Jeremia 49:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Om Edom. Så sier Herren, Allhærs Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådet borte fra de kloke? Er deres visdom råtnet bort?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 36:11 : 11 Elifas’ sønner var Teman, Omar, Sefå, Ga’tam og Kenas.
  • 1 Mos 36:15 : 15 Dette er høvdingene blant Esaus sønner. Sønner av Elifas, Esaus førstefødte: høvding Teman, høvding Omar, høvding Sefå, høvding Kenas,
  • Jer 25:21 : 21 Edom, Moab og ammonittene,
  • Jer 49:20 : 20 Derfor, hør Herrens råd som han har rådd mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot dem som bor i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem bort, ja, han gjør deres bosted øde over dem.
  • Amos 1:11-12 : 11 Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid. 12 Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.
  • 1 Mos 25:30 : 30 Esau sa til Jakob: «La meg få sluke noe av det røde, det røde der, for jeg er helt utmattet!» Derfor fikk han navnet Edom.
  • Esek 25:12-14 : 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom handlet i hevn mot Judas hus og pådro seg stor skyld ved å ta hevn på dem, 13 derfor, så sier Herren Gud: Jeg rekker ut hånden mot Edom og utrydder fra det både mennesker og dyr. Jeg gjør landet til ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet. 14 Jeg legger min hevn over Edom i hendene på mitt folk Israel. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
  • Job 2:11 : 11 Da fikk Jobs tre venner høre om all ulykken som hadde rammet ham, og de kom, hver fra sitt sted: Elifas temanitten, Bildad sjuhitten og Sofar naamatitten. De ble enige om å møtes for å vise ham medfølelse og trøste ham.
  • Job 4:1 : 1 Temanitten Elifas tok til orde og sa:
  • Job 5:12-14 : 12 Han gjør de listiges planer til intet, så deres hender ikke lykkes. 13 Han fanger de vise i deres list, og rådet til de svikefulle blir styrtet. 14 Om dagen møter de mørke, og midt på dagen famler de som om det var natt.
  • Sal 83:4-9 : 4 Mot ditt folk legger de listige planer; de rådslår mot dem du verner. 5 De sier: Kom, la oss utslette dem som folk, så navnet Israel ikke lenger blir husket. 6 For med ett hjerte har de rådslått; mot deg har de sluttet en pakt. 7 Edoms telt og Ismaelittene, Moab og Hagrittene, 8 Gebal og Ammon og Amalek, Filisterland sammen med dem som bor i Tyr. 9 Også Assur har sluttet seg til dem; de er blitt en støtte for Lots sønner. Sela. 10 Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera og Jabin ved bekken Kisjon;
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
  • Jes 19:11-13 : 11 Bare dårer er Zoans fyrster! Faraos vise rådgivere har fått dårskap til råd. Hvordan kan dere si til farao: «Jeg er sønn av vise, sønn av konger fra gammel tid»? 12 Hvor er da dine vise menn? La dem fortelle deg og gjøre kjent hva Herren over hærskarene har planlagt mot Egypt. 13 Zoans fyrster har vist seg som dårer, Memfis’ fyrster er blitt forført. De har ført Egypt vill, hjørnesteinen for hennes stammer.
  • Jes 29:14 : 14 derfor, se, vil jeg fortsatt gjøre underfulle gjerninger mot dette folket – under over under. De vises visdom går til grunne, og de forstandiges innsikt blir skjult.
  • Jes 34:1-9 : 1 Kom nær, folkeslag, for å høre! Gi akt, alle folk! La jorden høre og alt som fyller den, jordkretsen og alle som bor der. 2 For Herrens vrede er over alle folkeslag, hans harme over hele deres hær. Han har viet dem til utslettelse og gitt dem over til slakt. 3 De falne deres blir kastet ut, stanken stiger fra likene deres, og fjellene smelter bort av blodet deres. 4 Hele himmelens hær oppløses, himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele deres hær visner bort som et blad visner på vintreet, som vissent løv fra fikentreet. 5 For mitt sverd har drukket seg fullt i himmelen. Se, det faller ned over Edom, over folket jeg har viet til bannet, til dom. 6 Herrens sverd er fullt av blod, mettet av fett, av blodet av lam og bukker, av fettet av værenes nyrer. For Herren har et slaktoffer i Bosra og en stor slakt i Edoms land. 7 Villokser faller sammen med dem, og okser sammen med de veldige. Deres land blir gjennomtrukket av blod, og jorden deres blir gjødslet med fett. 8 For det er dagen for Herrens hevn, et år for gjengjeldelse for Sions sak. 9 Hennes bekker blir til bek, og støvet hennes til svovel; landet blir til brennende bek. 10 Den slukkes ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp til evig tid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen går gjennom den, for evig og alltid. 