Nehemja 4:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 2:10 : 10 Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.
  • Neh 2:19 : 19 Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
  • Sal 35:15-16 : 15 Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke. 16 Sammen med gudløse spottere ved gilde gnisset de tennene mot meg.
  • Sal 44:13-14 : 13 Du selger ditt folk for ingenting og får ingen gevinst av handelen. 14 Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og spe for dem som omgir oss.
  • Matt 27:29 : 29 De flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, stakk en stokk i høyre hånd på ham, knelte ned for ham og hånte ham og sa: "Vær hilset, du jødenes konge!"
  • Apg 5:17 : 17 Da stod øverstepresten opp sammen med alle som hørte til ham – det vil si saddukeernes parti – og de ble fylt av sjalusi.
  • Hebr 11:36 : 36 Andre igjen fikk prøve spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
  • Esra 4:1-5 : 1 Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud. 2 De gikk til Serubabel og til overhodene for familiene og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik dere gjør. Vi har ofret til ham helt siden Esarhaddon, assyrerkongen, førte oss hit. 3 Men Serubabel, Jesjua og de andre overhodene for familiene i Israel sa til dem: Det er ikke deres og vår sak å bygge et hus for vår Gud. Vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss. 4 Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for å hindre dem i å bygge. 5 De bestakk rådgivere mot dem for å gjøre deres plan til intet, hele tiden Kyros, kongen av Persia, regjerte, og helt fram til Dareios’ kongedømme i Persia.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 4:2-12
    11 vers
    87%

    2De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.

    3Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.

    4Juda sa: «Bærernes kraft svikter, og steinrøysa er stor; vi makter ikke å bygge på muren.»

    5Fiendene våre sa: «De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og får stanset arbeidet.»

    6Da kom jødene som bodde nær dem, og de sa til oss igjen og igjen, ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, vil de komme mot oss.»

    7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.

    8Jeg så det, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende. Kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene deres og husene deres.»

    9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

    10Fra den dagen gjorde halvparten av mine unge menn arbeidet, mens den andre halvparten sto med spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.

    11De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.

    12Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.

  • 83%

    16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.

    17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

    18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.

    19Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?

    20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.

  • Neh 6:1-2
    2 vers
    79%

    1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.

    2Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.

  • 79%

    10Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.

    11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.

  • 15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.

  • Neh 6:4-6
    3 vers
    77%

    4De sendte til meg på denne måten fire ganger, og hver gang svarte jeg dem på samme måte.

    5Sanballat sendte til meg på samme vis for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.

    6I det sto: «Blant folkene blir det sagt, og Gasjmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger du muren. Og du vil bli deres konge, slik det sies.»

  • 1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.

  • 77%

    14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.

    15Muren ble ferdig den tjuefemte dagen i Elul, på femtito dager.

    16Da alle våre fiender hørte det, og alle folkene omkring oss så det, ble de svært motløse; de forsto at dette arbeidet var blitt gjort ved vår Guds hjelp.

  • 77%

    12La kongen få vite at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har fullført murene og reparert grunnvollene.

    13La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.

  • 4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for å hindre dem i å bygge.

  • 74%

    8La det bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd med store steiner, og tømmer legges i murene. Arbeidet blir utført med iver, og det går godt under deres hender.

    9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?

  • 74%

    3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?

    4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    74%

    2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.

  • 17Verken jeg eller mine brødre, mine unge menn eller vaktene som fulgte meg, tok av oss klærne. Hver hadde våpenet med seg, også når han gikk for å hente vann.

  • 6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

  • 23Da avskriften av brevet fra kong Artaxerxes var blitt opplest for Rehum, stattholderen, for Shimshai, skriveren, og for kollegene deres, dro de straks til Jerusalem, til jødene, og stanset dem med makt og våpen.

  • 18De ropte med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem motløse, så de kunne innta byen.

  • 16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.

  • 4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»

  • 15for at det kan bli gjort granskning i krønikene til dine fedre. Da vil du finne i krønikene og få vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at det fra eldgamle tider er blitt drevet opprør i den. Derfor ble denne byen lagt i ruiner.

  • 7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

  • 8Rehum, stattholderen, og Shimshai, skriveren, skrev et brev om Jerusalem til kong Artaxerxes, og det lød slik:

  • 1Da sto øverstepresten Eljasjib sammen med prestene, hans brødre, og bygde Saueporten. De helliget den og satte inn dørene. De helliget den helt til Hundretårnet, helt til Hananel-tårnet.