Malaki 1:4
Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg skal rive ned. Da skal folk kalle dem 'ondskapens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.
Om Edom sier: «Vi er blitt knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene igjen.» Så sier Herren, Allhærs Gud: De kan bygge, men jeg river ned. De skal kalles «ondskapens land» og «folket som Herren er harm på til evig tid».
Om Edom sier: Vi er knust, men vi vil bygge opp igjen ruinene - så sier HERREN over hærskarene: De kan bygge, men jeg vil rive ned. De skal kalles Ondskapens land og det folket HERREN er vred på for evig.
Edom må si: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene på nytt. Men dette er hva hærskarenes Herre sier: De skal bygge, men jeg vil rive ned. De skal kalles ondskapens land, folket som Herren alltid er sint på.
Edom sier: Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene. Men slik sier Herren, hærskarenes Gud: De kan bygge, men jeg skal rive ned. De skal kalles ondskapens grense og folket som Herren alltid er vred på.
Når Edom sier: Vi er blitt fattige, men vi vil gå tilbake og gjenoppbygge de ødelagte områdene; så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg vil rive ned; og de skal kalle dem Grensen for ondskap, og folket som Herren alltid har vært sint på.
Edom sier kanskje: Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte steder. Men Herren, hærskarenes Gud, sier: Om de bygger, skal jeg rive ned. De skal kalles ondskapens grenser og folket som Herren er vred på til evig tid.
Når Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', da sier Herren over hærskarene: 'De kan bygge opp, men jeg vil rive ned. De skal kalles det ugudelige landet, og folket som Herren er vred på for alltid.'
Om Edom sier: 'Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedene'; så sier Herren over hærskarene: 'De skal bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles ondskapens grenser, og folket som Herren er vred på for alltid.'
Samtidig sier Edom: 'Vi er elendige, men vi skal vende tilbake og gjenoppbygge de ødelagte stedene.' Slik sier Herren Hærskarers Herre: 'De skal bygge, men jeg vil rive dem ned; og de skal kalles: «Ondskapens grense» og «folket som Herren har evig forargelse over».'
Om Edom sier: 'Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedene'; så sier Herren over hærskarene: 'De skal bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles ondskapens grenser, og folket som Herren er vred på for alltid.'
Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi vil vende tilbake og bygge opp ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De kan bygge opp, men jeg vil rive ned. De skal kalles 'ondskapens grenser' og 'folket som Herren er vred på til evig tid.'
Though Edom may say, 'We have been destroyed, but we will rebuild the ruins,' this is what the LORD of Hosts says: They may rebuild, but I will tear it down. They will be called 'The Wicked Land,' and 'The people the LORD is angry with forever.'
Selv om Edom skulle si: 'Vi har blitt knust, men vi vil gjenoppbygge ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal bygge, men jeg vil rive. De skal kalles et ugudelig land og folket som Herren alltid er vred på.
Omendskjøndt Edom vilde sige: Vi ere vel blevne fattige, men vi ville komme igjen og bygge de øde Steder, saa sagde den Herre Zebaoth: Ville de bygge, da vil jeg, jeg nedbryde, og man skal kalde dem Ugudeligheds Landemærke og det Folk, paa hvilket Herren er vred indtil evig (Tid).
Whereas Edom saith, We are impoverished, but we will return and build the desolate places; thus saith the LORD of hosts, They shall build, but I will throw down; and they shall call them, The border of wickedness, and, The people against whom the LORD hath indignation for ever.
Edom sier: Vi er fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedene. Så sier hærskarenes Herre: De skal bygge, men jeg skal rive ned. De skal kalles ondskapens grenser, folket som Herren er harm på for alltid.
Though Edom says, We are impoverished, but we will return and build the desolate places; thus says the LORD of hosts, They shall build, but I will throw down; and they shall call them, The border of wickedness, and, The people against whom the LORD has indignation forever.
Whereas Edom saith, We are impoverished, but we will return and build the desolate places; thus saith the LORD of hosts, They shall build, but I will throw down; and they shall call them, The border of wickedness, and, The people against whom the LORD hath indignation for ever.
Mens Edom sier, "Vi er blitt slått ned, men vi vil vende tilbake og bygge de øde stedene;" slik sier Herren, hærskarenes Gud, "De skal bygge, men jeg vil rive ned; og folk skal kalle dem 'Det onde land', folket som Herren er vred på for alltid."
Edom sier: 'Vi har blitt ødelagt, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.' Så sier Herren over hærskaren: De kan bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles 'syndens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.
Edoms folk sier: Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp igjen de ødelagte stedene. Men slik sier Herren over hærskarene: De skal bygge opp, men jeg vil rive ned, og folk skal kalle dem for ondskapens grense og det folket Herren er vred på for alltid.
Selv om Edom sier, Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedsene, så sier Herren over hærskarene: De kan bygge, men jeg vil rive ned, og de vil kalles ondskapens land og folket som Herren alltid er harm på.
Whereas Edom saith, We are beaten down, but we will return and build the waste places; thus saith Jehovah of hosts, They shall build, but I will throw down; and men shall call them The border of wickedness, and The people against whom Jehovah hath indignation for ever.
Whereas Edom saith, We are impoverished, but we will return and build the desolate places; thus saith the LORD of hosts, They shall build, but I will throw down; and they shall call them, The border of wickedness, and, The people against whom the LORD hath indignation for ever.