11 Pelikan og pinnsvin tar den i eie; ugle og ravn skal bo der. Han spenner ut over den målesnor for øde og lodd for tomhet. 12 Hennes stormenn – der er det ikke noe kongedømme å kalle fram; alle hennes fyrster er blitt til intet. 13 I hennes borger skyter det opp torner, brennesle og tistel i hennes festninger. Den blir en bolig for sjakaler, et tilhold for strutsehunner. 14 Ørkendyr møter villdyr, og bukken roper til sin make. Ja, der slår Lilith seg til ro og finner seg et hvilested. 15 Der bygger uglen rede, legger egg, klekker dem og ruger over dem i skyggen sin. Ja, der samles glenter, hver med sin make. 16 Søk i Herrens bok og les: Ikke én av disse skal mangle, ingen skal være uten sin make. For hans munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem. 17 Han har kastet lodd for dem; med målesnoren har hans hånd delt det ut til dem. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er han som kommer fra Edom, med rødfargede klær fra Bosra? Han som er majestetisk i sin drakt, som skrider fram i sin store kraft? – Det er jeg som taler i rettferd, mektig til å frelse. 2 Hvorfor er drakten din rød, og klærne dine som hos en som tråkker i vinpressen? 3 Vinpressen har jeg tråkket alene, av folkene var ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet dem i min harme. Deres blod sprutet på mine klær, og hele min drakt tilsølte jeg. 4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og mine gjenløstes år var kommet. 5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg var forferdet, for det var ingen som støttet. Da gav min egen arm meg frelse, og min harme var det som støttet meg. 6 Jeg tråkket folkene ned i min vrede, jeg gjorde dem drukne i min harme og lot deres blod renne ned på jorden.
  • Jer 18:18 : 18 De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven blir ikke borte fra presten, heller ikke råd fra den vise eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noe av det han sier.
  • Jer 25:9 : 9 se, jeg sender bud og henter alle slektene fra nord, sier Herren, og min tjener Nebukadnesar, kongen av Babylon. Jeg lar dem komme over dette landet og dets innbyggere og over alle folkeslagene rundt. Jeg legger dem under bann, gjør dem til øde, til spott og til evige ruiner.
  • Esek 35:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Se’ir-fjellet og profeter mot det. 3 Du skal si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Se’ir-fjellet. Jeg rekker ut hånden mot deg og gjør deg til ødemark og ruin. 4 Byene dine gjør jeg til ruiner, og du skal bli til ødemark. Da skal du kjenne at jeg er Herren. 5 Du har båret et evig hat og overga israelittene til sverdet da ulykken rammet dem, ved tiden for det endelige oppgjøret for skyld. 6 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg overgir deg til blodsutgytelse, og blod skal jage deg. Fordi du ikke hatet blod, skal blod jage deg. 7 Jeg gjør Se’ir-fjellet til ødemark og ruin; jeg utrydder fra det både den som går gjennom og den som vender tilbake. 8 Jeg fyller fjellene hans med de drepte; på dine høydedrag, i dine daler og i alle dine raviner skal falne for sverdet falle i dem. 9 Jeg gjør deg til evige ødemarker, og byene dine skal ikke bli bebodd igjen. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 10 Fordi du sa: «De to folkene og de to landene skal bli mine, vi tar dem i eie» – selv om Herren var der. 11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg skal gjøre med deg etter din vrede og etter din sjalusi, som du viste i ditt hat mot dem. Jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg. 12 Og du skal vite at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine spottord som du sa mot Israels fjell: «De er lagt øde; de er gitt oss til å fortære.» 13 Dere har gjort dere store mot meg med munnen og hopet opp ord mot meg; jeg har hørt det. 14 Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, gjør jeg deg til ødemark. 15 Slik du gledet deg over arven til Israels hus fordi den ble lagt øde, slik vil jeg gjøre med deg: Ødemark skal du bli, Se’ir-fjellet, og hele Edom – alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
  • Dan 11:41 : 41 Han kommer også inn i det herlige landet, og mange skal falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og den fremste delen av ammonittene.
