2 Kongebok 14:10
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har gjort deg hovmodig. Nyt din ære og bli hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykken og styrter, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up: glory of it, and abide at home; for why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast certainly smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up; be honoured, and abide in thy house; and why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
It is true that you have overcome Edom and your heart is uplifted; let that glory be enough for you, and keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da ble Herren brennende harm på Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du gudene til et folk som ikke kunne frelse sitt eget folk fra din hånd?
16Mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Vil du bli slått i hjel? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
17Amasja, kongen i Juda, rådslå seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.
18Joas, Israels konge, sendte bud til Amasja, Judas konge, og lot si: Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr på marken i Libanon gikk forbi og tråkket tistelen ned.
19Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle gi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.
11Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13I Bet-Sjemesj tok Joasj, Israels konge, Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, til fange. Deretter kom han til Jerusalem og brøt ned en del av Jerusalems mur, fra Efraimporten til Hjørneporten, 400 alen.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom handlet i hevn mot Judas hus og pådro seg stor skyld ved å ta hevn på dem,
8Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.
9Amasja sa til Guds mann: Hva skal jeg da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropp? Guds mann svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, så de måtte gå tilbake til sitt sted. De ble meget vrede på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
11Amasja tok mot til seg, førte folket sitt og gikk til Saltdalen. Der slo han ti tusen av edomittene.
7Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann. Han inntok Sela i krigen og gav den navnet Jokteel, og det heter den til denne dag.
8Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
9Joasj, Israels konge, sendte da dette svaret til Amasja, Judas konge: «Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon: Gi din datter til min sønn til kone! Men et villdyr som var i Libanon, gikk forbi og tråkket tistelen ned.»
10Du har lagt skamfulle planer for ditt hus ved å utslette mange folk; du har forbrutt deg mot ditt eget liv.
7Til grensen har alle dine forbundsfeller sendt deg; de som var i fred med deg, har bedratt deg, de har seiret over deg. De som spiste ditt brød, la en felle under deg. Det finnes ingen forstand hos ham.
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise i Edom og forstand fra Esaus fjell?
9Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
12Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag.
13Kom ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Se heller ikke du på hans ulykke på hans ulykkes dag. Rekk ikke hånden ut etter hans eiendeler på hans ulykkes dag.
14Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
13Den troppen som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke skulle gå med ham i krigen, gjorde raid i byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon. De slo tre tusen av dem og tok et stort bytte.
17Edomittene kom også igjen, slo Juda og førte bort fanger.
10Og nå vil dere gjøre Juda og Jerusalem til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også stor skyld mot Herren, deres Gud?
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land,
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg kreve oppgjør for frukten av hjertets hovmod hos kongen av Assur og for den stolte glansen i øynene hans.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
11Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid.
23Joas, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joas, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til Hjørneporten, fire hundre alen.
13men har gått på Israels kongers vei og fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive hor, slik Akabs hus gjorde, og du også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
5Med din store visdom gjennom din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av rikdommen din.
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
13Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend hver mann hjem igjen, for dette er kommet fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake slik Herren hadde sagt.
10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.
15Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde, hans makt og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, står det ikke skrevet i krønikeboken for Israels konger?