2 Kongebok 14:11
Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i ansiktet ved Bet-Sjemesj i Juda.
Men Amasja nektet å lytte. Joasj, Israels konge, dro derfor opp, og de møttes i et direkte oppgjør i Bet-Semesj, som tilhørte Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
Men Amaziah ville ikke høre. Derfor gikk Jehoash, kongen av Israel, opp; og han og Amaziah, kongen av Juda, så hverandre ansikt til ansikt ved Bethshemesh, som tilhører Juda.
Men Amazja hørte ikke etter, så Joas, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesh, som tilhører Juda.
Men Amasja ville ikke lytte. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj i Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
Amaziah ville imidlertid ikke høre, og derfor drog Jehoash, kongen av Israel, opp. Han og Amaziah, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, en by som tilhørte Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
Men Amasja lyttet ikke. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes i strid, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
But Amaziah refused to listen. So Jehoash king of Israel advanced, and he and Amaziah king of Judah faced each other in battle at Beth Shemesh in Judah.
Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amazia vilde ikke høre; saa drog Joas, Israels Konge, op, og de saae (hverandres) Ansigt, han og Amazia, Judæ Konge, ved Bethsemes, som hører til Juda.
But Amaziah would not hear. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
Men Amazja ville ikke høre. Derfor drog Joash, Israels konge, opp, og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes i Juda.
But Amaziah would not listen. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah met face to face at Bethshemesh, which belongs to Judah.
But Amaziah would not hear. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Bethshemesh, which belongeth to Judah.
Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen av Juda, møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
Men Amazja ville ikke høre, og Joash, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Så dro Joasj, kongen i Israel, opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt ved Betsemesj i Juda.
Men Asarja lyttet ikke. Så Joasar, konge over Israel, dro opp, og han og Asarja, konge over Juda, møtte hverandre ved Bet-Shemesh, som er i Juda.
Howbeit Amasias consented not. Then wete Ioas the kynge of Israel vp, and they sawe one another, he and Amasias the kynge of Iuda at Beth Semes which lyeth in Iuda.
But Amaziah would not heare: therefore Iehoash King of Israel went vp: and he and Amaziah King of Iudah sawe one another in the face at Beth-shemesh which is in Iudah.
But Amaziahu would not heare: And Iehoas king of Israel went vp, and he and Amaziahu king of Iuda, sawe either other at Bethsames, which is in Iuda.
But Amaziah would not hear. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Bethshemesh, which [belongeth] to Judah.
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongs to Judah.
And Amaziah hath not hearkened, and go up doth Jehoash king of Israel, and they look one another in the face, he and Amaziah king of Judah, in Beth-Shemesh, that `is' Judah's,
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
But Amaziah gave no attention. So Jehoash, king of Israel, went up, and he and Amaziah, king of Judah, came face to face at Beth-shemesh, which is in Judah.
But Amaziah would not listen. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth Shemesh, which belongs to Judah.
But Amaziah would not heed the warning, so King Jehoash of Israel attacked. He and King Amaziah of Judah met face to face in Beth Shemesh of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Den troppen som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke skulle gå med ham i krigen, gjorde raid i byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon. De slo tre tusen av dem og tok et stort bytte.
14Da Amasja kom tilbake etter å ha slått edomittene, brakte han med seg gudene til folket i Se’ir. Han satte dem opp som sine guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
15Da ble Herren brennende harm på Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du gudene til et folk som ikke kunne frelse sitt eget folk fra din hånd?
16Mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Vil du bli slått i hjel? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
17Amasja, kongen i Juda, rådslå seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.
18Joas, Israels konge, sendte bud til Amasja, Judas konge, og lot si: Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr på marken i Libanon gikk forbi og tråkket tistelen ned.
19Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle gi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.
22Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
23Joas, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joas, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til Hjørneporten, fire hundre alen.
7Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann. Han inntok Sela i krigen og gav den navnet Jokteel, og det heter den til denne dag.
8Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
9Joasj, Israels konge, sendte da dette svaret til Amasja, Judas konge: «Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon: Gi din datter til min sønn til kone! Men et villdyr som var i Libanon, gikk forbi og tråkket tistelen ned.»
10Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13I Bet-Sjemesj tok Joasj, Israels konge, Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, til fange. Deretter kom han til Jerusalem og brøt ned en del av Jerusalems mur, fra Efraimporten til Hjørneporten, 400 alen.
15Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde, hans makt og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, står det ikke skrevet i krønikeboken for Israels konger?
12Det som ellers er å fortelle om Joasj – alt han gjorde og hans kraft, og hvordan han kjempet mot Amasja, kongen i Juda – står skrevet i krønikeboken om Israels konger.
17Etter at Joasj, sønn av Joahas, Israels konge, var død, levde Amasja, Joasjs sønn, Judas konge, i 15 år.
18Det som ellers er å fortelle om Amasja, står det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
19I Jerusalem dannet de en sammensvergelse mot ham. Han flyktet til Lakisj, men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der.
1I det andre året av Joasj, sønn av Joahas, konge i Israel, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
25Amasja, sønn av Joas, kongen i Juda, levde i femten år etter at Joas, sønn av Joahas, Israels konge, døde.
26Det som ellers er å fortelle om Amasja, både det første og det siste, står jo skrevet i boken om Judas og Israels konger.
27Fra den tid Amasja vendte seg bort fra Herren, ble det dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
8Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.
9Amasja sa til Guds mann: Hva skal jeg da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropp? Guds mann svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, så de måtte gå tilbake til sitt sted. De ble meget vrede på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
11Amasja tok mot til seg, førte folket sitt og gikk til Saltdalen. Der slo han ti tusen av edomittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har rottet seg sammen mot deg midt i Israels hus; landet tåler ikke alle ordene hans.
21Hans tjenere reiste seg, dannet en sammensvergelse og slo Joas i hjel i Millo-huset, ved nedgangen til Silla.
22Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg setter mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
13Efraims sjalusi skal forsvinne, og Judas fiender skal bli utryddet. Efraim skal ikke være misunnelig på Juda, og Juda skal ikke være fiendtlig mot Efraim.
17Penger fra skyldoffer og fra syndoffer ble ikke brakt inn i Herrens hus; de tilfalt prestene.
18På den tiden dro Hasael, kongen av Aram, opp og angrep Gat; han inntok byen. Deretter satte Hasael kursen for å dra opp mot Jerusalem.
27Om hans sønner, om de mange utsagnene mot ham og om gjenreisningen av Guds hus, se, det er skrevet i utlegningen til Kongeboken. Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
12Da sa Amasja til Amos: Seer, gå, flykt til Juda! Spis ditt brød der, og der kan du profetere.
13Men i Betel må du ikke fortsette å profetere mer; for dette er kongens helligdom og rikets tempel.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å se til Joram, sønn av Ahab, i Jisreel, for han var syk.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
6Da vendte Joram tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene som de hadde påført ham ved Ramot, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, for han var syk.
12Da sto noen menn av Efraims overhoder fram – Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai – mot dem som kom fra hæren.
15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
25Joasj, Joahases sønn, tok tilbake byene fra Ben-Hadad, Hasaels sønn, som han hadde tatt fra Joahas, hans far, i krigen. Tre ganger slo Joasj ham, og han tok Israels byer tilbake.