1 Kongebok 22:44

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:2 : 2 I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
  • 2 Kong 8:18 : 18 Han vandret i Israels kongers spor, slik Ahabs hus hadde gjort, for han hadde Ahabs datter til kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
  • 2 Krøn 21:6 : 6 Han fulgte veien til Israels konger, slik Akabs hus hadde gjort; for Akabs datter var hans kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
  • 2 Kor 6:14 : 14 Dra ikke i fremmed åk sammen med dem som ikke tror. For hvilken samhørighet har rettferdighet og lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lyset med mørket?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.

    3Men det finnes likevel noe godt hos deg: Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og vendt hjertet ditt til å søke Gud.

  • 77%

    1I tre år var det ikke krig mellom Aram og Israel.

    2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.

  • 45Josjafat sluttet fred med Israels konge.

  • 77%

    29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.

    30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.

  • 29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.

    30Josjafats kongedømme hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.

  • 76%

    1Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han knyttet slektskap med Akab ved ekteskap.

    2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.

    3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.

    4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.

  • 10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 41Josjafat, sønn av Asa, ble konge i Juda i Akabs fjerde regjeringsår, kongen i Israel.

  • 1Josjafat, sønnen hans, ble konge i hans sted, og han gjorde seg sterk mot Israel.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.

    30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.

    31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.

    32Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 74%

    4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.

    5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.

  • 43Han fulgte i alt den veien som hans far Asa hadde gått. Han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.

  • 73%

    3Herren var med Josjafat, for han gikk på de første veiene til sin far David og søkte ikke baalene.

    4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.

    5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda ga Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.

  • 73%

    32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.

    33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra ham.

  • 12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 34Det som ellers er å fortelle om Josjafat, fra først til sist, står skrevet i Jehu, Hananis sønns krønike, som er tatt med i boken om Israels konger.

    35Senere sluttet Josjafat, Juda-kongen, forbund med Akasja, Israels konge; han handlet ugudelig i det han gjorde.

  • 71%

    49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.

    50Da sa Ahasja, sønn av Akab, til Josjafat: La mine tjenere dra sammen med dine tjenere i skipene! Men Josjafat ville ikke.

    51Josjafat gikk til hvile hos fedrene sine og ble begravet sammen med fedrene sine i Davids by, hans far Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.

  • 32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

  • 22Så snart Joram så Jehu, sa han: Er alt vel, Jehu? Han svarte: Hvordan kan det være vel så lenge din mor Jesabels horerier og mange trolldommer fortsetter?

  • 5Han fulgte også deres råd og dro ut sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.

  • 1Josjafat gikk til hvile hos sine fedre og ble begravet sammen med dem i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.

  • 6Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med mur og tårn, porter og bommer, så lenge landet ennå ligger foran oss. For vi har søkt Herren vår Gud; ja, vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. De bygde, og de hadde framgang.

  • 9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.

  • 19Og det var ikke krig før det trettifemte året av Asas regjeringstid.

  • 15Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde, hans makt og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, står det ikke skrevet i krønikeboken for Israels konger?

  • 16I det femte året av Joram, sønn av Ahab, Israels konge, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda.

  • 12Han talte tre tusen ordspråk, og sangene hans var tusen og fem.

  • 19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.