Nehemja 13:18
Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!
Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!
Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere øker nå vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke dette deres fedre gjorde, så vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå legger dere enn mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.»
Var det ikke slik at deres fedre handlet slik, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik deres fedre gjorde, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel hoper dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Har ikke deres fedre syndet slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykke over oss og over denne byen? Men dere bringer mer vrede over Israel ved å vanhelge sabbatsdagen.
Gjorde ikke fedrene deres slik, og brakte vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere øker Hans vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik deres fedre gjorde, som førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere legger til mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik at deres fedre gjorde dette, og at vår Gud førte all denne ondskapen over oss og over denne by? Likevel påfører dere Israel enda mer vrede ved å vanhellige sabbaten.
Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Er det ikke slik deres fedre gjorde, så vår Gud brakte alt dette onde over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Didn’t your ancestors do the same, so that our God brought all this disaster upon us and upon this city? Now you are stirring up more wrath against Israel by desecrating the Sabbath!"
Gjorde ikke fedrene deres det samme, slik at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
Gjorde ei eders Fædre saa, og vor Gud førte al den Ulykke over os og over denne Stad? og I lægge (mere) til den (grumme) Vrede over Israel ved at vanhellige Sabbaten.
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Gjorde ikke deres fedre også slik, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere bringer enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Did not your fathers do this, and did not our God bring all this disaster on us and on this city? Yet you bring added wrath on Israel by profaning the Sabbath.
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Gjorde ikke deres fedre slik, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Allikevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Gjorde ikke fedrene deres det samme, slik at vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og likevel øker dere hans vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten."
Har ikke deres fedre gjort det samme, og brakte ikke vår Gud alt dette ondet over oss og over denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik fedrene deres handlet, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og denne byen? Men dere fører enda mer vrede over Israel ved ikke å holde sabbaten hellig.
Dyd not oure fathers euen thus, and oure God broughte all this plage vpon vs & vpon this cite? And ye make the wrath more yet vpon Israel, in that ye breake the Sabbath.
Did not your fathers thus, and our God brought all this plague vpon vs, and vpon this citie? yet yee increase the wrath vpon Israel, in breaking the Sabbath.
Dyd not your fathers euen thus, and our God brought all this plague vpon vs, and vpon this citie? And ye make the wrath more yet vpon Israel, in that ye breake the Sabbath?
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Didn't your fathers do thus, and did not our God bring all this evil on us, and on this city? yet you bring more wrath on Israel by profaning the Sabbath.
Thus did not your fathers do? and our God bringeth in on us all this evil, and on this city, and ye are adding fierceness on Israel, to pollute the sabbath.'
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Did not your fathers do the same, and did not our God send all this evil on us and on this town? but you are causing more wrath to come on Israel by not keeping the Sabbath holy.
Didn't your fathers do thus, and didn't our God bring all this evil on us, and on this city? Yet you bring more wrath on Israel by profaning the Sabbath."
Isn’t this the way your ancestors acted, causing our God to bring on them and on this city all this misfortune? And now you are causing even more wrath on Israel, profaning the Sabbath like this!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15I de dagene så jeg i Juda noen som trådte vinpresser på sabbaten, som brakte inn kornbunter og lastet dem på eslene, og også vin, druer, fiken og all slags byrder, og de brakte det inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.
16Også mennene fra Tyros bodde der; de kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas folk og i Jerusalem.
17Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?
19Så snart portene i Jerusalem ble mørke før sabbaten, ga jeg befaling om at dørene skulle stenges, og jeg sa at de ikke måtte åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen skulle bringe inn last på sabbatsdagen.
21Så sier Herren: Vokt dere nøye for deres egen skyld! Bær ikke byrde på sabbatsdagen og bring ikke noen byrde inn gjennom Jerusalems porter.
22Bær heller ikke byrde ut av husene deres på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid. Hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.
8Mine hellige ting foraktet du, og mine sabbater vanhelliget du.
24Men hvis dere virkelig hører på meg, sier Herren, så dere ikke bærer byrde inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men helliger sabbatsdagen og lar være å gjøre noe arbeid på den,
21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og ikke bærer byrde og kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
38Dette gjorde de også mot meg: Den samme dagen gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for ved dette vil dere påføre oss skyld mot Herren. Dere vil legge til våre synder og vår skyld, for skylden vår er stor, og det er brennende vrede over Israel.
13Dersom du holder foten tilbake på sabbaten og lar være å gjøre dine egne ærend på min hellige dag, dersom du kaller sabbaten en glede, Herrens helligdag aktverdig, og du ærer den ved ikke å gå dine egne veier, ikke søke din egen vinning og ikke tale tomme ord,
13Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
7De stengte også dørene i forhallen og slukket lampene. De brente ikke røkelse og bar ikke fram brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
26Prestene hennes har forbrutt seg mot min lov og vanhelliget mine hellige ting. Mellom hellig og vanlig har de ikke skilt, og mellom urent og rent har de ikke gjort kjent. Mine sabbater har de lukket øynene for, og jeg er blitt vanhelliget blant dem.
10Og nå vil dere gjøre Juda og Jerusalem til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også stor skyld mot Herren, deres Gud?
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
8Dere vekker min vrede med deres henders gjerninger, når dere brenner røkelse for andre guder i landet Egypt, hvor dere er kommet for å bo som fremmede – for å utrydde dere og for at dere skal bli til forbannelse og vanære blant alle jordens folkeslag.
9Har dere glemt det onde fedrene deres gjorde, det onde som Judas konger og deres koner gjorde, deres eget onde og deres koners onde – det de gjorde i Juda-landet og på Jerusalems gater?
13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
14Også alle lederne blant prestene og folket økte sin troløshet etter alle de avskyelige skikkene hos folkeslagene. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
3Det var på grunn av deres ondskap; de gjorde slik for å vekke min vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, men forkastet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og øynene deres var vendt mot fedrenes avguder.
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og avgudene. Da kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem for denne deres skyld.
7Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
21Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?
22Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke vandret etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en av dere følger sitt onde, harde hjerte uten å høre på meg.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.
9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»
3«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
5Eller har dere ikke lest i loven at prestene i tempelet på sabbaten bryter sabbaten og likevel er uten skyld?
27Din første far syndet, og dine talsmenn har forbrutt seg mot meg.