Malaki 1:7
Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
Dere bærer urent brød fram på mitt alter. Og dere sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier at Herrens bord er foraktelig.
Dere bærer fram urent brød på mitt alter. Likevel sier dere: «Hvordan har vi vanhelliget deg?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
Dere bringer urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier: HERRENS bord er foraktelig.
Ved å bære fram urene gaver på mitt alter. Og dere spør: Hvordan gjør vi deg uren? Ved å si at Herrens bord er foraktet.
Dere bærer frem urent brød på mitt alter, og dere sier: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
Dere tilbyr uren mat på mitt alter, og dere spør: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier: Herrens bord er foraktelig.
Dere bærer fram urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved å si: Herrens bord er foraktet.
Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Og dere spør: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktelig.'
Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
Dere ofrer uren brød på mitt alter og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Det er for at dere hevder at Herrens bord er foraktelig.
Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
Ved å bringe besmittet mat på mitt alter. Men dere sier: 'Hvordan har vi besmittet deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktet.
By presenting defiled food on my altar. But you ask, 'How have we defiled you?' By saying, 'The LORD's table is contemptible.'
Ved å bære frem urent brød på mitt alter. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi urent det?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktet.'
I fremføre besmittet Brød paa mit Alter, og I sagde: Hvormed besmitte vi dig? Dermed, at I sige: Herrens Bord, det er foragteligt.
Ye offer polluted bread upon mine altar; and ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of the LORD is contemptible.
Dere ofrer urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
You offer defiled bread upon my altar; and you say, How have we polluted you? In that you say, The table of the LORD is contemptible.
Ye offer polluted bread upon mine altar; and ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of the LORD is contemptible.
Dere tilbyr urent brød på mitt alter. Dere sier, 'Hvordan har vi gjort deg uren?' Ved å si, 'Herrens bord er foraktelig.'
Dere bringer uren mat til mitt alter, og dere sier: 'Hvordan har vi vanæret deg?' Ved å si: 'Herrens bord er mindreverdig.'
Dere bærer frem forurenset brød på mitt alter. Og dere spør: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
Dere legger uren mat på mitt alter. Og dere sier, Hvordan har vi gjort det urent? Ved å si, Herrens bord er uten verdi.
In this, that ye offre vnclene bred vpo myne aulter. And yf ye wil saye: wherin haue we offred eny vnclene thynge vnto the? In this that ye saye: the aulter of the LORDE is not to be regarded.
Ye offer vncleane bread vpon mine altar, and you say, Wherein haue we polluted thee? In that ye say the table of the Lord is not to be regarded.
Ye offer vpon myne aulter vncleane bread, and say, Wherein haue we polluted thee? In that ye say, The table of the Lorde is not to be regarded.
Ye offer polluted bread upon mine altar; and ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of the LORD [is] contemptible.
You offer polluted bread on my altar. You say, 'How have we polluted you?' In that you say, 'Yahweh's table contemptible.'
Ye are bringing nigh on Mine altar polluted bread, And ye have said: `In what have we polluted Thee?' In your saying: `The table of Jehovah -- it `is' despicable,'
Ye offer polluted bread upon mine altar. And ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of Jehovah is contemptible.
Ye offer polluted bread upon mine altar. And ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of Jehovah is contemptible.
You put unclean bread on my altar. And you say, How have we made it unclean? By your saying, The table of the Lord is of no value.
You offer polluted bread on my altar. You say, 'How have we polluted you?' In that you say, 'Yahweh's table contemptible.'
You are offering improper sacrifices on my altar, yet you ask,‘How have we offended you?’ By treating the table of the LORD as if it is of no importance!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Når dere bærer fram et blindt dyr for å ofre det, er det ikke galt? Når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke galt? Ta det med til stattholderen din! Vil han være tilfreds med deg eller vise deg velvilje? sier Herren over hærskarene.
9Og nå: Bønnfall nå Gud, at han må være nådig mot oss! Etter at dette er kommet fra deres hånd, skulle han da ta imot noen av dere? sier Herren over hærskarene.
