1 Kongebok 22:29
Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
Israels konge og Josjafat, Judas konge, drog opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.
Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, drog opp mot Ramot i Gilead.
Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramoth-Gilead.
Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
Israels konge og Josjafat, Juda konge, dro opp til Ramot i Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat, king of Judah, went up to Ramoth Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
Saa drog Israels Konge og Josaphat, Judæ Konge, op til Ramoth i Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramothgilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramothgilead.
Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.
Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramothgilead.
So the kynge of Israel and Iosaphat ye kynge of Iuda wente vp vnto Ramoth in Gilead.
So the King of Israel and Iehoshaphat the King of Iudah went vp to Ramoth Gilead.
And so the king of Israel, and Iehosaphat the king of Iuda, went vp to Ramoth in Gilead.
¶ So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramothgilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
And the king of Israel goeth up, and Jehoshaphat king of Judah, to Ramoth-Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat, the king of Judah, went up to Ramoth-gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth Gilead.
The king of Israel and King Jehoshaphat of Judah attacked Ramoth Gilead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
32Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra ham.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
5Han fulgte også deres råd og dro ut sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
6Da vendte Joram tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene som de hadde påført ham ved Ramot, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, for han var syk.
28Han dro med Joram, sønn av Ahab, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å se til Joram, sønn av Ahab, i Jisreel, for han var syk.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
6Den dagen drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal lykkes! Herren vil gi det i kongens hånd.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongesønnen,
4Den unge mannen, profeten, gikk da til Ramot i Gilead.
15Da vant han hjertet til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
21Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.
14Slik dannet Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, en sammensvergelse mot Joram. Joram holdt vakt i Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å la seg lege i Jisre’el for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere er enige med meg, la ingen flyktning slippe ut av byen for å gå og melde det i Jisre’el.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisre’el, for Joram lå der, og Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å se til Joram.
21Da sa Joram: Spenn for! De spente for hans vogn. Og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på jordstykket til Nabot jisreelitten.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
1Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
11Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
51Josjafat gikk til hvile hos fedrene sine og ble begravet sammen med fedrene sine i Davids by, hans far Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
41Josjafat, sønn av Asa, ble konge i Juda i Akabs fjerde regjeringsår, kongen i Israel.
16I det femte året av Joram, sønn av Ahab, Israels konge, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda.