2 Krønikebok 18:1
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han knyttet slektskap med Akab ved ekteskap.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han knyttet slektskap med Akab ved ekteskap.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk slektskap med Akab.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han allierte seg med Akab ved ekteskap.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han ble svåger med Akab.
Jehosafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg med Akab.
Nå hadde Josafat rikdom og ære i overflod, og han inngikk en allianse med Akab.
Jehosjafat hadde stor rikdom og ære, og inngikk en allianse med Ahab.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk ekteskap med Akabs familie.
Jehoshafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg inn i Akabs familie.
Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod, og han knyttet familiebånd med Ahab.
Jehoshaphat hadde rikelig med rikdom og ære, og han knyttet bånd med Ahab.
Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod, og han knyttet familiebånd med Ahab.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk en slektsallianse med Akab.
Jehoshaphat had great wealth and honor, and he allied himself by marriage with Ahab.
Jehoshafat hadde store rikdommer og ære, og han inngikk en slektsforbindelse med Akab.
Og Josaphat havde Rigdom og Ære i Mangfoldighed, og han gjorde Svogerskab med Achab.
Now Jehoshaphat had riches and honour in abundance, and joined affinity with Ahab.
Nå hadde Josjafat rikelig med rikdom og ære, og allierte seg med Akab.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance, and allied himself with Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honour in abundance, and joined affinity with Ahab.
Nå hadde Josafat rikdom og ære i overflod; og han allierte seg med Ahab.
Jehoshafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk ekteskapelig allianse med Ahab.
Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod; og han inngikk allianse med Akab.
Nå hadde Josjafat stor rikdom og ære, og hans sønn var gift med datteren til Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honour in abundance, and joined affinity with Ahab.
And Iosaphat had greate riches and worshippe, and made frendshippe wt Achab.
And Iehoshaphat had riches and honour in abundance, but he was ioyned in affinitie with Ahab.
And Iehosaphat had aboudaunce of richesse and honour, and ioyned affinitie with Ahab.
¶ Now Jehoshaphat had riches and honour in abundance, and joined affinity with Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
And Jehoshaphat hath riches and honour in abundance, and joineth affinity to Ahab,
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
Now Jehoshaphat had great wealth and honour, and his son was married to Ahab's daughter.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
Jehoshaphat Allies with Ahab Jehoshaphat was very wealthy and greatly respected. He made an alliance by marriage with Ahab,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
3Herren var med Josjafat, for han gikk på de første veiene til sin far David og søkte ikke baalene.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.
5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda ga Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
45Josjafat sluttet fred med Israels konge.
35Senere sluttet Josjafat, Juda-kongen, forbund med Akasja, Israels konge; han handlet ugudelig i det han gjorde.
36Han allierte seg med ham for å bygge skip som skulle fare til Tarsis. De bygde skip i Esjon-Geber.
37Da profeterte Elieser, sønn av Dodavahu, fra Maresja, mot Josjafat og sa: «Fordi du har sluttet deg til Akasja, har Herren brutt ned det du har gjort.» Skipene ble da knust, så de ikke kunne dra til Tarsis.
10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
11Også filisterne kom med gaver til Josjafat og med sølv som tributt. Araberne kom også til ham med småfe: 7 700 værer og 7 700 bukker.
12Josjafat ble stadig mektigere. Han bygde festninger og lagerbyer i Juda.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
40Akab gikk til hvile hos fedrene sine, og hans sønn Ahasja ble konge etter ham.
41Josjafat, sønn av Asa, ble konge i Juda i Akabs fjerde regjeringsår, kongen i Israel.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.
50Da sa Ahasja, sønn av Akab, til Josjafat: La mine tjenere dra sammen med dine tjenere i skipene! Men Josjafat ville ikke.
51Josjafat gikk til hvile hos fedrene sine og ble begravet sammen med fedrene sine i Davids by, hans far Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
1Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
5Han fulgte også deres råd og dro ut sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
1Josjafat, sønnen hans, ble konge i hans sted, og han gjorde seg sterk mot Israel.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1Josjafat gikk til hvile hos sine fedre og ble begravet sammen med dem i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
16I det femte året av Joram, sønn av Ahab, Israels konge, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda.
27Han vandret i Ahabs hus’ spor og gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Ahabs hus, for han var svigersønn i Ahabs hus.
28Han dro med Joram, sønn av Ahab, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å se til Joram, sønn av Ahab, i Jisreel, for han var syk.
1Etter dette hendte det at Nabot fra Jisreel hadde en vingård i Jisreel, ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.
7Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
31Det var for lite for ham å følge Jeroboam, Nebats sønns, synder; han tok til kone Jesabel, datter av Etbaal, kongen over sidonerne. Så gikk han bort og tjente Baal og tilba ham.
18På den tiden dro Hasael, kongen av Aram, opp og angrep Gat; han inntok byen. Deretter satte Hasael kursen for å dra opp mot Jerusalem.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
1Joram, sønn av Ahab, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats, kongen i Juda, attende regjeringsår; han regjerte i tolv år.
18Han vandret i Israels kongers spor, slik Ahabs hus hadde gjort, for han hadde Ahabs datter til kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
6Han fulgte veien til Israels konger, slik Akabs hus hadde gjort; for Akabs datter var hans kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted, for troppen som kom med araberne til leiren, hadde drept alle de eldre sønnene. Slik ble Ahasja, Jorams sønn, konge i Juda.
14Slik dannet Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, en sammensvergelse mot Joram. Joram holdt vakt i Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.
17Amasja, kongen i Juda, rådslå seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.
25I det tolvte året av Joram, sønn av Ahab, Israels konge, ble Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisre’el, for Joram lå der, og Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å se til Joram.
13men har gått på Israels kongers vei og fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive hor, slik Akabs hus gjorde, og du også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,
29I det ellevte året Joram, Ahabs sønn, regjerte, ble Ahasja konge over Juda.