And though Edom sayde: well, we are destroyed, we wil go buylde vp agayne the places that be waisted: yet (sayeth ye LORDE of hoostes) what they buylded, that brake I downe: so that it was called a cursed londe, and a people, whom the LORDE hath euer bene angrie withall.
Though Edom say, wee are impouerished, but we will returne and build the desolate places, yet sayeth the Lorde of hostes, they shall builde, but I will destroy it, and they shall call them, The border of wickednes, and the people, with whome the Lord is angrie for euer.
Though Edom say, We are impouerished, but we wil returne and builde the desolate places: yet saith the Lorde of hoastes, They shal builde, but I wil destroy: & they shal cal them, The border of wickednes, & the people with whom the Lorde is angry for euer.
Whereas Edom saith, We are impoverished, but we will return and build the desolate places; thus saith the LORD of hosts, They shall build, but I will throw down; and they shall call them, The border of wickedness, and, The people against whom the LORD hath indignation for ever.
Whereas Edom says, "We are beaten down, but we will return and build the waste places;" thus says Yahweh of Hosts, "They shall build, but I will throw down; and men will call them 'The Wicked Land,' even the people against whom Yahweh shows wrath forever."
Because Edom saith, `We have been made poor, And we turn back and we build the wastes,' Thus said Jehovah of Hosts: They do build, and I do destroy, And `men' have called to them, `O region of wickedness,' `O people whom Jehovah defied to the age.'
Whereas Edom saith, We are beaten down, but we will return and build the waste places; thus saith Jehovah of hosts, They shall build, but I will throw down; and men shall call them The border of wickedness, and The people against whom Jehovah hath indignation for ever.
Whereas Edom saith, We are beaten down, but we will return and build the waste places; thus saith Jehovah of hosts, They shall build, but I will throw down; and men shall call them The border of wickedness, and The people against whom Jehovah hath indignation for ever.
Though Edom says, We are crushed down but we will come back, building up the waste places; this is what the Lord of armies has said: They may put up buildings, but I will have them pulled down; and they will be named The land of evil-doing, and The people against whom the Lord keeps his wrath for ever.
Whereas Edom says, "We are beaten down, but we will return and build the waste places;" thus says Yahweh of Armies, "They shall build, but I will throw down; and men will call them 'The Wicked Land,' even the people against whom Yahweh shows wrath forever."
Edom says,“Though we are devastated, we will once again build the ruined places.” So the LORD of Heaven’s Armies responds,“They indeed may build, but I will overthrow. They will be known as the land of evil, the people with whom the LORD is permanently displeased.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid.
12Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
17Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne.
3Men Esau hatet jeg; jeg gjorde fjellene hans til ødemark og arvelandet hans til boliger for ørkenens sjakaler.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom handlet i hevn mot Judas hus og pådro seg stor skyld ved å ta hevn på dem,
13derfor, så sier Herren Gud: Jeg rekker ut hånden mot Edom og utrydder fra det både mennesker og dyr. Jeg gjør landet til ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet.
14Jeg legger min hevn over Edom i hendene på mitt folk Israel. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise i Edom og forstand fra Esaus fjell?
9Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.
5Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: «Stor er Herren også utenfor Israels grenser.»
1Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: En melding har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss mot det til krig!»
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet.
25Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg rekker min hånd ut mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et brent fjell.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
15Men med stor vrede er jeg vred på de sorgløse folkeslagene; jeg var bare lite vred, men de gjorde ulykken verre.
16Derfor sier Herren: Jeg vender tilbake til Jerusalem med miskunn; mitt hus skal bygges der, sier Herren, Allhærs Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.
7Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
11Den dagen reiser jeg opp Davids falne hytte; jeg murer igjen bruddene og reiser hans ruiner. Jeg bygger den opp som i gamle dager.
12så de kan ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette.
18Jakobs hus skal være ild, Josefs hus en flamme, men Esaus hus halm. De skal sette fyr på dem og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus. For Herren har talt.
4De skal bygge opp igjen eldgamle ruiner, gjenreise tidligere ødeplasser og fornye de ødelagte byene, som har ligget øde gjennom slekt etter slekt.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
13Se, jeg kommer over deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss, og hvem vil gå inn i våre boliger?
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, bryter jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp — hele landet.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
5Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som gav mitt land til seg som eiendom med hjertets glede og sjelens forakt, for å gjøre dets beiteland til rov.
15Slik du gledet deg over arven til Israels hus fordi den ble lagt øde, slik vil jeg gjøre med deg: Ødemark skal du bli, Se’ir-fjellet, og hele Edom – alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
10Herren reiser opp Rezins motstandere mot dem, og han egger opp fiendene deres.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra deres land, og også Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
7Om Edom. Så sier Herren, Allhærs Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådet borte fra de kloke? Er deres visdom råtnet bort?
8Flykt, vend dere, slå dere ned i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tid jeg straffer ham.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om Judas kongers hus, som er revet ned for å stå imot beleiringsvollene og sverdet:
20Derfor, hør Herrens råd som han har rådd mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot dem som bor i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem bort, ja, han gjør deres bosted øde over dem.
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha behag i det og bli æret, sier Herren.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9Hennes bekker blir til bek, og støvet hennes til svovel; landet blir til brennende bek.
14Og det skal sies: Bygg opp, bygg opp! Rydd veien! Fjern snublesteinen fra mitt folks vei!
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
12Ve den som bygger en by på blod og grunnlegger en by med urett.
18Edom blir hans eiendom, Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom; men Israel gjør storverk.