  • Joel 3:19 : 19 Egypt skal bli øde, Edom skal bli en øde ørken, på grunn av volden mot Judas barn, for de har utøst uskyldig blod i deres land.
  • 1 Mos 36:34 : 34 Jobab døde, og etter ham ble Husjam fra temanittenes land konge.
  • 4 Mos 20:14-21 : 14 Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom: «Så sier Israel, din bror: Du vet om all den motgangen som har rammet oss. 15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille. 16 Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din. 17 La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.» 18 Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.» 19 Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.» 20 Men han svarte: «Du får ikke gå gjennom.» Og Edom kom ham i møte med en stor styrke og med sterk hånd. 21 Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
  • 4 Mos 24:17-18 : 17 Jeg ser ham, men ikke nå; jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongestav reiser seg fra Israel. Han knuser Moabs tinninger og slår i stykker alle Sjets sønner. 18 Edom blir hans eiendom, Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom; men Israel gjør storverk.
  • 5 Mos 23:7 : 7 Du skal ikke søke deres fred eller deres velgang alle dine dager, til evig tid.
  • 1 Krøn 1:53 : 53 høvding Kenaz, høvding Teman, høvding Mibsar,
  • 1 Mos 27:41 : 41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med, og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, broren min.
  • 1 Mos 36:8 : 8 Slik bosatte Esau seg i Se'ir-fjellene; Esau er Edom.
  • Obad 1:1-9 : 1 Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: En melding har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss mot det til krig!» 2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet. 3 Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?» 4 Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, derfra vil jeg styrte deg ned, sier Herren. 5 Dersom tyver kom til deg, om natterøvere – hvordan er du ødelagt! – ville de ikke stjele bare det de trengte? Om druehøstere kom til deg, ville de ikke la noen etterhøst bli igjen? 6 Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt! 7 Til grensen har alle dine forbundsfeller sendt deg; de som var i fred med deg, har bedratt deg, de har seiret over deg. De som spiste ditt brød, la en felle under deg. Det finnes ingen forstand hos ham. 8 Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise i Edom og forstand fra Esaus fjell? 9 Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap. 10 For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid. 11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. 12 Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag. 13 Kom ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Se heller ikke du på hans ulykke på hans ulykkes dag. Rekk ikke hånden ut etter hans eiendeler på hans ulykkes dag. 14 Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag. 15 For Herrens dag er nær over alle folkeslag. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjerningen din skal komme tilbake på ditt eget hode. 16 For slik som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag drikke stadig; de skal drikke og sluke og bli som om de aldri hadde vært. 17 Men på Sion-fjellet skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie. 18 Jakobs hus skal være ild, Josefs hus en flamme, men Esaus hus halm. De skal sette fyr på dem og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus. For Herren har talt. 19 De i Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de i lavlandet filisternes land. De skal ta Efraims mark og Samarias mark, og Benjamin skal ta Gilead. 20 De bortførte fra denne skaren av Israels barn, de som er blant kanaaneerne helt til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta Negevs byer i eie. 21 Redningsmenn skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.
  • Hab 3:3 : 3 Gud kom fra Teman, Den hellige fra Paranfjellet. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og hans lovsang fylte jorden.
  • Mal 1:3-4 : 3 Men Esau hatet jeg; jeg gjorde fjellene hans til ødemark og arvelandet hans til boliger for ørkenens sjakaler. 4 Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
  • Rom 1:22-23 : 22 De hevdet å være vise, men ble dårer, 23 og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med bilder lik et forgjengelig menneske, og av fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    6Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt!

