2 Krønikebok 25:21
Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.
Da dro Joas, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Joasj, Israels konge, dro da opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, i Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
Så dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, målte krefter ved Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
Joasj, kongen i Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh, i Juda.
Så drog Joash, Israels konge, opp; og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Så dro Joash, kongen av Israel opp; og de så hverandre i ansiktet, både han og Amaziah, kongen av Juda, på Bethshemesh, som tilhører Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og han og Amasja, Juda konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
Joash, Israels konge, dro opp, og han og Amaziah, Juda-kongen, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, som tilhører Juda.
Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
Joasj, Israels konge, dro opp, og han og Amazja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
So Joash king of Israel went up and he and Amaziah king of Judah faced each other at Beth Shemesh in Judah.
Så dro Joasj, Israels konge, opp og de møtte hverandre ansikt til ansikt, han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som hørte til Juda.
Saa drog Joas, Israels Konge, op, og de saae (hverandres) Ansigt, han og Amazia, Judæ Konge, ved Beth-Semes, som hører til Juda.
So Joash the king of Israel went up; and they saw one another in the face, both he and Amaziah king of Judah, at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
Så dro Joasj, Israels konge, ut, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
So Joash the king of Israel went up, and they saw one another in the face, both he and Amaziah king of Judah, at Bethshemesh, which belongs to Judah.
So Joash the king of Israel went up; and they saw one another in the face, both he and Amaziah king of Judah, at Bethshemesh, which belongeth to Judah.
Så drog Joasj, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-semes, som hører til Juda.
Så drog Joasj, kongen av Israel, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, i Bet-Shemesh, som tilhører Juda.
Så dro Joasj, kongen av Israel, opp, og han og Amasja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Så dro Joash, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Sjemesh i Juda.
Then wente Ioas the kynge of Israel vp, & they sawe one another, he and Amasias the kynge of Iuda, at Beth Semes which lyeth in Iuda.
So Ioash the King of Israel went vp: and he, and Amaziah King of Iudah saw one another in the face at Bethshemesh, which is in Iudah.
And so Ioas the king of Israel came vp, and they sawe either other both he and Amaziahu king of Iuda, at Bethsames which is in Iuda.
So Joash the king of Israel went up; and they saw one another in the face, [both] he and Amaziah king of Judah, at Bethshemesh, which [belongeth] to Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongs to Judah.
and go up doth Joash king of Israel, and they look one another in the face, he and Amaziah king of Judah, in Beth-Shemesh, that `is' Judah's,
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
And so Joash, king of Israel, went up; and he and Amaziah, king of Judah, came face to face at Beth-shemesh in Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth Shemesh, which belongs to Judah.
So King Joash of Israel attacked. He and King Amaziah of Judah faced each other on the battlefield in Beth Shemesh of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
9Joasj, Israels konge, sendte da dette svaret til Amasja, Judas konge: «Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon: Gi din datter til min sønn til kone! Men et villdyr som var i Libanon, gikk forbi og tråkket tistelen ned.»
10Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
11Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13I Bet-Sjemesj tok Joasj, Israels konge, Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, til fange. Deretter kom han til Jerusalem og brøt ned en del av Jerusalems mur, fra Efraimporten til Hjørneporten, 400 alen.
17Amasja, kongen i Juda, rådslå seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.
18Joas, Israels konge, sendte bud til Amasja, Judas konge, og lot si: Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr på marken i Libanon gikk forbi og tråkket tistelen ned.
19Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle gi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
22Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
23Joas, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joas, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til Hjørneporten, fire hundre alen.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
25Amasja, sønn av Joas, kongen i Juda, levde i femten år etter at Joas, sønn av Joahas, Israels konge, døde.
26Det som ellers er å fortelle om Amasja, både det første og det siste, står jo skrevet i boken om Judas og Israels konger.
27Fra den tid Amasja vendte seg bort fra Herren, ble det dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
12Det som ellers er å fortelle om Joasj – alt han gjorde og hans kraft, og hvordan han kjempet mot Amasja, kongen i Juda – står skrevet i krønikeboken om Israels konger.
13Joasj la seg til hvile hos fedrene sine, og Jeroboam satte seg på tronen hans. Joasj ble begravd i Samaria sammen med Israels konger.
15Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde, hans makt og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, står det ikke skrevet i krønikeboken for Israels konger?
1I det andre året av Joasj, sønn av Joahas, konge i Israel, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
21Hans tjenere reiste seg, dannet en sammensvergelse og slo Joas i hjel i Millo-huset, ved nedgangen til Silla.
13Den troppen som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke skulle gå med ham i krigen, gjorde raid i byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon. De slo tre tusen av dem og tok et stort bytte.
14Da Amasja kom tilbake etter å ha slått edomittene, brakte han med seg gudene til folket i Se’ir. Han satte dem opp som sine guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
15Da ble Herren brennende harm på Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du gudene til et folk som ikke kunne frelse sitt eget folk fra din hånd?
17Etter at Joasj, sønn av Joahas, Israels konge, var død, levde Amasja, Joasjs sønn, Judas konge, i 15 år.
18Det som ellers er å fortelle om Amasja, står det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
8Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.
9Amasja sa til Guds mann: Hva skal jeg da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropp? Guds mann svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, så de måtte gå tilbake til sitt sted. De ble meget vrede på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
11Amasja tok mot til seg, førte folket sitt og gikk til Saltdalen. Der slo han ti tusen av edomittene.
25Joasj, Joahases sønn, tok tilbake byene fra Ben-Hadad, Hasaels sønn, som han hadde tatt fra Joahas, hans far, i krigen. Tre ganger slo Joasj ham, og han tok Israels byer tilbake.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
15Da vant han hjertet til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
21Edom, Moab og ammonittene,
5Han fulgte også deres råd og dro ut sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
6Da vendte Joram tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene som de hadde påført ham ved Ramot, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, for han var syk.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å se til Joram, sønn av Ahab, i Jisreel, for han var syk.
24Selv om de kom med en liten flokk menn, gav Herren en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Over Joas fullbyrdet de straffedommer.
21Da sa Joram: Spenn for! De spente for hans vogn. Og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på jordstykket til Nabot jisreelitten.
27Om hans sønner, om de mange utsagnene mot ham og om gjenreisningen av Guds hus, se, det er skrevet i utlegningen til Kongeboken. Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
22Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.
21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har rottet seg sammen mot deg midt i Israels hus; landet tåler ikke alle ordene hans.