Malaki 2:13
Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
Dette gjør dere for det andre: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klage, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
Og dette gjør dere også: Dere dekker HERRENS alter med tårer, gråt og klage, så han ikke lenger ser til offeret eller tar imot det med velvilje fra deres hånd.
Dette gjør dere også: Dere fyller Herrens alter med tårer og gråt, fordi Han ikke lenger vender seg til deres offergaver eller tar imot dem med glede fra deres hånd.
Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, fordi han ikke lenger ser på offeret med velvilje eller tar imot det fra deres hånd med behag.
Og dette er det andre som dere gjør: dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og klaging, fordi han ikke lenger vender seg til deres offer eller tar imot det med velvilje fra deres hånd.
Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
Dette er det annet dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke mer ser på offergaven og ikke lar seg formilde.
And this is another thing you do: You cover the altar of the Lord with tears, weeping and groaning, because He no longer regards your offering or accepts it with favor from your hands.
Dette er også det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger akter offergaven eller tar imot noe med glede fra deres hender.
Dette Andet gjøre I ogsaa, at I med Graad skjule Herrens Alter, (ja) med Graad og Jamren, at han ikke ydermere vender sit Ansigt til Madofferet, eller tager (Noget med) Velbehagelighed af eders Haand.
And this have ye done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping, and with crying out, insomuch that he regardeth not the offering any more, or receiveth it with good will at your hand.
Dette har dere også gjort: dere har dekket Herrens alter med tårer, gråt og jamring, slik at han ikke lenger akter på offeret, og heller ikke tar imot det med velvilje fra deres hånd.
And this you have done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping and crying out, so much that he regards not the offering any more, nor receives it with good will at your hand.
And this have ye done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping, and with crying out, insomuch that he regardeth not the offering any more, or receiveth it with good will at your hand.
Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger legger merke til deres offer, ei heller tar det imot med glede fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen: dere dekker Herrens alter med gråt og sorg, slik at han ikke bryr seg om offeret lenger, og ikke mottar det med glede fra deres hånd.
Now haue ye brought it to this poynte agayne, that the aulter of the LORDE is couered with teares wepynge and mournynge: so that I will nomore regarde the meatofferynge, nether wil I receaue or accepte enythinge at youre hodes.
And this haue ye done againe, and couered the altar of the Lorde with teares, with weeping and with mourning: because the offering is no more regarded, neither receiued acceptably at your handes.
And this againe haue ye done, in couering the aulter of the Lorde with teares, with weeping and mourning, and therfore there is no more respect to the offring, neither acceptable receauing of it at your handes.
And this have ye done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping, and with crying out, insomuch that he regardeth not the offering any more, or receiveth [it] with good will at your hand.
This again you do: you cover the altar of Yahweh with tears, with weeping, and with sighing, because he doesn't regard the offering any more, neither receives it with good will at your hand.
And this a second time ye do, Covering with tears the altar of Jehovah, With weeping and groaning, Because there is no more turning unto the present, Or receiving of a pleasing thing from your hand.
And this again ye do: ye cover the altar of Jehovah with tears, with weeping, and with sighing, insomuch that he regardeth not the offering any more, neither receiveth it with good will at your hand.
And this again ye do: ye cover the altar of Jehovah with tears, with weeping, and with sighing, insomuch that he regardeth not the offering any more, neither receiveth it with good will at your hand.
And this again you do: covering the altar of the Lord with weeping and with grief, so that he gives no more thought to the offering, and does not take it with pleasure from your hand.
This again you do: you cover the altar of Yahweh with tears, with weeping, and with sighing, because he doesn't regard the offering any more, neither receives it with good will at your hand.
You also do this: You cover the altar of the LORD with tears as you weep and groan, because he no longer pays any attention to the offering nor accepts it favorably from you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er besmittet, og maten på det er foraktelig.»
13Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
14Forbannet være den som bedrar, som har en hann i sin flokk og likevel lover og ofrer et skadet dyr til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
7Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
8Når dere bærer fram et blindt dyr for å ofre det, er det ikke galt? Når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke galt? Ta det med til stattholderen din! Vil han være tilfreds med deg eller vise deg velvilje? sier Herren over hærskarene.
9Og nå: Bønnfall nå Gud, at han må være nådig mot oss! Etter at dette er kommet fra deres hånd, skulle han da ta imot noen av dere? sier Herren over hærskarene.
10Om det bare var noen blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ikke behag i dere, sier Herren over hærskarene, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
13Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
11Juda har handlet troløst, og en avskyelig gjerning er gjort i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget Herrens hellighet, som han elsker, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
12Må Herren utrydde fra Jakobs telt den som gjør dette, både den som våker og den som svarer, også den som kommer med offergave til Herren, hærskarenes Gud.
14Likevel sier dere: Hvorfor? Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har vært troløs mot, enda hun er din følgesvenn og din pakts hustru.
16For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud, og den som dekker sitt klesplagg med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Ta dere i vare i deres ånd, og vær ikke troløse.
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
9Grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.
29Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave, som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle mitt folks, Israels, offergaver?
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13Riv hjertene i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; han angrer ulykken.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av deres hånd, at dere skal trampe ned mine forgårder?
13Kom ikke lenger med tomme gaver! Røkelse er en styggedom for meg. Nymåne og sabbat, utrop til samling—jeg orker ikke urett og høytid.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene? Dere har gjort dere prester slik folkene i landene har: Hver den som kommer for å la seg innvie med en ung okse og sju værer, blir prest for dem som ikke er Gud.
20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
8Men dere har gått bort fra veien, dere har fått mange til å snuble ved loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har også jeg gjort dere foraktet og nedverdiget for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.
1Og nå er dette budet til dere, prester.
2Om dere ikke vil høre og ikke legger dere på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelsen over dere og jeg vil forbande velsignelsene deres; ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
7De stengte også dørene i forhallen og slukket lampene. De brente ikke røkelse og bar ikke fram brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
23Du kom ikke til meg med lam til brennoffer, og med dine slaktoffer æret du meg ikke. Jeg har ikke tynget deg med grødeoffer og ikke gjort deg trett med røkelse.
5Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret, etter det tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord.
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
18Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!
15Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?
7Fra deres fedres dager har dere veket fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
8Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tienden og offergaven.
15Når dere brer ut hendene, skjuler jeg øynene for dere. Selv om dere ber mye, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.
17Slik ble de unge mennenes synd meget stor for Herrens ansikt; for de foraktet Herrens offer.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, mens jeg talte til dere igjen og igjen uten at dere hørte, og jeg ropte til dere uten at dere svarte,
22Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.