Nehemja 13:21
Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, legger jeg hånd på dere! Fra den gangen kom de ikke mer på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere foran muren? Om dere gjør det igjen, legger jeg hånd på dere.» Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg ta grep mot dere.» Fra den tiden kom de ikke på sabbatsdagen.
Da irettesatte jeg dem og sa til dem: Hvorfor slår dere leir rundt muren? Dersom dere gjør dette igjen, vil jeg legge hendene på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
Så vitnet jeg mot dem og sa, Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg gripe fatt i dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg advarte dem og sa: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten.
Men jeg advarte dem og sa: ''Hvorfor overnatter dere mot muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere!'' Etter det kom de ikke mer på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Da protesterte jeg mot dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg gripe dere.» Fra den tid av kom de ikke lenger på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg irettesatte dem og sa til dem: "Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra den tid kom de ikke lenger på sabbaten.
But I warned them and said, "Why are you spending the night by the wall? If you do this again, I will lay hands on you." From that time on, they did not come on the Sabbath.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette en gang til, vil jeg gå til angrep på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten.
Da vidnede jeg for dem og sagde: Hvorfor bleve I om Natten tvært over for Muren? gjøre I det anden Gang, da skal jeg lægge Haand paa eder; fra den samme Tid kom de ikke om Sabbaten.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor setter dere opp leir ved muren? Om dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
Then I warned them, and said to them, Why do you spend the night around the wall? If you do so again, I will lay hands on you. From that time on they came no more on the Sabbath.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg advarte dem og sa: "Hvorfor overnatter dere utenfor muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere rundt muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hender på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
Da vitnet jeg mot dem og sa: Hvorfor sover dere ved muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg la dere bli tatt til fange. Fra da av kom de ikke igjen på sabbaten.
Then reproued I them sore, & sayde vnto them: Why tary ye all night aboute the wall? Yf ye do it once agayne, I wil laye handes vpon you. From that tyme forth came they nomore on the Sabbath.
And I protested among them, and said vnto them, Why tary ye all night about the wall? If ye do it once againe, I will lay hands vpon you. from that time came they no more on the Sabbath.
Then reproued I them sore, and sayde vnto them: Why tary ye all night about the wall? If ye do it once againe, I will lay handes vpon you: From that time foorth came they no more on the Sabbath.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do [so] again, I will lay hands on you. From that time forth came they no [more] on the sabbath.
Then I testified against them, and said to them, Why lodge you about the wall? if you do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the Sabbath.
and I testify against them, and say unto them, `Wherefore are ye lodging over-against the wall? if ye repeat `it', a hand I put forth upon you;' from that time they have not come in on the sabbath.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.
Then I gave witness against them and said, Why are you waiting all night by the wall? if you do so again I will have you taken prisoners. From that time they did not come again on the Sabbath.
Then I testified against them, and said to them, "Why do you stay around the wall? If you do so again, I will lay hands on you." From that time on, they didn't come on the Sabbath.
But I warned them and said,“Why do you spend the night by the wall? If you repeat this, I will forcibly remove you!” From that time on they did not show up on the Sabbath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15I de dagene så jeg i Juda noen som trådte vinpresser på sabbaten, som brakte inn kornbunter og lastet dem på eslene, og også vin, druer, fiken og all slags byrder, og de brakte det inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.
16Også mennene fra Tyros bodde der; de kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas folk og i Jerusalem.
17Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?
18Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!
19Så snart portene i Jerusalem ble mørke før sabbaten, ga jeg befaling om at dørene skulle stenges, og jeg sa at de ikke måtte åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen skulle bringe inn last på sabbatsdagen.
20Da overnattet kjøpmennene og dem som solgte alle slags varer utenfor Jerusalem en eller to ganger.
22Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.
11Jeg irettesatte lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem ved deres poster.
15Jeg fortsatte oppover dalen om natten og inspiserte muren. Så vendte jeg om, gikk inn igjen gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
24Men hvis dere virkelig hører på meg, sier Herren, så dere ikke bærer byrde inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men helliger sabbatsdagen og lar være å gjøre noe arbeid på den,
3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt. Mens de ennå står på vakt, skal dørene lukkes og boltes. Still også ut vakter fra Jerusalems innbyggere, hver på sin vaktpost og hver rett overfor sitt hus.
21Så sier Herren: Vokt dere nøye for deres egen skyld! Bær ikke byrde på sabbatsdagen og bring ikke noen byrde inn gjennom Jerusalems porter.
22Bær heller ikke byrde ut av husene deres på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid. Hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.
7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
10Jeg dro hjem til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge tempeldørene. For de kommer for å drepe deg; i natt kommer de for å drepe deg.»
11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg vil ikke gå inn.»
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og ikke bærer byrde og kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
11De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
12Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
13Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.»
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
29Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og brutt pakten for presteskapet og levittene.
30Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
9Jeg ga påbud om at rommene skulle renses, og jeg førte tilbake dit karene til Guds hus sammen med matofferet og røkelsen.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
7Jeg overveide saken og gikk i rette med de fornemme og styresmennene. Jeg sa til dem: «Dere krever rente, hver av sin bror.» Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til folkeslagene. Og dere vil selge deres brødre, så de blir solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»
31Vi vil ikke gi døtrene våre til folkene i landet, og vi vil ikke ta deres døtre til sønnene våre.
1Da muren var bygd ferdig og jeg hadde satt inn dørene, ble portvaktene, sangerne og levittene utnevnt.
9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
2De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som smører den med kalk, og jeg skal si til dere: Det er ingen mur, og de som smurte den, finnes ikke mer.
25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
17Verken jeg eller mine brødre, mine unge menn eller vaktene som fulgte meg, tok av oss klærne. Hver hadde våpenet med seg, også når han gikk for å hente vann.
13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten mot Dragekilden og Møkkporten. Jeg inspiserte Jerusalems murer som var brutt ned, og portene som var fortært av ild.
13La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.