • 15Jeg vil også gi gress på markene deres for buskapen; dere skal spise og bli mette.

  • 25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.

  • 10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.

  • 14Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.

  • 72%

    18Er det for lite for dere at dere beiter på den gode beitemarken, siden dere også tråkker ned resten av beitet med føttene? Og at dere drikker det klare vannet, siden dere også gjør det som er igjen, til søle med føttene?

    19Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete?

  • 8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi min hjord ble til bytte og ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette min hjord,

  • 11Han sier i sitt hjerte: 'Gud har glemt det, han har skjult sitt ansikt; aldri ser han det.'

  • 17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete.

  • 21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.

  • 12Men mitt folk ville ikke høre på min røst, Israel ville ikke lyde meg.

  • 35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du glemte meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horedommer.

  • 13Mange okser omringer meg, Basans mektige omkranser meg.

  • 5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.

  • 32Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sin pryd? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.

  • 42De husket ikke hans hånd, den dagen han fridde dem fra fienden,

  • 14På god beitemark skal jeg la dem beite, og på Israels høye fjell skal de ha sin hvileplass. Der skal de legge seg i god fold og beite på saftig beite på Israels fjell.

  • 3Utmattet av mangel og sult, utmagrede, gnager de i det tørre landet, om natten i øde og ødeland.

  • 13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.

  • 18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst.

  • 7Men folket mitt henger fast ved frafallet; selv når de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp på noen måte.

  • 14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.

  • 10De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke bli flere, for de har forlatt Herren for å holde seg til hor.

  • 4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.

  • 16For Israel er sta som en vrang kvige. Nå skal Herren gjete dem som et lam på åpent beite.

  • 4Med menneskebånd dro jeg dem, med kjærlighetens tau. Jeg var for dem som løfter åket bort fra kjevene deres; jeg bøyde meg ned og ga ham mat.

  • 7Øynene deres står ut av velstand; hjertets tanker flommer over.