10Om det bare var noen blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ikke behag i dere, sier Herren over hærskarene, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
11For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant folkeslagene. På alle steder blir det brent røkelse og båret fram en ren offergave for mitt navn. For stort er mitt navn blant folkeslagene, sier Herren over hærskarene.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er besmittet, og maten på det er foraktelig.»
13Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
14Forbannet være den som bedrar, som har en hann i sin flokk og likevel lover og ofrer et skadet dyr til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
11Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og av fett fra gjøkalver; blod av okser, lam og bukker har jeg ikke lyst til.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av deres hånd, at dere skal trampe ned mine forgårder?
13Kom ikke lenger med tomme gaver! Røkelse er en styggedom for meg. Nymåne og sabbat, utrop til samling—jeg orker ikke urett og høytid.
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
8Men dere har gått bort fra veien, dere har fått mange til å snuble ved loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har også jeg gjort dere foraktet og nedverdiget for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
7Dere lot fremmede, uomskårne på hjerte og kropp, komme inn i min helligdom for å være der og vanhellige mitt hus, da dere bar fram mitt brød, fettet og blodet; slik brøt de min pakt, i tillegg til alle deres avskyeligheter.
8Dere holdt ikke vakt over mine hellige ting; i stedet satte dere andre til å holde vakt over min tjeneste i min helligdom for dere.
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
10og så komme og stå fram for meg i dette huset som er kalt med mitt navn, og si: «Vi er berget», for så å gjøre alle disse avskyelige ting?
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
29Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave, som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle mitt folks, Israels, offergaver?
8Mine hellige ting foraktet du, og mine sabbater vanhelliget du.
30For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyelige ting i huset som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene? Dere har gjort dere prester slik folkene i landene har: Hver den som kommer for å la seg innvie med en ung okse og sju værer, blir prest for dem som ikke er Gud.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.
26Prestene hennes har forbrutt seg mot min lov og vanhelliget mine hellige ting. Mellom hellig og vanlig har de ikke skilt, og mellom urent og rent har de ikke gjort kjent. Mine sabbater har de lukket øynene for, og jeg er blitt vanhelliget blant dem.
7Fra deres fedres dager har dere veket fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
8Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tienden og offergaven.
19Dere vanhelliger meg blant mitt folk for en håndfull bygg og noen biter brød ved å drepe sjeler som ikke burde dø og holde i live sjeler som ikke burde leve, ved deres løgner overfor mitt folk, som gjerne hører på løgn.
21Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Legg brennofferne deres til slaktoffrene og spis kjøttet.
1Og nå er dette budet til dere, prester.
2Om dere ikke vil høre og ikke legger dere på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelsen over dere og jeg vil forbande velsignelsene deres; ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
3Se, jeg truer deres utsæd og sprer møkk i ansiktet på dere, møkk fra høytidene deres, og dere skal bli ført bort sammen med den.
13Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
25Fra en utlending skal dere ikke ta imot og bringe fram som mat for deres Gud noe av dette, for de er fordervet; de har lyte; de blir ikke godtatt for dere.
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Dere gjør dere urene på fedrenes vei, og etter deres vederstyggeligheter driver dere hor.
7Så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
14Da tok Haggai til orde og sa: Slik er dette folket, og slik er dette folkeslaget for mitt ansikt, sier Herren. Slik er også alt det deres hender gjør; og det de bærer fram der, er urent.
4Da skal Judas og Jerusalems offer være Herren til behag, som i fordums dager og som i tidligere år.
23Du kom ikke til meg med lam til brennoffer, og med dine slaktoffer æret du meg ikke. Jeg har ikke tynget deg med grødeoffer og ikke gjort deg trett med røkelse.
13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise sitt brød urent blant folkene som jeg driver dem til.
11Vi bærer fram brennoffer for Herren morgen etter morgen og kveld etter kveld, og velluktende røkelse; vi legger ut skuebrødene i orden på det rene bordet; og den gylne lysestaken med lampene tennes, så de brenner kveld etter kveld. For vi holder Herren vår Guds forskrift, men dere har forlatt ham.
7De tramper de fattiges hode ned i jordens støv og forvrenger veien for de undertrykte. En mann og hans far går til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
22Sølvet ditt er blitt til slagg, vinen din er utvannet med vann.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.