    7Til grensen har alle dine forbundsfeller sendt deg; de som var i fred med deg, har bedratt deg, de har seiret over deg. De som spiste ditt brød, la en felle under deg. Det finnes ingen forstand hos ham.

    8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise i Edom og forstand fra Esaus fjell?

    9Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.

    10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.

  • 79%

    16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

    17Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne.

    18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.

    19Se, som en løve som stiger opp fra Jordan-krattet mot et trygt beite, slik vil jeg brått jage ham bort derfra. Jeg utpeker den jeg vil til å herske over det. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot?

    20Derfor, hør Herrens råd som han har rådd mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot dem som bor i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem bort, ja, han gjør deres bosted øde over dem.

    21Ved lyden av deres fall skjelver jorden; ropet høres helt til Sivsjøen.

    22Se, som en ørn stiger han opp og styrter ned, han brer ut vingene sine over Bosra. Den dagen skal hjertet hos Edoms krigere være som en kvinne i barnsnød.

  • 77%

    8Flykt, vend dere, slå dere ned i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tid jeg straffer ham.

    9Kommer drueplukkere til deg, lar de ikke etterglemme? Kommer tyver om natten, ødelegger de ikke bare så mye de trenger?

    10Men jeg har blottlagt Esau, jeg har avslørt hans skjulesteder; han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er ødelagt, brødrene hans og naboene hans også; han er borte.

  • 73%

    12Så sier Herren Gud: Fordi Edom handlet i hevn mot Judas hus og pådro seg stor skyld ved å ta hevn på dem,

    13derfor, så sier Herren Gud: Jeg rekker ut hånden mot Edom og utrydder fra det både mennesker og dyr. Jeg gjør landet til ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet.

    14Jeg legger min hevn over Edom i hendene på mitt folk Israel. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.

  • 4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»

  • 9De vise blir gjort til skamme, de blir slått med skrekk og fanges. Se, Herrens ord har de forkastet; hvilken visdom har de da?

  • 71%

    11Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid.

    12Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.

  • 12Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, de har ikke lyttet til min røst og ikke fulgt den.

  • 70%

    1Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: En melding har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss mot det til krig!»

    2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet.

  • 19Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?

  • 13Har jeg da ikke lenger noen hjelp i meg, og er min evne blitt drevet bort fra meg?

  • 10Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?

  • 21Blir ikke teltsnoren deres rykket opp? De dør uten visdom.

  • 14derfor, se, vil jeg fortsatt gjøre underfulle gjerninger mot dette folket – under over under. De vises visdom går til grunne, og de forstandiges innsikt blir skjult.

  • 15Slik du gledet deg over arven til Israels hus fordi den ble lagt øde, slik vil jeg gjøre med deg: Ødemark skal du bli, Se’ir-fjellet, og hele Edom – alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.

  • 18Edom blir hans eiendom, Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom; men Israel gjør storverk.

  • 20Men visdommen – hvor kommer den fra? Hvor har innsikten sitt sted?

  • 28For de er et rådløst folk, og det er ingen innsikt i dem.

  • 19Karavaner fra Tema speider etter dem, reisefølger fra Saba håper på dem.

  • 9Gilead er min, og Manasse er min; Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min herskerstav.

  • 6Men siden vil jeg vende ammonittenes skjebne, sier Herren.

  • 7Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!

  • 15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?

  • 13Hos ham er visdom og kraft, hos ham er råd og innsikt.

  • 12Men visdommen – hvor finnes den? Hvor har innsikten sitt sted?

  • 3Hva slags råd har du gitt den som mangler visdom, og i rikt mål har du gjort sann klokskap kjent!

  • 2Men også han er vis; han fører ulykken, og sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot huset til dem som gjør ondt og mot hjelpen til dem som gjør urett.

  • 10Men vend nå tilbake, alle sammen, kom! Jeg finner ingen vis blant dere.

  • 54høvding Magdiel, høvding Iram. Dette var Edoms høvdinger.

  • 1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

  • 10Dra over til Kittims kyster og se, send bud til Kedar, legg nøye merke og se om noe slikt har hendt.

  • 9Hennes bekker blir til bek, og støvet hennes til svovel; landet blir til brennende bek.

  • 10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sandal; over Filisterlandet roper jeg ut et seiersrop.